JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Hva nå?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Det vert hevda at reindrifta på Fosen vil gå til grunne om ikkje vindturbinane på Roan og Storheia blir riven.

Det vert hevda at reindrifta på Fosen vil gå til grunne om ikkje vindturbinane på Roan og Storheia blir riven.

Foto: Heiko Junge / NTB

Det vert hevda at reindrifta på Fosen vil gå til grunne om ikkje vindturbinane på Roan og Storheia blir riven.

Det vert hevda at reindrifta på Fosen vil gå til grunne om ikkje vindturbinane på Roan og Storheia blir riven.

Foto: Heiko Junge / NTB

3469
20230310
3469
20230310

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Fosen-saka

Fosen-saken var et gjennombrudd for den internasjonale urfolksretten i Høyesterett. Domstolens storkammer bygde enstemmig på praksisen fra FNs menneskerettighetskomité da den fant at vindkraftkonsesjonen krenket samenes rettigheter. Etter halvannet år har regjeringen endelig akseptert at Høyesterett fant konsesjonsvedtaket folkerettsstridig. Men hva sier folkeretten om hvilke tiltak som nå må gjennomføres?

Den første plikten er at folkerettskrenkelsen må opphøre. Det er reindriften som grunnlag for samenes kulturøvelse som nyter det folkerettslige vernet. Høyesterett konkluderte med at terskelen for hva som er tillatt av inngrep, vil være brutt «hvis en reduksjon av beitearealet fratar reineierne muligheten til å fortsette med noe som naturlig kan karakteriseres som næringsvirksomhet».

Professor Eirik Holmøyvik hevder med rette at terskelen for at det skal foreligge et folkerettsbrudd, er høy (Dag og Tid 3. mars). Men dette innebærer ikke nødvendigvis at å bringe krenkelsen til opphør kan gjøres uten store økonomiske tap for vindkraftselskapet, inkludert ved å stoppe noen eller alle vindturbinene.

Folkeretten krever også at området restitueres i den grad det er nødvendig for å stoppe krenkelsen. Det kan altså, i tillegg til å stoppe turbinene, være nødvendig å gjenopprette tilstanden før inngrepene skjedde. FNs folkerettskommisjon og Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har uttalt at unntak fra denne plikten bare kan gjøres dersom restitusjon er umulig eller dette ville innebære et fullstendig uforholdsmessig krav. Det er i denne sammenhengen grunn til å minne om at Høyesterett påpekte at andre, mindre inngripende utbyggingsalternativer kunne vært valgt. I tillegg tok utbyggerne en bevisst risiko ved å starte utbyggingen før de rettslige sidene var avklart. Reineierne kan også kreve erstatning for tap de har lidd i den perioden områdene har vært utilgjengelige.

Høyesterett åpner for at krenkelsen kan overkommes ved avbøtende tiltak, slik at summen av begrensninger, restitusjon og slike tiltak kan bringe inngrepet under inngrepsterskelen. Men det er viktig å holde fast ved at slike tiltak må bidra til bevaring av den samiske kulturen, det vil si reindriften som kulturbærer. Høyesterett mente for eksempel at det var svært usikkert om vinterfôring av reinen ville være forenlig med reineiernes rett til å utøve sin kultur. Det er derfor grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved Holmøyviks utsagn om at slik fôring kan være blant de avbøtende tiltakene.

Men hvilke konsekvenser kan Fosen-saken få i andre sammenhenger? På Fosen fantes det alternative utbyggingsmuligheter, som ville gi mindre inngrep i reindriften. Dette må antas å være tilfellet også i andre områder. Norske kraftledere synes dessuten å være enige om at det må tenkes nytt, og at vindkraft ikke nødvendigvis må bygges der hvor det blåser mest (NRK Rogaland 9. januar). Respekten for samiske rettigheter må også ses i lys av utredningen fra Sannhets- og forsoningskommisjonen om fornorskingspolitikk og urett begått overfor samer, kvener og norskfinner, som skal legges fram i juni. Kommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, har påpekt at fornorskningspolitikken fortsatt pågår, og at vi trenger å ta et ordentlig oppgjør med denne politikken (VG 3. februar 2023). En forsoning krever at staten tydelig viser respekt for samiske rettigheter.

