La oss bruke krisen til noe bra
Flyktningar frå Venezuela, utviste frå USA og sende attende til Mexico, står i kø utanfor flyktningkontoret Comar i Mexico by.
Foto: Edgard Garrido / Reuters / NTB
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Naudhjelp
Norge står i en historisk situasjon med ekstraordinære inntekter på salg av olje og gass. Pengene som strømmer inn, er på et så vanvittig nivå at det er vanskelig å fatte. Svein Gjerdåker kritiserer meg i Dag og Tids leder forrige uke for ordbruken «en fallitterklæring» om årets bistandsbudsjett og mener Redd Barna burde vært mer edruelige.
Men jeg står ved mine ord. For når Norge har blitt for rikt til å dele, så er det en fallitterklæring mot regjeringens egen plattform og vårt grunnleggende moralske kompass, at vi har som mål å dele minst en krone for hver hundrelapp vi tjener. For konsekvensene historisk sett, av å komme ut av kurs nå, kan bli så store i fremtiden. Når du navigerer etter kart og kompass over Hardangervidda, så betyr ikke en feil grad mot øst eller vest så mye de første meterne. Men fortsetter du i den retningen over lang tid, vil du til slutt befinne deg milevis fra målet. Det er blant annet det vi advarer mot, og ringvirkningene av at Norge går bort fra målet om én prosent i et år hvor vi tjener så mye.
Regjeringen sier de fremdeles opprettholder målet om en prosent, men hvordan skal det bli lettere til neste år? Hva om vi tjener enda mer på krigen i Ukraina?
Norge er et lite land, vi er ingen stormakt, men vi blir lyttet til og respektert internasjonalt for våre politiske løsninger. Den grunnleggende holdningen vår om å dele av vår rikdom er et av de valgene vi har tatt, som gjør at vi nyter respekt internasjonalt. Derfor reageres det også internasjonalt når Norge profiterer på en krig uten å dele som før. Også fordi det ikke mangler på behov der ute. Behov som kan fylles uten at det berører norsk økonomi, priser og renter. Gjerdåkers forslag om å bevilge penger til FNs nødhjelpsfond er et eksempel. FNs matvareprogram eller det grønne klimafondet er andre eksempler. Det er en myte at det ikke er absorberingsevne til å ta imot mer bistandspenger internasjonalt. De humanitære planene som er utviklet og basert på hva FN og organisasjonene i felleskap har kapasitet til å levere, er for eksempel kraftig underfinansierte og mangler halvparten av det som trengs. I tillegg fører inflasjonen til at det trengs flere kroner for å gi samme hjelpen som før.
For verden brenner i 2022: Et rekordhøyt antall mennesker er på flukt. Tallet har for første gang i historien oversteget 100 millioner. Hvert fjerde sekund dør et menneske av sult i verden, og verden sitter bare og venter på at land på Afrikas Horn skal erklære hungersnød. I tillegg har to år med pandemi hatt ekstremt negative ringvirkninger for barns utdanning. Ifølge Verdensbanken kan 7 av 10 tiåringer i fattige land ikke lese og forstå en enkel tekst, som er en tredjedels økning fra før pandemien.
Nå trenger vi norske politikere som ser hvilket enormt ansvar de har. Som ser at de virkelig kan være med å bety en forskjell med valgene de tar. Skal vi nå målet om en prosent til bistand, også for neste år, så må det tilføres 14,7 milliarder kroner til bistandsbudsjettet. Arbeiderpartiet og Sp påstår at det vil ha inflasjonsdrivende effekt å øke bistandsbudsjettet, men det finnes ingen skriftlig dokumentasjon på dette. Det finnes derimot ekspertuttalelser på det motsatte fra en rekke økonomer, og skriftliggjort i notat fra Samfunnsøkonomisk analyse. Vi oppfordrer politikerne til å sette seg ned sammen og finne løsninger på hvordan vi kan sikre at Norge fremdeles skal være et land som gir 1 krone av hver hundrelapp vi tjener til verdens fattigste. For løsninger finnes det flere av, spørsmålet er om viljen er til stede.
Birgitte Lange er generalsekretær i Redd Barna.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Naudhjelp
Norge står i en historisk situasjon med ekstraordinære inntekter på salg av olje og gass. Pengene som strømmer inn, er på et så vanvittig nivå at det er vanskelig å fatte. Svein Gjerdåker kritiserer meg i Dag og Tids leder forrige uke for ordbruken «en fallitterklæring» om årets bistandsbudsjett og mener Redd Barna burde vært mer edruelige.
Men jeg står ved mine ord. For når Norge har blitt for rikt til å dele, så er det en fallitterklæring mot regjeringens egen plattform og vårt grunnleggende moralske kompass, at vi har som mål å dele minst en krone for hver hundrelapp vi tjener. For konsekvensene historisk sett, av å komme ut av kurs nå, kan bli så store i fremtiden. Når du navigerer etter kart og kompass over Hardangervidda, så betyr ikke en feil grad mot øst eller vest så mye de første meterne. Men fortsetter du i den retningen over lang tid, vil du til slutt befinne deg milevis fra målet. Det er blant annet det vi advarer mot, og ringvirkningene av at Norge går bort fra målet om én prosent i et år hvor vi tjener så mye.
Regjeringen sier de fremdeles opprettholder målet om en prosent, men hvordan skal det bli lettere til neste år? Hva om vi tjener enda mer på krigen i Ukraina?
Norge er et lite land, vi er ingen stormakt, men vi blir lyttet til og respektert internasjonalt for våre politiske løsninger. Den grunnleggende holdningen vår om å dele av vår rikdom er et av de valgene vi har tatt, som gjør at vi nyter respekt internasjonalt. Derfor reageres det også internasjonalt når Norge profiterer på en krig uten å dele som før. Også fordi det ikke mangler på behov der ute. Behov som kan fylles uten at det berører norsk økonomi, priser og renter. Gjerdåkers forslag om å bevilge penger til FNs nødhjelpsfond er et eksempel. FNs matvareprogram eller det grønne klimafondet er andre eksempler. Det er en myte at det ikke er absorberingsevne til å ta imot mer bistandspenger internasjonalt. De humanitære planene som er utviklet og basert på hva FN og organisasjonene i felleskap har kapasitet til å levere, er for eksempel kraftig underfinansierte og mangler halvparten av det som trengs. I tillegg fører inflasjonen til at det trengs flere kroner for å gi samme hjelpen som før.
For verden brenner i 2022: Et rekordhøyt antall mennesker er på flukt. Tallet har for første gang i historien oversteget 100 millioner. Hvert fjerde sekund dør et menneske av sult i verden, og verden sitter bare og venter på at land på Afrikas Horn skal erklære hungersnød. I tillegg har to år med pandemi hatt ekstremt negative ringvirkninger for barns utdanning. Ifølge Verdensbanken kan 7 av 10 tiåringer i fattige land ikke lese og forstå en enkel tekst, som er en tredjedels økning fra før pandemien.
Nå trenger vi norske politikere som ser hvilket enormt ansvar de har. Som ser at de virkelig kan være med å bety en forskjell med valgene de tar. Skal vi nå målet om en prosent til bistand, også for neste år, så må det tilføres 14,7 milliarder kroner til bistandsbudsjettet. Arbeiderpartiet og Sp påstår at det vil ha inflasjonsdrivende effekt å øke bistandsbudsjettet, men det finnes ingen skriftlig dokumentasjon på dette. Det finnes derimot ekspertuttalelser på det motsatte fra en rekke økonomer, og skriftliggjort i notat fra Samfunnsøkonomisk analyse. Vi oppfordrer politikerne til å sette seg ned sammen og finne løsninger på hvordan vi kan sikre at Norge fremdeles skal være et land som gir 1 krone av hver hundrelapp vi tjener til verdens fattigste. For løsninger finnes det flere av, spørsmålet er om viljen er til stede.
Birgitte Lange er generalsekretær i Redd Barna.
Fleire artiklar
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.
Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB
Alt dette var ikkje nødvendig
Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.
Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?
Foto: Terje Pedersen / NTB
Ferdigmiddag
Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon.
Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.
Foto: Jeff Dean / AP / NTB
Val på kanten av stupet?
– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.
29 kvinner i Kremenets-regionen har fått førarkort for traktor dei seinaste vekene.
Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB
Traktorar og forrædarar
I staden for ei fredeleg våronn må Ukraina forsvare seg mot den russiske våroffensiven.
Eugénie arbeider som kokk for den vidgjetne restauranteigaren Dodin i 20 år. Den felles kjærleiken dei har til mat, skapar unike retter som tiltrekkjer seg menneske frå heile verda.
Foto: Carole Bethuel