Lærerlønn – tallenes uklare tale

I en artikkel om lærerlønn i Dag og Tid 12. august heter det at «det er nesten 40.000 lærerutdanna som har valt seg arbeid utanfor skuleverket, ifølgje tal frå SSB». Det er her viktig å være oppmerksom på at ca. 20.000 av disse er yrkesfaglærere, som har valgt å utøve sitt yrke fremfor å undervise i det. Ca. 10.000 er universitetsutdannede med praktisk-pedagogisk tilleggsutdanning, som bruker sin fagutdanning i andre yrker enn læreryrket. Det er bare ca. 10.000 lærere med ordinær lærerutdanning som ikke arbeider i skolen.

Videre heter det at «17,5 prosent av årsverka for grunnskolelærarar per fjerde kvartal 2020 [vart] fylde av lærarar utan lærarutdanning». Siden dette dreier seg om grunnskolen, burde man også ha referert til grunnskolestatistikkens tall, som viser at lærermangelen i grunnskolen er på ca. 2300 årsverk som utøves av ca. 3700 vikarer. Med totalt 56.000 årsverk som utøves av 70.000, gir dette en lærermangel på 4–5 prosent, avhengig av om man regner årsverk eller personer. Og mange av de 3700 vikarene er ikke ufaglærte, de er «bare-fag-lærte» og kan ha mastergrad, men mangler praktisk-pedagogisk utdanning. De helt ufaglærte utgjør bare et par prosent.

Differansen skyldes i all hovedsak at en del lærere ikke har en av de ordinære lærerutdanningene, men «fyller opplæringslovas krav om å ha tilsvarande pedagogisk kompetanse som lærarar», slik Gangsø i KS formulerer det i Dag og Tid. Når de ikke har ordinær lærerutdanning, regnes de som lærere uten lærerutdanning i SSBs statistikk.

Dette er en lærergruppe Utdanningsforbundet vil ha bort (Utdanningsnytt 7. april 2022): «Utdanningsforbundet vil ha bort fire ord i den forskrifta til opplæringsloven som handler om lærerkompetanse. Her heter det at ’alle som skal tilsettes i undervisningsstilling må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanene for lærerutdanningene, eller ha tilsvarende pedagogisk kompetanse’. Det er de fem siste orda, ’eller ha tilsvarende pedagogisk kompetanse’, UDF vil ha bort.»