Ord om språk
Kant og mark og mer
Grensa mellom Noreg og Russland i Sør-Varanger.
Foto frå Wikimedia Commons
Kristin Fridtuns «Ord om språk» er et ukentlig høydepunkt. Fredag 30. mai forteller hun om språk-familien list. Vi mennesker har hatt behov for flere andre ord uten etymologisk slektskap, men som har noenlunde samme meningsinnhold.
Vi ser det i hennes forklaring på list «(d)en eldste tydinga til ordet skal vera ‘rand, saum’», og som med norrønt listi (‘rand, kant’) forklarer stedsnavnet Lista ‘kanten mellom landet og sjøen’.
Denne kanten har gitt navn til flere deler av Sør-Vestlandets kyst. Agder, av norrønt ǫgd (‘egg, skarp’), betyr konkret ‘landet som stikker ut i havet’, Lindesnes ‘der det lir med landet’ og Lista ‘lista mot havet’. Så kommer Jæren (‘jarekanten’), Randaberg (‘rand’) og til sist Karmøy (‘karmen som gir ly mot havet’).
Og alle vet jo at Svalbard betyr ‘kjølig kant’. (Stedsnavnet Bardu kommer derimot fra et norrønt mannsnavn).
Vi har flere ord med noenlunde samme meningsinnhold som ‘kant’. Vi har mark (‘avgrenset område’), som vi finner i Hedmark, Telemark og Finnmark samt i utmark og villmark og i norske etternavn på mǫrk (‘skog, grenseland’).
I Norge har vi ikke markgrever, som eide og voktet marken på grensen, men ordet grense har vi felles med tysk grenze, russisk granitsa og kroatisk ograničiti. Vojna Krajina var Østerrike-Ungarns militære grenseområdet mellom det kristne Kroatia og det muslimske Bosnia-Hercegovina.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
