Historie
Krigens næringsliv – og Sæveraas’ arrogante akademiske krav
Tysklands invasjon av Noreg under andre verdskrigen fekk store konsekvensar for næringslivet. Tyskarane tok blant anna i bruk Hydro-kraftverket på Rjukan til produksjon av tungtvatn.
Foto: Erik Thorberg / NTB
Ingeborg Solbrekkens bok Landssvik og profitt har startet en viktig debatt om hvilken rolle økonomiske interesser spilte under okkupasjonen. Torgeir Sæveraas kritiserer Sobrekkens bok for manglende kildedekning og moralisering i ettertid. Jeg vil ikke gå i detalj på hans kritikk, men minne om at mye av det Solbrekken påpeker, har klare paralleller i norsk industrihistorie under krigen – særlig i historien om Norsk Hydro.
Min hovedoppgave i historie fra 1996 handlet om Hydros samarbeid med tyskerne. Det som gjorde størst inntrykk, var hvor raskt Hydro og mange andre norske virksomheter tilpasset seg det nye regimet etter 9. april 1940.
Tyskernes invasjon fikk umiddelbare konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv. Tradisjonelle handelsveier mot vest ble stengt, og for å overleve måtte norsk industri finne løsninger innenfor det nye regimet. Hydro-ledelsen søkte tidlig en fredelig avtale med okkupasjonsmakten for å sikre bedriftens videre drift. Administrasjonsrådet, som tok avstand fra Vidkun Quisling og Nasjonal Samling (NS), aksepterte samtidig økonomisk samarbeid for å «holde hjulene i gang». Dette åpnet for en pragmatisk, men moralsk problematisk linje.
Utover sommeren 1940 ble norsk industri stadig tettere involvert i produksjon som direkte støttet tysk krigføring. Mange næringslivsledere var trolig på dette tidspunktet innstilt på at Tyskland ville vinne krigen og være overmektige i tiår fremover.
Da Josef Terboven dannet sitt «kommissarstyre» 25. september 1940, fortsatte det økonomiske samarbeidet, men uten NS-innblanding. Fagfolk utenfor NS, blant annet Hydros direktør Øystein Ravner, ledet departementene for økonomi og næringsliv, og nyetablerte Deutsche Handelskammer in Norwegen fikk raskt over 1000 norske medlemmer – et tydelig uttrykk for tilpasning.
Norsk Hydro hadde lenge ønsket å satse på lettmetall. Krigen åpnet nye dører: tysk kapital, teknologi og en plass i et tysk Grossraumwirtschaft. Hydro føyer seg inn i mønsteret av tilpasning som preget store deler av næringslivet under krigen. Før Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941 var viljen til økonomisk samarbeid utbredt. Etter nederlaget i Stalingrad i 1943 snudde mange kappen etter vinden. Motstandskampen fikk nå et økonomisk ansikt med sabotasje og gå-sakte-aksjoner. Hydro-ledelsen tilpasset seg den nye situasjonen i takt med de alliertes fremgang.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
