JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Magisk tenking om fred?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3271
20230818
3271
20230818

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Krigen i Ukraina

Noreg kunne ha vore ein fredsmeklar i Ukraina, påstår Ketil Bø i Dag og Tid 14. juli. I staden har me valt ein «konfronterande politikk» og leverer våpen som «spreier død og øydelegging», heiter det.

Men eit grunnlag for fredsmekling finst ikkje. For Putin har Ukraina ikkje rett til å eksistera, det er ein del av Russland. Målet hans var å ta heile Ukraina. Skal dei då møtast på midten, slik at han får halve Ukraina?

Resultatet av norsk fredsarbeid har nå vore så ymse, jf. Palestina og Sri Lanka, og magiske evner trur eg norske diplomatar ikkje har. Det er også ein temmeleg naiv tanke at Russland har spesiell godhug for Noreg. Tidlegare har vel interessene deira vore andre stader, og etter Nato-medlemskapet i 1949 held dei fingrane av fatet. Utan dette hadde me blitt utsette for press og bøllepolitikk. «Fred» kan det nok bli, om Ukraina slepp opp for våpen, men ufatteleg liding og øydelegging først, for gje seg vil dei ikkje.

Noreg er ein «helar» av våpen til «stelaren» Ukraina som brukar dei til død og øydelegging, ifølgje Bø sin noko rare tankegang. Utan våpenhjelp utanfrå vil Ukraina vera forsvarslaus mot dronane og rakettane Putin pøsar inn over landet, mot sjukehus, skular og bustadblokker. Takka vera våpenhjelpa har landet vore i stand til å skyta ned mykje av dette.

Utan våpenhjelp kan Putin jamna ukrainske byar med jorda, slik han gjorde det i Tsjetsjenia og Syria og med umåtelege lidingar for folket der. Deretter ventar brutal undertrykking, tortur og avrettingar, som ein alt har sett i område dei har okkupert.

Han er samd i at Russland er skuld i krigen, og at det var «ein kjempetabbe». Men målet kan ha vore å hindra Nato-medlemskap, i staden for innlemming. Her har nok Bø eigentleg konkludert med det første. Men Nato-medlemskap var ikkje aktuelt i 2022, «spesialoperasjonen» som har hindra Nato-medlemsskap starta i 2014, ikkje i 2022.

Årsaka til den nye krigen ligg nok heller i at Putin såg at grunnlaget for negativ kontroll i Ukraina rakna i 2021, det var då styrkeoppbygginga hans starta. Argumentasjonen om styrketilhøvet overfor Nato er også lite relevant når hovudtyngda ligg på «feil» side av Atlanterhavet og styrkeoverføring vil ta vekevis og månadsvis.

Hangarskipet som var innom tidlegare i år, blir kalla «eit monster av ein drapsmaskin». Det er ikkje noko nytt at slike fartøy er innom norske farvatn, og såleis ikkje noko brot med norsk tryggingspolitikk, dei har vore både i Oslofjorden og Vestfjorden tidlegare også. Iallfall frå norsk synsstad er dette ein «fredsmaskin» som held Putin borte.

«Russarane (trekte) seg frivillig ut av Finnmark sjølv om dei hadde behov for hamner i nordområda». Dette er visvas. Sovjetiske styrkar, der også ukrainarar var med, frigjorde Sør-Varanger, dei stoppa ved Tana. Ut frå rein godhug beheldt Sovjet då ikkje Kirkenes? Hamner i nord hadde dei frå før, Noreg og Sovjet var allierte på den tida, og dei visste nok godt at dei andre allierte ikkje ville godta ein permanent okkupasjon av norsk territorium. Og tenk, tjuven stal ikkje frå mitt hus, berre hos naboen (Finland), han må vera ein god person.

Argumenta hans tyder på at det Bø eigentleg vil, er at Ukraina skal vera forsvarslaust, då vil ein få «fred».

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Krigen i Ukraina

Noreg kunne ha vore ein fredsmeklar i Ukraina, påstår Ketil Bø i Dag og Tid 14. juli. I staden har me valt ein «konfronterande politikk» og leverer våpen som «spreier død og øydelegging», heiter det.

Men eit grunnlag for fredsmekling finst ikkje. For Putin har Ukraina ikkje rett til å eksistera, det er ein del av Russland. Målet hans var å ta heile Ukraina. Skal dei då møtast på midten, slik at han får halve Ukraina?

Resultatet av norsk fredsarbeid har nå vore så ymse, jf. Palestina og Sri Lanka, og magiske evner trur eg norske diplomatar ikkje har. Det er også ein temmeleg naiv tanke at Russland har spesiell godhug for Noreg. Tidlegare har vel interessene deira vore andre stader, og etter Nato-medlemskapet i 1949 held dei fingrane av fatet. Utan dette hadde me blitt utsette for press og bøllepolitikk. «Fred» kan det nok bli, om Ukraina slepp opp for våpen, men ufatteleg liding og øydelegging først, for gje seg vil dei ikkje.

Noreg er ein «helar» av våpen til «stelaren» Ukraina som brukar dei til død og øydelegging, ifølgje Bø sin noko rare tankegang. Utan våpenhjelp utanfrå vil Ukraina vera forsvarslaus mot dronane og rakettane Putin pøsar inn over landet, mot sjukehus, skular og bustadblokker. Takka vera våpenhjelpa har landet vore i stand til å skyta ned mykje av dette.

Utan våpenhjelp kan Putin jamna ukrainske byar med jorda, slik han gjorde det i Tsjetsjenia og Syria og med umåtelege lidingar for folket der. Deretter ventar brutal undertrykking, tortur og avrettingar, som ein alt har sett i område dei har okkupert.

Han er samd i at Russland er skuld i krigen, og at det var «ein kjempetabbe». Men målet kan ha vore å hindra Nato-medlemskap, i staden for innlemming. Her har nok Bø eigentleg konkludert med det første. Men Nato-medlemskap var ikkje aktuelt i 2022, «spesialoperasjonen» som har hindra Nato-medlemsskap starta i 2014, ikkje i 2022.

Årsaka til den nye krigen ligg nok heller i at Putin såg at grunnlaget for negativ kontroll i Ukraina rakna i 2021, det var då styrkeoppbygginga hans starta. Argumentasjonen om styrketilhøvet overfor Nato er også lite relevant når hovudtyngda ligg på «feil» side av Atlanterhavet og styrkeoverføring vil ta vekevis og månadsvis.

Hangarskipet som var innom tidlegare i år, blir kalla «eit monster av ein drapsmaskin». Det er ikkje noko nytt at slike fartøy er innom norske farvatn, og såleis ikkje noko brot med norsk tryggingspolitikk, dei har vore både i Oslofjorden og Vestfjorden tidlegare også. Iallfall frå norsk synsstad er dette ein «fredsmaskin» som held Putin borte.

«Russarane (trekte) seg frivillig ut av Finnmark sjølv om dei hadde behov for hamner i nordområda». Dette er visvas. Sovjetiske styrkar, der også ukrainarar var med, frigjorde Sør-Varanger, dei stoppa ved Tana. Ut frå rein godhug beheldt Sovjet då ikkje Kirkenes? Hamner i nord hadde dei frå før, Noreg og Sovjet var allierte på den tida, og dei visste nok godt at dei andre allierte ikkje ville godta ein permanent okkupasjon av norsk territorium. Og tenk, tjuven stal ikkje frå mitt hus, berre hos naboen (Finland), han må vera ein god person.

Argumenta hans tyder på at det Bø eigentleg vil, er at Ukraina skal vera forsvarslaust, då vil ein få «fred».

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis