JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Konservativ militant islamisme, eit hinder for fred

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2747
20231110
2747
20231110

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Gaza

I Dag og Tid 3. november har Håvard Rem ein svært interessant og opplysande artikkel om Hamas og det islamistar kallar martyrar. Det hadde vore kristne martyrar i hopetal i fleire hundre år før Muhammed vart fødd. Desse miste livet av di dei ikkje ville gje opp den kristne trua. Islamske «martyrar» får denne statusen om dei misser livet i jihad, heilag krig, når dei prøver å tvinga islamismen på andre.

Det arabiske folket i Gaza har hatt det spesielt ille etter at Hamas tok makta for om lag 17 år sidan. For konservative islamistar er det ei religiøs plikt å utsletta den «vantruande» staten Israel, som er komen på det dei meiner er islamsk jord. Området hadde i mange hundre år vore ein utkant i fleire islamske rike, sist under det tyrkiske storriket i 400 år fram til 1917.

Både PLO/Fatah og Hamas har som eksistensgrunnlag og nedskrivne føremål å utsletta Israel. Hamas sitt charter er tydelegast, og båe er tilgjengelege på nettet.

Hamas har i desse åra sendt stadig nye byer med rakettar mot sivile menneske i Israel. Israel har bygd ut tilfluktsrom, varslingssystem og Iron Dome, som har greidd å plukka ned dei fleste rakettane. Når Israel har sett seg tvinga til å stoppa Hamas, har dei prøvd å spara dei sivile. Dette er vanskeleg når Hamas brukar sivile som skjold.

For Hamas-leiarane er det også tilfluktsrom, mellom anna under Shifa-sjukehuset og i det omfattande tunnelsystemet Hamas har prioritert bygginga av medan økonomisk støtte har strøymt på frå gjevarlandsgruppa med Noreg i spissen. Hamas sin toppleiar, Ismail Haniyeh, sit trygt i Qatar og dirigerer derifrå. For å få verdsopinionen til å venda seg mot Israel, er det eit spørsmål om Hamas ynskjer store sivile tap?

No er det i høgste grad naturleg å ta tapstala frå Gaza med ei stor klype salt. I diktaturstatar er det toppleiaren som avgjer kva tal som det er føremålstenleg å gå ut med. Nyleg uttala USAs president Jo Biden at han har liten tiltru til desse tala. Og han er ikkje åleine om dette. Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole har uttala at Hamas sin bodskap rettar seg mot den islamske verda og har mindre truverde enn tilsvarande frå Ukraina.

Då Hamas braut seg inn i Israel 7. oktober, var det berre sivile dei gjekk laus på. Born og gamle, ungdom og vaksne, kvinner og menn vart massakrerte. Spedborn vart halshogde, jenter valdtekne til døde. Talet på drepne, såra og bortførte har vore framme i media, og desse tala er etter mitt syn å lita på, slik det er i eit ope, demokratisk samfunn som Israel.

Heller ikkje Israel kan leva med slike grannar, og vil no utsletta Hamas. Kan det vera von om at dei då også kan fria det palestina-arabiske folket ut av Hamas sine klør?

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Gaza

I Dag og Tid 3. november har Håvard Rem ein svært interessant og opplysande artikkel om Hamas og det islamistar kallar martyrar. Det hadde vore kristne martyrar i hopetal i fleire hundre år før Muhammed vart fødd. Desse miste livet av di dei ikkje ville gje opp den kristne trua. Islamske «martyrar» får denne statusen om dei misser livet i jihad, heilag krig, når dei prøver å tvinga islamismen på andre.

Det arabiske folket i Gaza har hatt det spesielt ille etter at Hamas tok makta for om lag 17 år sidan. For konservative islamistar er det ei religiøs plikt å utsletta den «vantruande» staten Israel, som er komen på det dei meiner er islamsk jord. Området hadde i mange hundre år vore ein utkant i fleire islamske rike, sist under det tyrkiske storriket i 400 år fram til 1917.

Både PLO/Fatah og Hamas har som eksistensgrunnlag og nedskrivne føremål å utsletta Israel. Hamas sitt charter er tydelegast, og båe er tilgjengelege på nettet.

Hamas har i desse åra sendt stadig nye byer med rakettar mot sivile menneske i Israel. Israel har bygd ut tilfluktsrom, varslingssystem og Iron Dome, som har greidd å plukka ned dei fleste rakettane. Når Israel har sett seg tvinga til å stoppa Hamas, har dei prøvd å spara dei sivile. Dette er vanskeleg når Hamas brukar sivile som skjold.

For Hamas-leiarane er det også tilfluktsrom, mellom anna under Shifa-sjukehuset og i det omfattande tunnelsystemet Hamas har prioritert bygginga av medan økonomisk støtte har strøymt på frå gjevarlandsgruppa med Noreg i spissen. Hamas sin toppleiar, Ismail Haniyeh, sit trygt i Qatar og dirigerer derifrå. For å få verdsopinionen til å venda seg mot Israel, er det eit spørsmål om Hamas ynskjer store sivile tap?

No er det i høgste grad naturleg å ta tapstala frå Gaza med ei stor klype salt. I diktaturstatar er det toppleiaren som avgjer kva tal som det er føremålstenleg å gå ut med. Nyleg uttala USAs president Jo Biden at han har liten tiltru til desse tala. Og han er ikkje åleine om dette. Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole har uttala at Hamas sin bodskap rettar seg mot den islamske verda og har mindre truverde enn tilsvarande frå Ukraina.

Då Hamas braut seg inn i Israel 7. oktober, var det berre sivile dei gjekk laus på. Born og gamle, ungdom og vaksne, kvinner og menn vart massakrerte. Spedborn vart halshogde, jenter valdtekne til døde. Talet på drepne, såra og bortførte har vore framme i media, og desse tala er etter mitt syn å lita på, slik det er i eit ope, demokratisk samfunn som Israel.

Heller ikkje Israel kan leva med slike grannar, og vil no utsletta Hamas. Kan det vera von om at dei då også kan fria det palestina-arabiske folket ut av Hamas sine klør?

Emneknaggar

Fleire artiklar

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.

Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.

Foto: Cinemateket

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Søte sommarskrømt

Falcon Lake er ein ven og var knalldebut frå Quebec.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.

Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Den raude streken i Rafah

Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis