Ullevål sjukehus

Christian Grimsgaard

Under tittelen «Sjukt helsedemokrati» omtaler Rune Slagstad sykehusprosessen i Oslo 23. desember. Foranledningen er vedtaket i Helse sør-øst sitt styre 16. desember. Et flertall gikk inn for nedleggelse av Ullevål sykehus, med påfølgende oppsplitting av virksomheten i landets største og mest komplette akuttsykehus. Hvorvidt beslutningen er uttrykk for et «sjukt helsedemokrati» eller ei, er diskutabelt. For våre folkevalgte har langt på vei abdisert fra styringen av sykehusene.

Å holde politikere på «armlengdes avstand» var blant de eksplisitte målsetningene for helseforetaksrefomen (2002). Sykehusplanene kan betraktes som demokratisk forankret; politikerne har allerede vedtatt at de ikke vil belemres med beslutninger om smått og stort i spesialisthelsetjenesten. Kjernen i reformen er at beslutningene skal fattes av profesjonelle styrer etter modell av styringen i private aksjeselskap.

Likevel er manglende demokratiske forankring slående i dette eksempelet. Nedleggelse, oppdeling og salg av Norges største sykehusanlegg kombineres med omfattende byggetiltak som trolig vil beløpe seg til mer enn 50 milliarder på Aker og Rikshospitalet. Et gigantisk prosjekt. Men planen savner faglig og organisatorisk forankring. Den kom nærmest som troll av eske fra sykehusets øverste ledere i 2016, direktør Bjørn Erikstein og hans viseadministrerende direktør Cathrine Lofthus. Det hadde nok vært samtaler på bakrommet – for kort tid etter at planen ble lansert, stilte Bent Høie seg opp på Aker-tomta og bestemte at ganske riktig, her skal sykehuset ligge. Og med det at Ullevål skal legges ned. I etterkant har denne begivenheten vært fremholdt som nær en helligdom: Ministeren har fastsatt målbildet, og vi må innrette oss etter hans forordning! Innsigelser mot ministerens ord har fått skjær av oppsetsighet eller omkamp. Også i de ansvarlige styrene oppfattes ministerens ord som udiskutable.

Beslutningen er overlatt til en engere krets med personer. I kretsen roteres stoler og hatter. Lofthus sin karrierevei er illustrerende. Hun utarbeidet planen som viseadministrerende ved Oslo universitetssykehus og fulgte planen videre til Helse sør-øst hvor hun ble tilsatt som direktør. Når planen blir igangsatt, er det under Lofthus’ ledelse som departementsråd i Helsedepartementet. Lofthus bør tildeles en betydelig del av æren – og ansvaret – for at dette nå ser ut til å settes i gang.

Denne radikale, kostnadskrevende og høyst risikable omleggingen av byens og regionens sykehustjenester er frembragt av en liten personkrets, med nåværende departementsråd som sentral aktør. Planen har aldri vært gjenstand for noen offentlig høring. Den har heller ikke vært fremlagt for Stortinget i annen form enn som en bevilgningssak i behandlingen av statsbudsjettet. Våre folkevalgte må være dårlig opplyst om hva de egentlig har satt i gang. Men kanskje er de foreløpig lykkelige som uvitende. Kanskje er de tilfreds med at avgjørelsene fattes av et helseautokrati.

Christian Grimsgaard er lege, konserntillitsvalt for Akademikerne og styremedlem i Helse sør-aust.