JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Magnus 6. og Frostating i 1274

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1676
20240223
1676
20240223

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Historie

Eldbjørg Haug peikar i eit lesarbrev i Dag og Tid 16. februar på at min artikkel om Landslova same stad inneheld to feil. For det fyrste at Magnus Lagabøte var den fjerde og ikkje den sjette Magnus i den norske kongerekka, og for det andre at Landslova vart gjeven på Gulating i 1274 og ikkje på Frostating.

Når det gjeld nummereringa av norske kongar, har eg halde meg til nummereringa i Store norske leksikon og den kongehuset sjølv opererer med.

Ingen veit sikkert om Landslova vart fyrst gjeven på Gulating eller Frostating. Magnus Rindal vil, som Haug, hevda at den vart gjeven på Gulating. Som Steinar Imsen støttar eg meg på P.A. Munch si vurdering av dei islandske annalane, og kjem til at det der har skjedd ei forveksling av årstal. Det besøket som kong Magnus gjorde på Frostating, fann difor ikkje stad i 1275, men året før.

Det er òg logisk at Landslova vart fyrst gjeven på Frostating. Alt i 1267 vart det som Rindal meiner var ein fyrste versjon av Landslova, gjeven på Gulating. Deretter vart lovboka vedtatt på Borgarting og Eidsivating i 1268, men avvist på Frostating i 1269. Frostatingsområdet var difor det einaste som mangla ei oppdatert lovbok i 1274.

Som Gudmund Sandvik har peika på, var det viktig å få Landslova vedtatt før erkebiskop Jon Raude kom heim frå Frankrike. Det var han som var mykje av årsaka til at den fyrste versjonen av Landslova ikkje vart vedtatt i 1269. Det må difor ha stått fram som sikrast å leggja fram den andre versjonen på Frostating medan han var ute av landet.

Jørn Øyrehagen Sunde er professor ved Institutt for offentleg rett
ved Universitetet i Oslo.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Historie

Eldbjørg Haug peikar i eit lesarbrev i Dag og Tid 16. februar på at min artikkel om Landslova same stad inneheld to feil. For det fyrste at Magnus Lagabøte var den fjerde og ikkje den sjette Magnus i den norske kongerekka, og for det andre at Landslova vart gjeven på Gulating i 1274 og ikkje på Frostating.

Når det gjeld nummereringa av norske kongar, har eg halde meg til nummereringa i Store norske leksikon og den kongehuset sjølv opererer med.

Ingen veit sikkert om Landslova vart fyrst gjeven på Gulating eller Frostating. Magnus Rindal vil, som Haug, hevda at den vart gjeven på Gulating. Som Steinar Imsen støttar eg meg på P.A. Munch si vurdering av dei islandske annalane, og kjem til at det der har skjedd ei forveksling av årstal. Det besøket som kong Magnus gjorde på Frostating, fann difor ikkje stad i 1275, men året før.

Det er òg logisk at Landslova vart fyrst gjeven på Frostating. Alt i 1267 vart det som Rindal meiner var ein fyrste versjon av Landslova, gjeven på Gulating. Deretter vart lovboka vedtatt på Borgarting og Eidsivating i 1268, men avvist på Frostating i 1269. Frostatingsområdet var difor det einaste som mangla ei oppdatert lovbok i 1274.

Som Gudmund Sandvik har peika på, var det viktig å få Landslova vedtatt før erkebiskop Jon Raude kom heim frå Frankrike. Det var han som var mykje av årsaka til at den fyrste versjonen av Landslova ikkje vart vedtatt i 1269. Det må difor ha stått fram som sikrast å leggja fram den andre versjonen på Frostating medan han var ute av landet.

Jørn Øyrehagen Sunde er professor ved Institutt for offentleg rett
ved Universitetet i Oslo.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis