La oss bruke krisen til noe bra
Flyktningar frå Venezuela, utviste frå USA og sende attende til Mexico, står i kø utanfor flyktningkontoret Comar i Mexico by.
Foto: Edgard Garrido / Reuters / NTB
Norge står i en historisk situasjon med ekstraordinære inntekter på salg av olje og gass. Pengene som strømmer inn, er på et så vanvittig nivå at det er vanskelig å fatte. Svein Gjerdåker kritiserer meg i Dag og Tids leder forrige uke for ordbruken «en fallitterklæring» om årets bistandsbudsjett og mener Redd Barna burde vært mer edruelige.
Men jeg står ved mine ord. For når Norge har blitt for rikt til å dele, så er det en fallitterklæring mot regjeringens egen plattform og vårt grunnleggende moralske kompass, at vi har som mål å dele minst en krone for hver hundrelapp vi tjener. For konsekvensene historisk sett, av å komme ut av kurs nå, kan bli så store i fremtiden. Når du navigerer etter kart og kompass over Hardangervidda, så betyr ikke en feil grad mot øst eller vest så mye de første meterne. Men fortsetter du i den retningen over lang tid, vil du til slutt befinne deg milevis fra målet. Det er blant annet det vi advarer mot, og ringvirkningene av at Norge går bort fra målet om én prosent i et år hvor vi tjener så mye.
Regjeringen sier de fremdeles opprettholder målet om en prosent, men hvordan skal det bli lettere til neste år? Hva om vi tjener enda mer på krigen i Ukraina?
Norge er et lite land, vi er ingen stormakt, men vi blir lyttet til og respektert internasjonalt for våre politiske løsninger. Den grunnleggende holdningen vår om å dele av vår rikdom er et av de valgene vi har tatt, som gjør at vi nyter respekt internasjonalt. Derfor reageres det også internasjonalt når Norge profiterer på en krig uten å dele som før. Også fordi det ikke mangler på behov der ute. Behov som kan fylles uten at det berører norsk økonomi, priser og renter. Gjerdåkers forslag om å bevilge penger til FNs nødhjelpsfond er et eksempel. FNs matvareprogram eller det grønne klimafondet er andre eksempler. Det er en myte at det ikke er absorberingsevne til å ta imot mer bistandspenger internasjonalt. De humanitære planene som er utviklet og basert på hva FN og organisasjonene i felleskap har kapasitet til å levere, er for eksempel kraftig underfinansierte og mangler halvparten av det som trengs. I tillegg fører inflasjonen til at det trengs flere kroner for å gi samme hjelpen som før.
For verden brenner i 2022: Et rekordhøyt antall mennesker er på flukt. Tallet har for første gang i historien oversteget 100 millioner. Hvert fjerde sekund dør et menneske av sult i verden, og verden sitter bare og venter på at land på Afrikas Horn skal erklære hungersnød. I tillegg har to år med pandemi hatt ekstremt negative ringvirkninger for barns utdanning. Ifølge Verdensbanken kan 7 av 10 tiåringer i fattige land ikke lese og forstå en enkel tekst, som er en tredjedels økning fra før pandemien.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
