JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Helge Ingstad rettssaken – en uverdig forestilling

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Skipssjef Preben Ottesen på veg inn som vitne i tingretten i «Helge Ingstad»-saka.

Skipssjef Preben Ottesen på veg inn som vitne i tingretten i «Helge Ingstad»-saka.

Foto: Marit Hommedal / NTB

Skipssjef Preben Ottesen på veg inn som vitne i tingretten i «Helge Ingstad»-saka.

Skipssjef Preben Ottesen på veg inn som vitne i tingretten i «Helge Ingstad»-saka.

Foto: Marit Hommedal / NTB

5082
20230203
5082
20230203

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Fregattane

I disse dager pågår rettsaken mot offiseren som var vaktsjef på bro da KNM «Helge Ingstad» kolliderte og sank i Hjeltefjorden i 2018. Statsadvokaten har vurdert hele sakskomplekset og tatt ut tiltale mot vaktsjefen. Han mener dermed at vaktsjefen alene skal bære ansvaret for ulykken.

Vaktsjefen er tiltalt for uaktsom forvoldelse av sjøskade og brudd på militær straffelov. Strafferammen er til sammen på opp mot fem års fengsel. De sammenligner vaktsjefen på det avanserte krigsfartøyet med føreren av en fritidsbåt. Etter min mening er dette en grov feilvurdering som strider mot all fornuft og folks rettsfølelse. Jeg får stadig spørsmål om hvorfor det er slik.

I løpet av de første ukene av den lange rettssaken har vi hørt et aktorat som gjør det de kan for å «sverte» fartøyets vaktsjef, til dels med aggressiv fremferd.

I forrige uke vitnet en av fartøyets øvrige offiserer som også er god venn av den tiltalte vaktsjefen. På slutten av vitnemålet ba han om å få si noe:

«Det er urettferdig at han er den eneste som sitter her, og at han er tiltalt. Saken er mer kompleks. Mange hadde en rolle. Det var et annet skip og en trafikksentral involvert. Plutselig er han ansvarlig for alt som skjedde. Det synes jeg er vanskelig å oppleve.»

Han har fullstendig rett.

Det som har kommet frem i retten så langt, underbygger til fulle uttalelsen til vaktsjefens kollega og venn – det er både urettferdig og uverdig. Selv om han skulle bli frifunnet, er dette en rettsprosess som aldri skulle vært gjennomført.

Gjennom flere rapporter etter havariet har det kommet klart frem at det ikke bare er én årsak til kollisjonen og fregattens etterfølgende havari. Havarikommisjonens rapport har dokumentert at Sjøforsvarets opplæring av besetningen manglet viktige elementer. Faktisk så viktige elementer at de ikke hadde forutsetninger for å håndtere scenarioet de sto i ulykkesnatten. Som nok et eksempel kan jeg vise til at Sjøforsvarets egen rapport entydig konkluderer med at det ikke finnes én enkeltstående årsak til ulykken. Da kan det heller ikke være én persons eventuelle feilvurderinger som skal være gjenstand for påtale og straff.

Ordet systemfeil har vært gjennomgående i all omtale av denne ulykken. Jeg vil påstå at det som nå foregår i tingretten, også er en systemfeil – en grov systemfeil.

Her er det mange og mye som har sviktet. Rapportene (og fakta) peker på flere ting, som for eksempel:

TS «Sola» forlater kai og seiler nordover på feil side av leden. De seiler med tente, kraftige, forovervendte lyskastere som skjuler navigasjonslysene og «maskerer» at det er et fartøy som kommer. I tillegg brukte de utydelig og uryddig radioprosedyre, slik at det ikke var mulig å forstå hvem som snakket.

Situasjonen som ble overlevert fra avtroppende vaktsjef var ikke i samsvar med virkeligheten.

Trafikkstasjonen på Fedje, som skal ha kontroll på all trafikk i det aktuelle området, hadde ikke oversikt og ga ingen hjelp til vaktsjefen på «Helge Ingstad». Trafikkstasjonens oppgave er å «informere, organisere og overvåke skipstrafikken i definerte tjenesteområder langs kysten» dette for «å forenkle brobesetningens oppgaver og redusere sannsynligheten for feilhandlinger, feilvurderinger og bevisste regelbrudd». Gjorde de det? Vaktsjefen hadde ikke hørt noe fra trafikksentralen om at et tankskip var på vei ut fra terminalen på Sture.

Og hvor var fartøyets sjef oppi dette? Han lå og sov. Ikke noe galt i det. Alle må ha søvn. Men, det at fartøyet seilte i et av kystens fem definerte risikoområder med stor trafikktetthet og mye trafikk med farlig og/eller forurensende last, burde kanskje ført til en annen vurdering. Han burde vite hvem som var vaktsjef og være kjent med hans kompetanse og erfaring.

I det tidligere Tjenestereglement for Sjøforsvaret stod det at «sjefen har ansvaret for det skip eller den styrke som er underlagt ham». Sjefen har altså ansvaret for alt om bord, for navigering og manøvrering, het det i håndbok for menige. Oppgaver kan man delegere, ikke ansvaret.

Men – kanskje mest alvorlig – Sjøforsvaret har sviktet ved å la kravet om antall seilende fartøyer være overordnet kravet til kompetanse og erfaring hos besetningene om bord. Dette er en utvikling vi har sett i lang tid. Etter levering av de nye fregattene kom det mye kritikk for at de lå for mye til kai på Haakonsvern. Dette førte blant annet til store omorganiseringer hvor landorganisasjonen ble nedprioritert og tømt for folk som kunne gå om bord. Ikke alle hadde tilstrekkelige kvalifikasjoner for å fylle stillingene de ble satt til. Samtidig ble landorganisasjonen, som hadde som oppgave å utdanne og trene fartøysbesetningene, også svekket.

Dette er et ansvar som hviler på både sjefen for Marinen og sjefen for Sjøforsvaret. De er begge sjefer – men tar de ansvar?

Jo mer jeg tenker på denne saken, jo klarere blir det at det er andre enn den uerfarne vaktsjefen som burde sitte på tiltalebenken – eller, de burde i det minste sittet der sammen med ham.

Einar Ebbesen er pensjonert kommandør.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Fregattane

I disse dager pågår rettsaken mot offiseren som var vaktsjef på bro da KNM «Helge Ingstad» kolliderte og sank i Hjeltefjorden i 2018. Statsadvokaten har vurdert hele sakskomplekset og tatt ut tiltale mot vaktsjefen. Han mener dermed at vaktsjefen alene skal bære ansvaret for ulykken.

Vaktsjefen er tiltalt for uaktsom forvoldelse av sjøskade og brudd på militær straffelov. Strafferammen er til sammen på opp mot fem års fengsel. De sammenligner vaktsjefen på det avanserte krigsfartøyet med føreren av en fritidsbåt. Etter min mening er dette en grov feilvurdering som strider mot all fornuft og folks rettsfølelse. Jeg får stadig spørsmål om hvorfor det er slik.

I løpet av de første ukene av den lange rettssaken har vi hørt et aktorat som gjør det de kan for å «sverte» fartøyets vaktsjef, til dels med aggressiv fremferd.

I forrige uke vitnet en av fartøyets øvrige offiserer som også er god venn av den tiltalte vaktsjefen. På slutten av vitnemålet ba han om å få si noe:

«Det er urettferdig at han er den eneste som sitter her, og at han er tiltalt. Saken er mer kompleks. Mange hadde en rolle. Det var et annet skip og en trafikksentral involvert. Plutselig er han ansvarlig for alt som skjedde. Det synes jeg er vanskelig å oppleve.»

Han har fullstendig rett.

Det som har kommet frem i retten så langt, underbygger til fulle uttalelsen til vaktsjefens kollega og venn – det er både urettferdig og uverdig. Selv om han skulle bli frifunnet, er dette en rettsprosess som aldri skulle vært gjennomført.

