Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Kvar synest best om si norm?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2284
20230203
2284
20230203

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Språk

Kjell Arild Pollestad er framleis opprørt over korrekturen i Dag og Tid og gir tydeleg uttrykk for det i eit innlegg i førre nummer. Der utvidar han også klagemålet: Nynorsken ligg på sotteseng. Pollestad fryktar at det er så få igjen av «den gamle nynorskadelen» at nynorsk «som eit ‘bruksspråk’ på eit breitt, folkeleg grunnlag» ikkje står til å redde.

I alle dei åra eg har arbeidd med språk, har eg høyrt klagesongen om at nynorsken ligg på sotteseng. Somme meiner språket vil døy ut fordi norma ikkje er tilpassa den moderne røynda, andre trur det same vil skje fordi ihuga samnorskingar tek inn for mange bokmålsord i ordlistene. Somme trur nynorsken vil gå i grava fordi han har for mange valfrie former, andre seier det er fordi nynorsknorma er for snever. Om berre alle hadde skrive nynorsk som eg, meiner desse ottefulle menneska, ville nynorsken gått ei trygg framtid i møte.

Eg kan ikkje sjå inn i framtida, men eg registrerer at pasienten trass i alle spådommar verkar forunderleg livskraftig, og eg vågar den påstanden at nynorsken, til liks med kristendommen, vil overleve både Pollestad og meg.

Dag og Tid har mange skribentar med svært ulik stil. Vi kunne valt å leggje alle på ei prokrustesseng og tvinge dei inn i éi einskapleg form. Eg trur det ville ha hemma skribentane og skapt mykje uro, og vi ville fått ei dårlegare avis. Derfor gjer vi ikkje det. Men vi ønskjer at skribentane skal halde seg innanfor det som er gjeldande nynorsk rettskriving (dette er ikkje noko eg har funne på, slik Pollestad synest å meine, men vi har ei offisiell nynorsknorm i Noreg, og den finn vi mellom anna i Nynorskordboka på nettet).

Pollestad seier at han held seg til Arvid Langelands Nynorsk ordliste, som inneheld skriveformer og bøyingsmåtar som ikkje er i samsvar med offisiell rettskriving. Men han krev rett til gå utanfor også den norma og skrive «ei gleda» og «har etterlete», skrivemåtar som er framande for både Alf Helleviks og Arvid Langelands ordliste. Han vil ha si eiga personlege norm.

Det er krevjande nok å lese korrektur på eit femtital skribentar med kvar sin stil om ein ikkje også skal vurdere om kvart normbrot er ein skrivefeil eller eit medvite avvik.

Ole Jan Borgund er korrekturlesar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Språk

Kjell Arild Pollestad er framleis opprørt over korrekturen i Dag og Tid og gir tydeleg uttrykk for det i eit innlegg i førre nummer. Der utvidar han også klagemålet: Nynorsken ligg på sotteseng. Pollestad fryktar at det er så få igjen av «den gamle nynorskadelen» at nynorsk «som eit ‘bruksspråk’ på eit breitt, folkeleg grunnlag» ikkje står til å redde.

I alle dei åra eg har arbeidd med språk, har eg høyrt klagesongen om at nynorsken ligg på sotteseng. Somme meiner språket vil døy ut fordi norma ikkje er tilpassa den moderne røynda, andre trur det same vil skje fordi ihuga samnorskingar tek inn for mange bokmålsord i ordlistene. Somme trur nynorsken vil gå i grava fordi han har for mange valfrie former, andre seier det er fordi nynorsknorma er for snever. Om berre alle hadde skrive nynorsk som eg, meiner desse ottefulle menneska, ville nynorsken gått ei trygg framtid i møte.

Eg kan ikkje sjå inn i framtida, men eg registrerer at pasienten trass i alle spådommar verkar forunderleg livskraftig, og eg vågar den påstanden at nynorsken, til liks med kristendommen, vil overleve både Pollestad og meg.

Dag og Tid har mange skribentar med svært ulik stil. Vi kunne valt å leggje alle på ei prokrustesseng og tvinge dei inn i éi einskapleg form. Eg trur det ville ha hemma skribentane og skapt mykje uro, og vi ville fått ei dårlegare avis. Derfor gjer vi ikkje det. Men vi ønskjer at skribentane skal halde seg innanfor det som er gjeldande nynorsk rettskriving (dette er ikkje noko eg har funne på, slik Pollestad synest å meine, men vi har ei offisiell nynorsknorm i Noreg, og den finn vi mellom anna i Nynorskordboka på nettet).

Pollestad seier at han held seg til Arvid Langelands Nynorsk ordliste, som inneheld skriveformer og bøyingsmåtar som ikkje er i samsvar med offisiell rettskriving. Men han krev rett til gå utanfor også den norma og skrive «ei gleda» og «har etterlete», skrivemåtar som er framande for både Alf Helleviks og Arvid Langelands ordliste. Han vil ha si eiga personlege norm.

Det er krevjande nok å lese korrektur på eit femtital skribentar med kvar sin stil om ein ikkje også skal vurdere om kvart normbrot er ein skrivefeil eller eit medvite avvik.

Ole Jan Borgund er korrekturlesar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Foto: Agnete Brun / NRK

KunstKultur
Kaj Skagen

Ikkje alt er politikk

Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB

HelseSamfunn
Marita Liabø

– ADHD-diagnosen skal henge høgt

Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar
Gjermund BakkeliHaga

Når rikdom blir eit problem

Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov
Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis