Israel er ikke
en apartheid-stat
Israel
Einar Kringlen hevder 26. januar at apartheid er det eneste ordet som kan beskrive situasjonen i landet Israel, og han gav denne definisjonen: «eit politisk system der ei etnisk gruppe styrer over ei anna gruppe». Det er ikke helt klart om han mener i staten Israel eller på Vestbredden. La oss se hva andre skriver.
Den sørafrikanske jøden Richard Goldstone var høyesterettsdommer i Sør-Afrika under apartheidregimet. Han sier: «De israelske araberne har rett til å stemme, de har politiske partier og representanter i Knesset og har rett til å benytte klageinstanser, inkludert Høyesterett. Arabiske pasienter ligger side om side med jødiske pasienter på israelske sykehus. De får identisk behandling. Selv om araberne opplever seg diskriminert i dagliglivet, er ikke dette apartheid; et system som har separasjon som ideal.»
Situasjonen på Vestbredden er mer komplisert, argumenterer Goldstone, men heller ikke der kan man hevde at det finner sted en apartheidpolitikk: «Selv om Israel undertrykker palestinerne der, er det intet ønske om å opprettholde et institusjonalisert regime av systematisk undertrykkelse og dominans av én rasegruppe. Dette er en kritisk distinksjon», skriver dommeren.
Den israelske forfatteren Benjamin Pogrund kommer opprinnelig fra Sør-Afrika og jobbet som journalist i en apartheidkritisk avis. Han besøkte Norge 2017: «De som påstår at det finnes apartheid i Israel, aner ikke hva de prater om. Apartheid-anklagen er en oppkonstruert løgn. Israelske arabere har akkurat de samme rettighetene som jeg har. De har samme stemmerett som meg. Arabiske dommere kan dømme jøder til fengsel. Går du inn på et sykehus i Israel, er det jøder og arabere der. Religiøse og ikke-religiøse. Alle blir behandlet likt. Mange av legene er arabere. Og så snakker folk om apartheid? Det er absurd.»
Røde Kors-sjefen for Israel og Vestbredden, Jacques De Maio, avviste i 2017 påstandene om apartheid i Israel og på Vestbredden: «Jeg kjenner veldig godt til regimet som styrte Sør-Afrika under apartheidperioden, og vi svarer til alle dem som anklager Israel for det samme: Nei, det er ikke apartheid i Israel. Det er ikke noe regime som tror på en overlegen rase eller som nekter grunnleggende menneskerettigheter til én spesiell gruppe mennesker på grunn av deres påståtte underlegenhet.»
Disse tekstene er hentet fra nettsiden til Med Israel for Fred.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Israel
Einar Kringlen hevder 26. januar at apartheid er det eneste ordet som kan beskrive situasjonen i landet Israel, og han gav denne definisjonen: «eit politisk system der ei etnisk gruppe styrer over ei anna gruppe». Det er ikke helt klart om han mener i staten Israel eller på Vestbredden. La oss se hva andre skriver.
Den sørafrikanske jøden Richard Goldstone var høyesterettsdommer i Sør-Afrika under apartheidregimet. Han sier: «De israelske araberne har rett til å stemme, de har politiske partier og representanter i Knesset og har rett til å benytte klageinstanser, inkludert Høyesterett. Arabiske pasienter ligger side om side med jødiske pasienter på israelske sykehus. De får identisk behandling. Selv om araberne opplever seg diskriminert i dagliglivet, er ikke dette apartheid; et system som har separasjon som ideal.»
Situasjonen på Vestbredden er mer komplisert, argumenterer Goldstone, men heller ikke der kan man hevde at det finner sted en apartheidpolitikk: «Selv om Israel undertrykker palestinerne der, er det intet ønske om å opprettholde et institusjonalisert regime av systematisk undertrykkelse og dominans av én rasegruppe. Dette er en kritisk distinksjon», skriver dommeren.
Den israelske forfatteren Benjamin Pogrund kommer opprinnelig fra Sør-Afrika og jobbet som journalist i en apartheidkritisk avis. Han besøkte Norge 2017: «De som påstår at det finnes apartheid i Israel, aner ikke hva de prater om. Apartheid-anklagen er en oppkonstruert løgn. Israelske arabere har akkurat de samme rettighetene som jeg har. De har samme stemmerett som meg. Arabiske dommere kan dømme jøder til fengsel. Går du inn på et sykehus i Israel, er det jøder og arabere der. Religiøse og ikke-religiøse. Alle blir behandlet likt. Mange av legene er arabere. Og så snakker folk om apartheid? Det er absurd.»
Røde Kors-sjefen for Israel og Vestbredden, Jacques De Maio, avviste i 2017 påstandene om apartheid i Israel og på Vestbredden: «Jeg kjenner veldig godt til regimet som styrte Sør-Afrika under apartheidperioden, og vi svarer til alle dem som anklager Israel for det samme: Nei, det er ikke apartheid i Israel. Det er ikke noe regime som tror på en overlegen rase eller som nekter grunnleggende menneskerettigheter til én spesiell gruppe mennesker på grunn av deres påståtte underlegenhet.»
Disse tekstene er hentet fra nettsiden til Med Israel for Fred.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Papiravisa