Kven normerer nynorsken?
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Språk
Nynorsken er diverre eit språk på sotteseng. I kringkastinga har dialektane teke kvelartak på målet – av den gamle nynorskadelen er det snart berre Ingvild Bryn att. Det lite gjennomtenkte slagordet frå Noregs Mållag: «Tal dialekt, skriv nynorsk» har hatt syrgjelege fylgjer. Eit mål ingen talar, vil sjølvsagt enda som eit mål ingen skriv. Mykje av det vesle som framleis vert skrive på nynorsk, verkar som det er tenkt på bokmål og omsett i hastverk med fingrane på veg til tastaturet. Språket er i full oppløysing. Snart er det berre «eg» og «ikkje» att. Sjølv i den nyaste nynorske bibelomsetjinga spøkjer det meir av bokmål under teksten enn av gresk og hebraisk.
På ein slik bakgrunn er det underleg at «språkvaskarane» Aud Søyland og Ole Jan Borgund kan døma om språket mitt som om eg skreiv på fransk, eit språk utan valformer, klårt definert av Det franske akademi. Slik er ikkje målstoda her til lands, slett ikkje for nynorsken. Rett nok har Språkrådet ein sterk trong til å normera, men inga formell makt til å gjera det. Rettskrivinga frå 2012 har ikkje nokon tvingande status som «gjeldande rettskriving». Det har heller ikkje Langelands Nynorsk ordliste, men ho har målkjensle og tradisjon på si side. Her finn me dei formene samnorskfolk ville ha bort. Dei ville og ha bort «riksmålsformene» i bokmålet, men her tapte ideologane mot poetane, Språkrådet mot Akademiet. Sigerstrofeen heiter Det Norske Akademis store ordbok (naob.no).
Nynorsken står truleg ikkje til å redda som eit «bruksspråk» på eit breitt, folkeleg grunnlag. Folket vil ikkje ha det. Det vekkjer same mothug som kristendomen. Den norske kyrkja held likevel fram med å leika «folkekyrkje» utan folk. Skal me gå i same leiken med eit «folkemål» få brukar og endå færre kan? Det er språkleg harakiri. Sanninga er at nynorsken er vorten eit elitespråk som ikkje har anna framtidsvon enn sine diktarar og nokre utemjelege språkleikande brukarar.
Aud Søyland skriv at «ordkunstnaren» Berge Furre «stolte heilt og fullt» på rettingane hennar. Det trur eg så gjerne, for mykje stort og gildt kan seiast om Furre, men ordkunstnar var han ikkje. Det er derimot vår største nolevande nynorskdiktar, Jon Fosse, men han lèt seg ikkje retta etter det Ole Jan Borgund kallar «gjeldande nynorsk rettskriving». Derimot er han heilt i pakt med Langelands Nynorsk ordliste. Det same er eg, og i den stinne lufta dei normeringskåte språkideologane har etterlete seg i målstova, kan me språklege frifantar ikkje skuldast for anna enn at me kjem med klangar frå den store tradisjonen – og med eit drag av frisk luft.
Kjell Arild Pollestad er forfattar, omsetjar, katolsk pater i unåde og fast skribent i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Språk
Nynorsken er diverre eit språk på sotteseng. I kringkastinga har dialektane teke kvelartak på målet – av den gamle nynorskadelen er det snart berre Ingvild Bryn att. Det lite gjennomtenkte slagordet frå Noregs Mållag: «Tal dialekt, skriv nynorsk» har hatt syrgjelege fylgjer. Eit mål ingen talar, vil sjølvsagt enda som eit mål ingen skriv. Mykje av det vesle som framleis vert skrive på nynorsk, verkar som det er tenkt på bokmål og omsett i hastverk med fingrane på veg til tastaturet. Språket er i full oppløysing. Snart er det berre «eg» og «ikkje» att. Sjølv i den nyaste nynorske bibelomsetjinga spøkjer det meir av bokmål under teksten enn av gresk og hebraisk.
På ein slik bakgrunn er det underleg at «språkvaskarane» Aud Søyland og Ole Jan Borgund kan døma om språket mitt som om eg skreiv på fransk, eit språk utan valformer, klårt definert av Det franske akademi. Slik er ikkje målstoda her til lands, slett ikkje for nynorsken. Rett nok har Språkrådet ein sterk trong til å normera, men inga formell makt til å gjera det. Rettskrivinga frå 2012 har ikkje nokon tvingande status som «gjeldande rettskriving». Det har heller ikkje Langelands Nynorsk ordliste, men ho har målkjensle og tradisjon på si side. Her finn me dei formene samnorskfolk ville ha bort. Dei ville og ha bort «riksmålsformene» i bokmålet, men her tapte ideologane mot poetane, Språkrådet mot Akademiet. Sigerstrofeen heiter Det Norske Akademis store ordbok (naob.no).
Nynorsken står truleg ikkje til å redda som eit «bruksspråk» på eit breitt, folkeleg grunnlag. Folket vil ikkje ha det. Det vekkjer same mothug som kristendomen. Den norske kyrkja held likevel fram med å leika «folkekyrkje» utan folk. Skal me gå i same leiken med eit «folkemål» få brukar og endå færre kan? Det er språkleg harakiri. Sanninga er at nynorsken er vorten eit elitespråk som ikkje har anna framtidsvon enn sine diktarar og nokre utemjelege språkleikande brukarar.
Aud Søyland skriv at «ordkunstnaren» Berge Furre «stolte heilt og fullt» på rettingane hennar. Det trur eg så gjerne, for mykje stort og gildt kan seiast om Furre, men ordkunstnar var han ikkje. Det er derimot vår største nolevande nynorskdiktar, Jon Fosse, men han lèt seg ikkje retta etter det Ole Jan Borgund kallar «gjeldande nynorsk rettskriving». Derimot er han heilt i pakt med Langelands Nynorsk ordliste. Det same er eg, og i den stinne lufta dei normeringskåte språkideologane har etterlete seg i målstova, kan me språklege frifantar ikkje skuldast for anna enn at me kjem med klangar frå den store tradisjonen – og med eit drag av frisk luft.
Kjell Arild Pollestad er forfattar, omsetjar, katolsk pater i unåde og fast skribent i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.
Edvard Munch: «Dagen derpå» (1894).
Nasjonalmuseet
Bakrus
Verst er plagene utpå morgonkvisten når promillen ligg kring null.