JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Kvifor vert vitnemål
berre skrivne ut éin gong?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

SONY DSC

1729
20170818
1729
20170818

VITNEMÅL

I sommar oppdaga eg at vitnemåla mine er angripne av mugg, ironisk nok skulle det visa seg at dei var minst trygge i ein koffert som skulle kunna verna dei mot både vatn og brann. Sjølv om eg hugser frå då eg fekk vitnemåla at det var lagt ved eit skriv der det stod at vitnemål berre vert skrivne ut éin gong kontakta eg Universitetet i Bergen for å undersøka om dei kunne gjera eit unntak, det kom eg ingen veg med.

Eg forstår det som ein nasjonal praksis at det berre vert skrive ut vitnemål for høgare utdanning éin gong. I særleg alvorlege og godt dokumenterte tilfelle vert det skrive ut duplikat av vitnemål. Dette er ein praksis som eg slit med å forstå, noko som eg har gjort heilt sidan eg såg den skildra då eg fekk vitnemåla mine. Kvifor er det eit større problem å skriva ut eit nytt vitnemål enn å gje ut eit nytt pass eller førarkort? Særleg om ein kan senda inn det gamle vitnemålet, eller restane av det, forstår eg ikkje problemet.

På toppen av dette er det ein føresetnad at originalvitnemålet vert levert inn til utdanningsinstitusjonen for å verta destruert for å få eit duplikat, som betyr at det ikkje lenger vil eksistera eit originalvitnemål for den aktuelle utdanninga. Praksisen for å skriva ut vitnemål vert berre meir og meir uforståeleg for meg. For det fyrste, er det ikkje naturleg å arbeida for at det skal eksistera eit originalvitnemål så langt som det er mogleg? For det andre er duplikat kopiar som endåtil er grundig merka som kopiar, kvifor er det eit problem om originalen eksisterer samtidig som det eksisterer ein kopi? Er det ikkje i det heile teke meir naturleg, og like trygt, å skriva ut nye vitnemål?

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

VITNEMÅL

I sommar oppdaga eg at vitnemåla mine er angripne av mugg, ironisk nok skulle det visa seg at dei var minst trygge i ein koffert som skulle kunna verna dei mot både vatn og brann. Sjølv om eg hugser frå då eg fekk vitnemåla at det var lagt ved eit skriv der det stod at vitnemål berre vert skrivne ut éin gong kontakta eg Universitetet i Bergen for å undersøka om dei kunne gjera eit unntak, det kom eg ingen veg med.

Eg forstår det som ein nasjonal praksis at det berre vert skrive ut vitnemål for høgare utdanning éin gong. I særleg alvorlege og godt dokumenterte tilfelle vert det skrive ut duplikat av vitnemål. Dette er ein praksis som eg slit med å forstå, noko som eg har gjort heilt sidan eg såg den skildra då eg fekk vitnemåla mine. Kvifor er det eit større problem å skriva ut eit nytt vitnemål enn å gje ut eit nytt pass eller førarkort? Særleg om ein kan senda inn det gamle vitnemålet, eller restane av det, forstår eg ikkje problemet.

På toppen av dette er det ein føresetnad at originalvitnemålet vert levert inn til utdanningsinstitusjonen for å verta destruert for å få eit duplikat, som betyr at det ikkje lenger vil eksistera eit originalvitnemål for den aktuelle utdanninga. Praksisen for å skriva ut vitnemål vert berre meir og meir uforståeleg for meg. For det fyrste, er det ikkje naturleg å arbeida for at det skal eksistera eit originalvitnemål så langt som det er mogleg? For det andre er duplikat kopiar som endåtil er grundig merka som kopiar, kvifor er det eit problem om originalen eksisterer samtidig som det eksisterer ein kopi? Er det ikkje i det heile teke meir naturleg, og like trygt, å skriva ut nye vitnemål?

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis