In­teg­re­ring

Klarare rammer i integreringspolitikken

Bokaktuelle Almir Martin diskuterer mellom anna bønerom i offentleg sektor, som han meiner kan føre til sosialt press. Her er eit av bøneromma Posten i si tid oppretta for sine tilsette.
Publisert

I Dag og Tid 7. no­vem­ber er Al­mir Mar­tin uroa for in­teg­re­rin­ga , og ønskjer «ein ver­di­mes­sig lei­ar­skap» som sei­er: «Det­te er No­reg, det­te er ram­me­ne, og in­na­for dei fin­st det stor fri­dom.» Det er eg heilt samd i. Re­gje­rin­ga ak­tar å set­je endå kla­re­re ram­mer og krav i in­teg­re­rings­po­li­tik­ken.

Alle som kjem til Noreg, skal møtast med krav og forventing om at dei skal jobbe og intergrere seg i det norske samfunnet.

I No­reg stil­ler vi krav til kvar­an­dre, og det gam­le slag­or­det «yte et­ter evne, få et­ter be­hov» er ein be­re­bjel­ke i det nors­ke sam­fun­net. Det er grunn­la­get for sam­fun­net vi har i dag. Di­for skal vi ha kla­re for­vent­nin­gar til dei som kjem hit: I No­reg snak­kar vi norsk, og vi for­ven­tar at der­som du kan job­be, så skal du job­be.

Ik­kje fire

Noko av det før­ste eg gjor­de som ny stats­råd, var å fø­re­slå ei ny in­teg­re­rings­er­klæ­ring som gjer det klart kva for­vent­nin­gar som blir stil­te til ny­kom­ne flykt­nin­gar til No­reg.

Er­klæ­rin­ga er vik­tig. Vi må er­kjen­ne at man­ge som kjem til No­reg, kjem frå an­dre kul­tu­rar, skik­kar og tra­di­sjo­nar enn dei som rår i No­reg – som­me gon­ger i di­rek­te strid med dei ver­d­ia­ne vi held høgt.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement