Kvar synest best om si norm?
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Språk
Kjell Arild Pollestad er framleis opprørt over korrekturen i Dag og Tid og gir tydeleg uttrykk for det i eit innlegg i førre nummer. Der utvidar han også klagemålet: Nynorsken ligg på sotteseng. Pollestad fryktar at det er så få igjen av «den gamle nynorskadelen» at nynorsk «som eit ‘bruksspråk’ på eit breitt, folkeleg grunnlag» ikkje står til å redde.
I alle dei åra eg har arbeidd med språk, har eg høyrt klagesongen om at nynorsken ligg på sotteseng. Somme meiner språket vil døy ut fordi norma ikkje er tilpassa den moderne røynda, andre trur det same vil skje fordi ihuga samnorskingar tek inn for mange bokmålsord i ordlistene. Somme trur nynorsken vil gå i grava fordi han har for mange valfrie former, andre seier det er fordi nynorsknorma er for snever. Om berre alle hadde skrive nynorsk som eg, meiner desse ottefulle menneska, ville nynorsken gått ei trygg framtid i møte.
Eg kan ikkje sjå inn i framtida, men eg registrerer at pasienten trass i alle spådommar verkar forunderleg livskraftig, og eg vågar den påstanden at nynorsken, til liks med kristendommen, vil overleve både Pollestad og meg.
Dag og Tid har mange skribentar med svært ulik stil. Vi kunne valt å leggje alle på ei prokrustesseng og tvinge dei inn i éi einskapleg form. Eg trur det ville ha hemma skribentane og skapt mykje uro, og vi ville fått ei dårlegare avis. Derfor gjer vi ikkje det. Men vi ønskjer at skribentane skal halde seg innanfor det som er gjeldande nynorsk rettskriving (dette er ikkje noko eg har funne på, slik Pollestad synest å meine, men vi har ei offisiell nynorsknorm i Noreg, og den finn vi mellom anna i Nynorskordboka på nettet).
Pollestad seier at han held seg til Arvid Langelands Nynorsk ordliste, som inneheld skriveformer og bøyingsmåtar som ikkje er i samsvar med offisiell rettskriving. Men han krev rett til gå utanfor også den norma og skrive «ei gleda» og «har etterlete», skrivemåtar som er framande for både Alf Helleviks og Arvid Langelands ordliste. Han vil ha si eiga personlege norm.
Det er krevjande nok å lese korrektur på eit femtital skribentar med kvar sin stil om ein ikkje også skal vurdere om kvart normbrot er ein skrivefeil eller eit medvite avvik.
Ole Jan Borgund er korrekturlesar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Språk
Kjell Arild Pollestad er framleis opprørt over korrekturen i Dag og Tid og gir tydeleg uttrykk for det i eit innlegg i førre nummer. Der utvidar han også klagemålet: Nynorsken ligg på sotteseng. Pollestad fryktar at det er så få igjen av «den gamle nynorskadelen» at nynorsk «som eit ‘bruksspråk’ på eit breitt, folkeleg grunnlag» ikkje står til å redde.
I alle dei åra eg har arbeidd med språk, har eg høyrt klagesongen om at nynorsken ligg på sotteseng. Somme meiner språket vil døy ut fordi norma ikkje er tilpassa den moderne røynda, andre trur det same vil skje fordi ihuga samnorskingar tek inn for mange bokmålsord i ordlistene. Somme trur nynorsken vil gå i grava fordi han har for mange valfrie former, andre seier det er fordi nynorsknorma er for snever. Om berre alle hadde skrive nynorsk som eg, meiner desse ottefulle menneska, ville nynorsken gått ei trygg framtid i møte.
Eg kan ikkje sjå inn i framtida, men eg registrerer at pasienten trass i alle spådommar verkar forunderleg livskraftig, og eg vågar den påstanden at nynorsken, til liks med kristendommen, vil overleve både Pollestad og meg.
Dag og Tid har mange skribentar med svært ulik stil. Vi kunne valt å leggje alle på ei prokrustesseng og tvinge dei inn i éi einskapleg form. Eg trur det ville ha hemma skribentane og skapt mykje uro, og vi ville fått ei dårlegare avis. Derfor gjer vi ikkje det. Men vi ønskjer at skribentane skal halde seg innanfor det som er gjeldande nynorsk rettskriving (dette er ikkje noko eg har funne på, slik Pollestad synest å meine, men vi har ei offisiell nynorsknorm i Noreg, og den finn vi mellom anna i Nynorskordboka på nettet).
Pollestad seier at han held seg til Arvid Langelands Nynorsk ordliste, som inneheld skriveformer og bøyingsmåtar som ikkje er i samsvar med offisiell rettskriving. Men han krev rett til gå utanfor også den norma og skrive «ei gleda» og «har etterlete», skrivemåtar som er framande for både Alf Helleviks og Arvid Langelands ordliste. Han vil ha si eiga personlege norm.
Det er krevjande nok å lese korrektur på eit femtital skribentar med kvar sin stil om ein ikkje også skal vurdere om kvart normbrot er ein skrivefeil eller eit medvite avvik.
Ole Jan Borgund er korrekturlesar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.