Oslo-songar

Øystein Aurlien

Jan Erik Vold skrev 20. september, i sin hyllest til Lillebjørn Nilsen, Ole Paus, Alf Cranner, Kari Svendsen og flere, at Oslo by er fattig på sanger. Jeg er enig i hyllesten. Den er viktig og fortjent. Og «Tanta til Beate» er en flott hyllest til Oslo, kanskje en av de flotteste.

Men Vold tar feil om at Oslo er fattig på sanger. Tvert imot. Oslo er ufattelig rik på sanger – rikere enn de fleste er klar over.

I åtte år har jeg samlet på Oslo-sanger. Det begynte i det små, men har tatt av langt utover mine villeste tanker. I skrivende stund har jeg og noen andre samlet 1630 sanger om Oslo på Wikipedia-listen «Liste over Oslosanger».

Det jeg har oppdaget, er alle de nyere sangene som hyller byen, som hyller de mange stedene og områdene i denne flotte byen. Alt fra Lysakerelva til Grønlia, fra Maridalen til Hvervenbukta, Groruddalen og Frogner. Det finnes en sang om ethvert sted i byen vi alle er så glade i.

Jeg har slitt med å velge én sang som den beste, som best beskriver den levende og flotte byen vår. Det greier jeg bare ikke.

Noe av det flotteste med å samle på Oslo-sanger er å oppdage den kjærligheten så mange har, også nyere artister som Kaja Gunnufsen og Jonas Benyoub.

Men siden jeg anser Jan Erik Vold som en fremragende dikter og rapartist, har jeg lyst til å løfte frem en sang som hyller både Lillebjørn, Jokke og Rudolf. «Nilsen» av Tommy Tee og Don Martin er en av de flotteste Oslo-sangene jeg vet om.

Øystein Aurlien er bylivsutviklar og Oslo-song-samlar.

Nilsen

Tunge skyer over sentrum som om Tor styrer
Boka om Oslo er fortellinga om to byer
Som om historia til hovedstaden var Charles Dickens
Hvis du lurer på hvem jeg repper, det er klart hvilken
Jeg er fra Oslo Øst, det har du kanskje skjønt
Det er mitt univers
Passet er oransje og grønt
Grønlandsleiret er hovedgata i byen min
Jeg er en groruddøl som nettopp flytta lenger inn
Vi leker ikke Queensbridge eller South Bronx
Men vi har mer enn et par apekatter iblant oss
Selv i en rolig by som Oslo skjer det mye fucka
Grønland blir gentrifisert som Grünerløkka
Og de som bodde der nettopp blir pressa lenger ut
Å bytte Aker ut mot Ahus, det var sjukehus
Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen
Rudolf, Lillebjørn, Joachim, velg hvilke

Så kan du høre byen puste inn
Du finner meg med lua ned i øya bak i bussen din
Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Halvard
Gamlebyen, Grorud, Aker, Alna
Og de hører på meg overalt
Holmlia til Haugenstua, hele byen kant til kant
Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen
Så la meg sende ut en hilsen
Du finner meg på linje 2 mot Ellingsrud
Går av på Furuset Senter hvor gutta henger ut

Jeg er med folk som alltid gjør noe, har noe tull på ferde
Møt meg på Tøyenbadet, sommernatt med hull i gjerdet

Det er sjelden noe er lenger vekk enn telefon’
Det er alltid noen som kjenner noen som kjenner noen
Av alle storbyer i verden er nok Oslo minst
Det er her jeg føler meg hjemme, det her er byen min
Gutta mine er fra overalt i hele sjappa
Fra gutt til mann på disse veiene og nå blitt pappa
Oslo er blanda av alle typer folk som lever her
Og nettopp denne blandinga gjør byen min til det den er
Du finner meg i Torggata på nattestid
Jeg loker rundt i Gamlebyen i hatten min
Jeg fant prinsessa mi blant Haugenstuas blokker, vil’kke
Flytte herfra selv om dem tilbyr meg halve kongerike

(Vi trykker første delen av songteksten.)