SIDEMÅL
Spørsmål til partileiar og statsminister Erna Solberg: Politikarane i alle parti er samde om at norsk er eit basisfag i skulen. I ein slik samanheng er det underleg at Høgre vil redusera talet på standpunktkarakterar i faget frå tre til to.
Fram til og med 2008 vart alle avgangselevane prøvde i både hovudmål og sidemål til eksamen. I dag er det slik at avgangselevane for dei som vel studiespesialiserande utdanningsprogram, får tre standpunktkarakterar – karakter i munnleg, i hovudmål og i sidemål. Vidare er det slik at krava er dei same på begge skriftspråka, men til sidemålseksamen er det berre ein del av elevane som vert trekte ut.
Høgrefolk er opptekne av kvalitet i skulen. Det er flott, men det er ikkje flott at Høgre vil tona ned det viktige norskfaget. Frå ein nynorsksynsstad er det særs uheldig at elevane ikkje skal få karakterar i sidemål på vitnemålet.
I programmet til Høgre står det: Høgre vil avvikla ordninga med eigen karakter og eksamen i sidemål på ungdomsskulen og i den vidaregåande skulen.
Med formuleringa om sidemålet/sidemålsstilen gjer Høgre norskfaget mindre viktig enn til dømes engelskfaget. Timetalet over tre år er om lag det same som i norsk: I norsk er timetalet 14 medan i engelsk er det samla timetalet 15. I engelsk får likevel elevane som har faget i tre år, heile fire standpunktkarakterar.
Nynorsk og bokmål er kvalitativt ulike skriftspråk, og ikkje to ulike målformer: I ordval, formverk og setningsbygnad er nynorsk og bokmål ulike. I eit slikt perspektiv må elevane prøvast i begge skriftspråka til eksamen, og ut frå eit jamstellingsperspektiv må krava i dei elevproduserte tekstane, høvesvis hovudmåls- og sidemålsstilen, vera dei same.
På valmøtet, om språksituasjonen i Noreg 21. august 2017, tolka stortingskandidat Liv Kari Eskeland programformuleringa slik: Høgre vil ikkje ta bort sidemålsstilen, men sidemålsstilen skal verta ein del av karaktergrunnlaget når standpunkt- og eksamenskarakteren skal fastsetjast.
Spørsmåla mine til Erna Solberg vert difor:
1. Korleis tolkar du programformuleringa om sidemålsstilen i partiprogrammet?
2. Korleis skal programmet gjennomførast: Skal det vera slik at avgangselevane skal skriva halvparten av tekstproduksjonen under eksamen på nynorsk og halvparten på bokmål? Skal krava til kompetanse vera dei same på dei to tekstdelane?
3. Vil ikkje det beste vera at ordninga som galdt fram til 2008 med to jamstelte eksamensstilar, kom tilbake?
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
SIDEMÅL
Spørsmål til partileiar og statsminister Erna Solberg: Politikarane i alle parti er samde om at norsk er eit basisfag i skulen. I ein slik samanheng er det underleg at Høgre vil redusera talet på standpunktkarakterar i faget frå tre til to.
Fram til og med 2008 vart alle avgangselevane prøvde i både hovudmål og sidemål til eksamen. I dag er det slik at avgangselevane for dei som vel studiespesialiserande utdanningsprogram, får tre standpunktkarakterar – karakter i munnleg, i hovudmål og i sidemål. Vidare er det slik at krava er dei same på begge skriftspråka, men til sidemålseksamen er det berre ein del av elevane som vert trekte ut.
Høgrefolk er opptekne av kvalitet i skulen. Det er flott, men det er ikkje flott at Høgre vil tona ned det viktige norskfaget. Frå ein nynorsksynsstad er det særs uheldig at elevane ikkje skal få karakterar i sidemål på vitnemålet.
I programmet til Høgre står det: Høgre vil avvikla ordninga med eigen karakter og eksamen i sidemål på ungdomsskulen og i den vidaregåande skulen.
Med formuleringa om sidemålet/sidemålsstilen gjer Høgre norskfaget mindre viktig enn til dømes engelskfaget. Timetalet over tre år er om lag det same som i norsk: I norsk er timetalet 14 medan i engelsk er det samla timetalet 15. I engelsk får likevel elevane som har faget i tre år, heile fire standpunktkarakterar.
Nynorsk og bokmål er kvalitativt ulike skriftspråk, og ikkje to ulike målformer: I ordval, formverk og setningsbygnad er nynorsk og bokmål ulike. I eit slikt perspektiv må elevane prøvast i begge skriftspråka til eksamen, og ut frå eit jamstellingsperspektiv må krava i dei elevproduserte tekstane, høvesvis hovudmåls- og sidemålsstilen, vera dei same.
På valmøtet, om språksituasjonen i Noreg 21. august 2017, tolka stortingskandidat Liv Kari Eskeland programformuleringa slik: Høgre vil ikkje ta bort sidemålsstilen, men sidemålsstilen skal verta ein del av karaktergrunnlaget når standpunkt- og eksamenskarakteren skal fastsetjast.
Spørsmåla mine til Erna Solberg vert difor:
1. Korleis tolkar du programformuleringa om sidemålsstilen i partiprogrammet?
2. Korleis skal programmet gjennomførast: Skal det vera slik at avgangselevane skal skriva halvparten av tekstproduksjonen under eksamen på nynorsk og halvparten på bokmål? Skal krava til kompetanse vera dei same på dei to tekstdelane?
3. Vil ikkje det beste vera at ordninga som galdt fram til 2008 med to jamstelte eksamensstilar, kom tilbake?
Fleire artiklar
Nicolas Leirtrø, Øyvind Leite og Amund Storløkken Åse utgjer trioen med namnet I Like to Sleep.
Foto: Sigrid Erdal
Spanande klangunivers
Trondheimstrioen har laga ei mangfaldig plate.
Isbilar er ikkje noko nytt, men heller ikkje nokon garanti for kvalitet.
Foto via Wikimedia Commons
Isbilen spelar høgt, men taper på kvalitet.
Kor mykje vatn er det eigentleg mogleg å ha i ein iskrem og framleis få han til å likne ein fløyteis?
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.