Mørklegging av taterland

Dag og Tid publiserte 25. juni Mona Mørks anmeldelse av utstillinga Taterlandet ved Nitja senter for samtidskunst. Selv om hun anbefaler utstillinga, har hun forbløffende lite å si om arbeidene til det tosifrede antallet kunstnere og håndverkere av romanifolket/taterne som er representert.

Til gjengjeld får vi høre at franske Édouard Manet (1832–1883) var «ein radikal målar i samtida» som «ville bryte ned fasadar og dobbeltmoral». Jeg tviler på at noen vil være uenig i dette.

Når Mørk likevel rykker ut for å forsvare Manet, er det fordi hun mener at den franske mesteren blir forulempet i Taterlandet, der han er representert gjennom en virtuos fargeakvatint utført i 1929 av Jacques Villon, som fortolker Manets maleri «Frokost i det grønne» fra 1863.

Mørk synes det er «merkeleg» at Manet er oppført på «namnelista over kunstnarar» og skriver: «Kanskje vil kuratoren setje fingeren sin på maktstrukturar i kunstverda og leike med skiljet mellom original og kopi, men du fører ikkje opp Elvis som gjest på ein konsertplakat berre fordi du bookar eit coverband.» Snakk om tilsnikelse: De har ingen ekte Manet på Nitja, men setter ham på plakaten likevel.

Manet «fortener ikkje denne rolla», skriver Mørk. Det er vanskelig å skrive god kunstkritikk, og det bør være lov å bomme fullstendig på planken av og til. Men før en anlegger en såpass raljerende og patroniserende tone som Mørk gjør, er det lurt å dobbeltsjekke om en har dekning på konto.

I Taterlandet er «Frokost i det grønne» utstyrt med trippel signatur. Bildet er nemlig rammet inn på flamboyant vis av kunstmaleren, sangeren og tateren Ivan Storm Juliussen. Dette presenteres uttrykkelig som en del av verket: «Framed by Storm», står det.

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

E-postadressa di

Eg godtek vilkåra

Eller kjøp eit anna abonnement

Er du abonnent? Logg på for å lese vidare