Gjennom flere rapporter etter havariet har det kommet klart frem at det ikke bare er én årsak til kollisjonen og fregattens etterfølgende havari. Havarikommisjonens rapport har dokumentert at Sjøforsvarets opplæring av besetningen manglet viktige elementer. Faktisk så viktige elementer at de ikke hadde forutsetninger for å håndtere scenarioet de sto i ulykkesnatten. Som nok et eksempel kan jeg vise til at Sjøforsvarets egen rapport entydig konkluderer med at det ikke finnes én enkeltstående årsak til ulykken. Da kan det heller ikke være én persons eventuelle feilvurderinger som skal være gjenstand for påtale og straff.

Ordet systemfeil har vært gjennomgående i all omtale av denne ulykken. Jeg vil påstå at det som nå foregår i tingretten, også er en systemfeil – en grov systemfeil.

Her er det mange og mye som har sviktet. Rapportene (og fakta) peker på flere ting, som for eksempel:

TS «Sola» forlater kai og seiler nordover på feil side av leden. De seiler med tente, kraftige, forovervendte lyskastere som skjuler navigasjonslysene og «maskerer» at det er et fartøy som kommer. I tillegg brukte de utydelig og uryddig radioprosedyre, slik at det ikke var mulig å forstå hvem som snakket.

Situasjonen som ble overlevert fra avtroppende vaktsjef var ikke i samsvar med virkeligheten.

Trafikkstasjonen på Fedje, som skal ha kontroll på all trafikk i det aktuelle området, hadde ikke oversikt og ga ingen hjelp til vaktsjefen på «Helge Ingstad». Trafikkstasjonens oppgave er å «informere, organisere og overvåke skipstrafikken i definerte tjenesteområder langs kysten» dette for «å forenkle brobesetningens oppgaver og redusere sannsynligheten for feilhandlinger, feilvurderinger og bevisste regelbrudd». Gjorde de det? Vaktsjefen hadde ikke hørt noe fra trafikksentralen om at et tankskip var på vei ut fra terminalen på Sture.

Og hvor var fartøyets sjef oppi dette? Han lå og sov. Ikke noe galt i det. Alle må ha søvn. Men, det at fartøyet seilte i et av kystens fem definerte risikoområder med stor trafikktetthet og mye trafikk med farlig og/eller forurensende last, burde kanskje ført til en annen vurdering. Han burde vite hvem som var vaktsjef og være kjent med hans kompetanse og erfaring.

I det tidligere Tjenestereglement for Sjøforsvaret stod det at «sjefen har ansvaret for det skip eller den styrke som er underlagt ham». Sjefen har altså ansvaret for alt om bord, for navigering og manøvrering, het det i håndbok for menige. Oppgaver kan man delegere, ikke ansvaret.

Men – kanskje mest alvorlig – Sjøforsvaret har sviktet ved å la kravet om antall seilende fartøyer være overordnet kravet til kompetanse og erfaring hos besetningene om bord. Dette er en utvikling vi har sett i lang tid. Etter levering av de nye fregattene kom det mye kritikk for at de lå for mye til kai på Haakonsvern. Dette førte blant annet til store omorganiseringer hvor landorganisasjonen ble nedprioritert og tømt for folk som kunne gå om bord. Ikke alle hadde tilstrekkelige kvalifikasjoner for å fylle stillingene de ble satt til. Samtidig ble landorganisasjonen, som hadde som oppgave å utdanne og trene fartøysbesetningene, også svekket.

Dette er et ansvar som hviler på både sjefen for Marinen og sjefen for Sjøforsvaret. De er begge sjefer – men tar de ansvar?

Jo mer jeg tenker på denne saken, jo klarere blir det at det er andre enn den uerfarne vaktsjefen som burde sitte på tiltalebenken – eller, de burde i det minste sittet der sammen med ham.

Einar Ebbesen er pensjonert kommandør.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?

Foto: The Right Frame Media / Shutterstock

Samfunn
PernilleGrøndal

E-tenesta ser deg

Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker
Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Sveinung Lindaas har gått ut av styret i Dag og Tid.

Foto: Tiril Rem

Samfunn

Takk til Sveinung

Sveinung Lindaas går av som styreleiar i Dag og Tid etter 11 år som leiar og 17 år som nestleiar før det att.

Svein Gjerdåker

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis