Israel
Forsvar for forskning
Brigt Kristensen beskylder meg i Dag og Tid nr. 27 for «orwellsk nytale» fordi jeg skriver at seksdagerskrigen i 1967 var en eksistensiell forsvarskrig, og ikke angrepskrig, slik han påstår.
«Det er omstridt om Israel stod i fare for å bli angripe også i 1967», påstår Kristensen. Hvis man leser forskningsbaserte bøker (for eksempel «Six days of war – June 1967 and the making of the modern Middle East» av Michael B. Oren, Oxford University Press 2002), er planene til de arabiske landene godt dokumentert. Kristensen velger å sitere Store norske leksikon og norsk Wikipedia.
Selv norske aviser skrev om arabiske militære forberedelser i mai 1967. Og familiene til FN-observatører i Israel, Jordan og Syria ble evakuert til Kypros før krigen brøt ut. Jeg var selv med.
Våren 1967 gjorde Egypt, Syria og Jordan seg klare til å feie Israel på havet. De var militært overlegne, med Sovjet i ryggen. Israels vestlige støttespillere ville ikke bistå før et eventuelt arabisk angrep. Som jeg skrev, utførte Israel et overraskende, vågalt flyangrep på egyptisk flyvåpen tidlig om morgenen 5. juni 1967. Kristensen skriver: «At det var mogleg for Israel å slå ut flyvåpenet til nabolanda på bakken, tyder ikkje på ein akutt trugsel mot Israel.» En håpløst bakvendt logikk.
Fakta er blant annet at Jordans avanserte britiskproduserte radarstasjon oppdaget mulig massiv flyaktivitet, og sendte varsel til den egyptiske forsvarsministeren. Men varselet ble liggende ulest fordi egypterne hadde endret sitt militære kodeopplegg dagen før, uten å informere Jordan. Og forsvarsminister Badran hadde uansett lagt seg noen timer tidligere, og gitt streng beskjed om at han ikke ville vekkes. Israels etterretning hadde dessuten skaffet god oversikt over Egypts flyvåpen og militære flyplasser (Oren, side 171–172).
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
