JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Israel er ikke
en apartheid-stat

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2433
20180209
2433
20180209

Israel

Einar Kringlen hevder 26. januar at apartheid er det eneste ordet som kan beskrive situasjonen i landet Israel, og han gav denne definisjonen: «eit politisk system der ei etnisk gruppe styrer over ei anna gruppe». Det er ikke helt klart om han mener i staten Israel eller på Vestbredden. La oss se hva andre skriver.

Den sørafrikanske jøden Richard Goldstone var høyesterettsdommer i Sør-Afrika under apartheidregimet. Han sier: «De israelske araberne har rett til å stemme, de har politiske partier og representanter i Knesset og har rett til å benytte klageinstanser, inkludert Høyesterett. Arabiske pasienter ligger side om side med jødiske pasienter på israelske sykehus. De får identisk behandling. Selv om araberne opplever seg diskriminert i dagliglivet, er ikke dette apartheid; et system som har separasjon som ideal.»

Situasjonen på Vestbredden er mer komplisert, argumenterer Goldstone, men heller ikke der kan man hevde at det finner sted en apartheidpolitikk: «Selv om Israel undertrykker palestinerne der, er det intet ønske om å opprettholde et institusjonalisert regime av systematisk undertrykkelse og dominans av én rasegruppe. Dette er en kritisk distinksjon», skriver dommeren.

Den israelske forfatteren Benjamin Pogrund kommer opprinnelig fra Sør-Afrika og jobbet som journalist i en apartheidkritisk avis. Han besøkte Norge 2017: «De som påstår at det finnes apartheid i Israel, aner ikke hva de prater om. Apartheid-anklagen er en oppkonstruert løgn. Israelske arabere har akkurat de samme rettighetene som jeg har. De har samme stemmerett som meg. Arabiske dommere kan dømme jøder til fengsel. Går du inn på et sykehus i Israel, er det jøder og arabere der. Religiøse og ikke-religiøse. Alle blir behandlet likt. Mange av legene er arabere. Og så snakker folk om apartheid? Det er absurd.»

Røde Kors-sjefen for Israel og Vestbredden, Jacques De Maio, avviste i 2017 påstandene om apartheid i Israel og på Vestbredden: «Jeg kjenner veldig godt til regimet som styrte Sør-Afrika under apartheidperioden, og vi svarer til alle dem som anklager Israel for det samme: Nei, det er ikke apartheid i Israel. Det er ikke noe regime som tror på en overlegen rase eller som nekter grunnleggende menneskerettigheter til én spesiell gruppe mennesker på grunn av deres påståtte underlegenhet.»

Disse tekstene er hentet fra nettsiden til Med Israel for Fred.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Israel

Einar Kringlen hevder 26. januar at apartheid er det eneste ordet som kan beskrive situasjonen i landet Israel, og han gav denne definisjonen: «eit politisk system der ei etnisk gruppe styrer over ei anna gruppe». Det er ikke helt klart om han mener i staten Israel eller på Vestbredden. La oss se hva andre skriver.

Den sørafrikanske jøden Richard Goldstone var høyesterettsdommer i Sør-Afrika under apartheidregimet. Han sier: «De israelske araberne har rett til å stemme, de har politiske partier og representanter i Knesset og har rett til å benytte klageinstanser, inkludert Høyesterett. Arabiske pasienter ligger side om side med jødiske pasienter på israelske sykehus. De får identisk behandling. Selv om araberne opplever seg diskriminert i dagliglivet, er ikke dette apartheid; et system som har separasjon som ideal.»

Situasjonen på Vestbredden er mer komplisert, argumenterer Goldstone, men heller ikke der kan man hevde at det finner sted en apartheidpolitikk: «Selv om Israel undertrykker palestinerne der, er det intet ønske om å opprettholde et institusjonalisert regime av systematisk undertrykkelse og dominans av én rasegruppe. Dette er en kritisk distinksjon», skriver dommeren.

Den israelske forfatteren Benjamin Pogrund kommer opprinnelig fra Sør-Afrika og jobbet som journalist i en apartheidkritisk avis. Han besøkte Norge 2017: «De som påstår at det finnes apartheid i Israel, aner ikke hva de prater om. Apartheid-anklagen er en oppkonstruert løgn. Israelske arabere har akkurat de samme rettighetene som jeg har. De har samme stemmerett som meg. Arabiske dommere kan dømme jøder til fengsel. Går du inn på et sykehus i Israel, er det jøder og arabere der. Religiøse og ikke-religiøse. Alle blir behandlet likt. Mange av legene er arabere. Og så snakker folk om apartheid? Det er absurd.»

Røde Kors-sjefen for Israel og Vestbredden, Jacques De Maio, avviste i 2017 påstandene om apartheid i Israel og på Vestbredden: «Jeg kjenner veldig godt til regimet som styrte Sør-Afrika under apartheidperioden, og vi svarer til alle dem som anklager Israel for det samme: Nei, det er ikke apartheid i Israel. Det er ikke noe regime som tror på en overlegen rase eller som nekter grunnleggende menneskerettigheter til én spesiell gruppe mennesker på grunn av deres påståtte underlegenhet.»

Disse tekstene er hentet fra nettsiden til Med Israel for Fred.

Emneknaggar

Fleire artiklar

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk
I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

I framgrunnen står skulpturen «Le Combattant» (1961) av Sonja Ferlov Mancoba, bronse.

KunstMeldingar

Tungvektar med oppsikts­vekkande manglar

Kunstsilo trona mot blå himmel i Kristiansand på opningsdagen, laurdag 11. mai 2024. Vegen frå idé til ferdig museum har vore lang og prega av konfliktar. Det står att å sjå kva Kunstsilo kan bety for fastbuande og tilreisande. Tangen-samlinga er kanskje verdas største samling av nordisk kunst frå 1900-talet, men er ho representativ for perioden, og er det så nøye?

Mona Louise Dysvik Mørk

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis