Historie
Israels «angrepskrig» var selvforsvar
Brigt Kristensen ønsker i Dag og Tid 20. juni en «balansert debatt om antisemittisme». Men når han nevner «angrepskrigen som førte til Israels okkupasjon av Vestbreidda, Gaza, Aust-Jerusalem, Golan-høgdene i Syria og Sinai frå Egypt», er det ikke bare ubalansert; det er grovt upresist.
Seksdagerskrigen i juni 1967 var ein forsvarskrig for Israel. Syria, Jordan og Egypt hadde flyttet store styrker til grensen mot Israel. Med Sovjet i ryggen. De var overlegne Israel på de fleste militære områder. Nå skulle de feie Israel på havet.
Israel ba USA og europeiske land om hjelp, men de ville ikke hjelpe før Israel eventuelt ble angrepet. Og da kunne det fort være for sent.
Israel tok en sjanse, og satte det egyptiske luftvåpenet ut av spill en tidlig morgen. Dårlig kommunikasjon mellom de arabiske landene ga Israel noen fordeler, men ellers var det heftige slag i seks dager, med store tap på begge sider. Da krigen var over, beholdt Israel kontrollen over Sinai, Gaza, Vestbredden og Golanhøydene som en forsvarsbuffer.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
