Meir til naudhjelp
Regjeringa innfrir ikkje målet om at 1 prosent av bruttonasjonalinntekta skal gå til internasjonal bistand. Det har skapt skarpe reaksjonar blant politikarar og i bistandsmiljøet. «Et svik mot verdens fattige», seier KrFs Dag Inge Ulstein til Bistandsaktuelt. «En fallitterklæring», seier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna.
Men ein bør kunna vera litt meir edrueleg. På grunn av dei enorme olje- og gassinntektene den siste tida har bruttonasjonalinntekta auka kraftig. Skulle vi i den situasjonen vi er i no, ha innfridd 1-prosentsmålet, måtte bistandsbudsjettet ha auka med nærare 17 milliardar kroner på eitt år.
Ein slik pengeauke er det ikkje lett å nytta på ein fornuftig måte. Å få til god bistand er særs krevjande. Det er nok å syna til dei store bistandsløyvingane til Afghanistan dei siste åra – som ikkje akkurat har gjeve overtydande resultat.
Det er inga direkte kopling mellom kor mykje pengar ein nyttar, og kva ein får til av positiv utvikling. Ikkje sjeldan har pengebruken vore større enn det bistandsmottakarane lokalt har kunna nyttiggjera seg på ein fornuftig måte.
Men det regjeringa kunne ha gjort, sidan vi har hatt så store inntekter, er å gje mykje meir pengar til naudhjelp. Regjeringa burde ha oppretta ein ekstraordinær tilleggspost skild ut frå det ordinære bistandsbudsjettet. Ei slik løyving ville ikkje ha påverka norsk rentenivå og prisvekst.
Pengane kunne gått til FNs naudhjelpsfond. For det er liten tvil om at den verdssituasjonen vi no går inn i, vil auka trongen for internasjonal naudhjelp. Samstundes vil store økonomiske utfordringar i mange av dei tradisjonelle gjevarlanda til FN føra til lægre løyvingar til naudhjelp.
Ved ei slik ekstraløyving vil vi innfri litt av det moralske ansvaret vi har som eit steinrikt land i ei verd med store utfordringar. Og det er nok pengar å ta av. I år får staten over ein billion i olje- og gassinntekter.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Regjeringa innfrir ikkje målet om at 1 prosent av bruttonasjonalinntekta skal gå til internasjonal bistand. Det har skapt skarpe reaksjonar blant politikarar og i bistandsmiljøet. «Et svik mot verdens fattige», seier KrFs Dag Inge Ulstein til Bistandsaktuelt. «En fallitterklæring», seier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna.
Men ein bør kunna vera litt meir edrueleg. På grunn av dei enorme olje- og gassinntektene den siste tida har bruttonasjonalinntekta auka kraftig. Skulle vi i den situasjonen vi er i no, ha innfridd 1-prosentsmålet, måtte bistandsbudsjettet ha auka med nærare 17 milliardar kroner på eitt år.
Ein slik pengeauke er det ikkje lett å nytta på ein fornuftig måte. Å få til god bistand er særs krevjande. Det er nok å syna til dei store bistandsløyvingane til Afghanistan dei siste åra – som ikkje akkurat har gjeve overtydande resultat.
Det er inga direkte kopling mellom kor mykje pengar ein nyttar, og kva ein får til av positiv utvikling. Ikkje sjeldan har pengebruken vore større enn det bistandsmottakarane lokalt har kunna nyttiggjera seg på ein fornuftig måte.
Men det regjeringa kunne ha gjort, sidan vi har hatt så store inntekter, er å gje mykje meir pengar til naudhjelp. Regjeringa burde ha oppretta ein ekstraordinær tilleggspost skild ut frå det ordinære bistandsbudsjettet. Ei slik løyving ville ikkje ha påverka norsk rentenivå og prisvekst.
Pengane kunne gått til FNs naudhjelpsfond. For det er liten tvil om at den verdssituasjonen vi no går inn i, vil auka trongen for internasjonal naudhjelp. Samstundes vil store økonomiske utfordringar i mange av dei tradisjonelle gjevarlanda til FN føra til lægre løyvingar til naudhjelp.
Ved ei slik ekstraløyving vil vi innfri litt av det moralske ansvaret vi har som eit steinrikt land i ei verd med store utfordringar. Og det er nok pengar å ta av. I år får staten over ein billion i olje- og gassinntekter.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.