Geir Ulfstein er professor emeritus ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Fosen-saka

Fosen-saken var et gjennombrudd for den internasjonale urfolksretten i Høyesterett. Domstolens storkammer bygde enstemmig på praksisen fra FNs menneskerettighetskomité da den fant at vindkraftkonsesjonen krenket samenes rettigheter. Etter halvannet år har regjeringen endelig akseptert at Høyesterett fant konsesjonsvedtaket folkerettsstridig. Men hva sier folkeretten om hvilke tiltak som nå må gjennomføres?

Den første plikten er at folkerettskrenkelsen må opphøre. Det er reindriften som grunnlag for samenes kulturøvelse som nyter det folkerettslige vernet. Høyesterett konkluderte med at terskelen for hva som er tillatt av inngrep, vil være brutt «hvis en reduksjon av beitearealet fratar reineierne muligheten til å fortsette med noe som naturlig kan karakteriseres som næringsvirksomhet».

Professor Eirik Holmøyvik hevder med rette at terskelen for at det skal foreligge et folkerettsbrudd, er høy (Dag og Tid 3. mars). Men dette innebærer ikke nødvendigvis at å bringe krenkelsen til opphør kan gjøres uten store økonomiske tap for vindkraftselskapet, inkludert ved å stoppe noen eller alle vindturbinene.

Folkeretten krever også at området restitueres i den grad det er nødvendig for å stoppe krenkelsen. Det kan altså, i tillegg til å stoppe turbinene, være nødvendig å gjenopprette tilstanden før inngrepene skjedde. FNs folkerettskommisjon og Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har uttalt at unntak fra denne plikten bare kan gjøres dersom restitusjon er umulig eller dette ville innebære et fullstendig uforholdsmessig krav. Det er i denne sammenhengen grunn til å minne om at Høyesterett påpekte at andre, mindre inngripende utbyggingsalternativer kunne vært valgt. I tillegg tok utbyggerne en bevisst risiko ved å starte utbyggingen før de rettslige sidene var avklart. Reineierne kan også kreve erstatning for tap de har lidd i den perioden områdene har vært utilgjengelige.

Høyesterett åpner for at krenkelsen kan overkommes ved avbøtende tiltak, slik at summen av begrensninger, restitusjon og slike tiltak kan bringe inngrepet under inngrepsterskelen. Men det er viktig å holde fast ved at slike tiltak må bidra til bevaring av den samiske kulturen, det vil si reindriften som kulturbærer. Høyesterett mente for eksempel at det var svært usikkert om vinterfôring av reinen ville være forenlig med reineiernes rett til å utøve sin kultur. Det er derfor grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved Holmøyviks utsagn om at slik fôring kan være blant de avbøtende tiltakene.

Men hvilke konsekvenser kan Fosen-saken få i andre sammenhenger? På Fosen fantes det alternative utbyggingsmuligheter, som ville gi mindre inngrep i reindriften. Dette må antas å være tilfellet også i andre områder. Norske kraftledere synes dessuten å være enige om at det må tenkes nytt, og at vindkraft ikke nødvendigvis må bygges der hvor det blåser mest (NRK Rogaland 9. januar). Respekten for samiske rettigheter må også ses i lys av utredningen fra Sannhets- og forsoningskommisjonen om fornorskingspolitikk og urett begått overfor samer, kvener og norskfinner, som skal legges fram i juni. Kommisjonens leder, Dagfinn Høybråten, har påpekt at fornorskningspolitikken fortsatt pågår, og at vi trenger å ta et ordentlig oppgjør med denne politikken (VG 3. februar 2023). En forsoning krever at staten tydelig viser respekt for samiske rettigheter.

Geir Ulfstein er professor emeritus ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Eit spørsmål om kontroll

I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Foto: Samlaget

BokMeldingar
ArildBye

Ein av oss

Odd Nordstoga skriv tankefullt om livet, ut frå rolla som folkekjær artist.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB

IntervjuSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Nato-toppen som sa det han tenkte

Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.

Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement
Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis