JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

FHI svikter sitt samfunnsoppdrag

«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Terje Pedersen / NTB

Foto: Terje Pedersen / NTB

5293
20240516

Les også

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Ordskifte

Endå meir om seinfølgjer

Les også

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Tendensiøs statistikk om senfølger

Les også

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte

Meir om seinfølgjer

Les også

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte

Svar til Preben Aavitsland

Les også

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Einsidig om seinfølger

Les også

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Foto: David Goldman / AP / NTB

Ordskifte

Seinfølgjer etter covid-19

Les også

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i  i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

HelseSamfunn

For ein mildare pandemi

Les også

Foto: UiB

HelseSamfunn

Trur fleire vaksinar vil løne seg

Les også

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Store og økende belastninger

Les også

Illustrasjon: Shutterstock / NTB

HelseSamfunn

På hjartet laus

5293
20240516

Les også

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Ordskifte

Endå meir om seinfølgjer

Les også

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Tendensiøs statistikk om senfølger

Les også

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte

Meir om seinfølgjer

Les også

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte

Svar til Preben Aavitsland

Les også

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Einsidig om seinfølger

Les også

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Foto: David Goldman / AP / NTB

Ordskifte

Seinfølgjer etter covid-19

Les også

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i  i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

HelseSamfunn

For ein mildare pandemi

Les også

Foto: UiB

HelseSamfunn

Trur fleire vaksinar vil løne seg

Les også

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Store og økende belastninger

Les også

Illustrasjon: Shutterstock / NTB

HelseSamfunn

På hjartet laus

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Covid-19

I en føljetong i Dag og Tid om senskader etter covid-19 er det gradvis avdekket at FHI synes å ha en uvanlig praksis og holdning til vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Det er derfor nødvendig med nok et tilsvar.

Jeg må først gjenta min anmodning fra 19. april om at fagdirektør ved FHI Preben Aavitsland avstår fra å komme med spekulasjoner om hva jeg mener, siden han i sitt svar til meg i Dag og Tid 26. april fortsetter å komme med alvorlige anklager om at jeg blant annet ikke «ser poenget med kritisk gransking av litteraturen».

Aavitsland fortsetter med en tendensiøs presentasjon av resultatene fra FHI sin rapport om overdødelighet, noe Richard Aubrey White, selv biostatistiker ved FHI, påpekte i sitt tilsvar i Dag og Tid 3. mai. Det er besynderlig at fagdirektøren uttaler seg i strid med instituttets egen statistiker, som påpeker at han uttaler seg som privatperson.

White føyer seg dermed inn i en etter hvert lang rekke fagfolk som Aavitsland på vegne av FHI motsier i dette ordskiftet.

Aavitsland insinuerer at jeg er selektiv når jeg velger referanser for å underbygge mine påstander. Selv velger han i sitt tilsvar 26. april å vise til en systematisk litteraturoversikt over hjertesykdom etter covid-19 som sammenlikner ulike utfallsmål mot kvaliteten i underlagsstudiene. Han påpeker at de dårligste studiene fant at «47 prosent hadde skade på hjartemuskelen etter covid-19, medan dei betre studiane synte at talet var berre 0,35 prosent». Aavitsland har her valgt seg ut ett av 17 ulike utfallsmål fra denne studien, og ett av tre resultater med klart lavest forekomst (se artikkelens figur 3). Han nevner ikke at de beste studiene fant en type svikt ved hjertets pumpefunksjon hos 5,5 prosent, som var høyere enn man fant i de svakere studiene, eller at de beste studiene fant unormale hjerterelaterte funn hos hele 9,1 prosent etter gjennomgått covid-19.

Referansen Aavitsland selv har valgt, viser dermed at hjerteforandringer etter covid-19 er ganske vanlig, noe som bør bekymre. Aavitsland er dermed selv svært selektiv i sin rapportering, i retning av å minimere alvorligheten av resultatene.

Det er også verdt å merke seg at Aavitsland avfeier en studie med studiepopulasjon på 95 millioner som «dårlig». Hva skal til for at FHI klassifiserer en studie som god?

Svaret kan vi kanskje finne i et svar fra Aavitsland til White i Dag og Tid 10. mai, der han forklarer hvorfor ingen av de 6918 vitenskapelige artiklene FHI valgte ut til sin siste systematiske litteraturgjennomgang, oppfylte FHIs egne kriterier. FHI vil kun se på studier på omikronvarianten, med en oppfølging på mer enn seks måneder, flere enn tre hundre smittede deltakere, og kontrollgruppe.

Man har dermed valgt å se bort fra all kunnskap om tidligere varianters langtidseffekter, og alle mindre studier, uavhengig av kvaliteten på disse.

Men Aavitsland skriver at FHI også har valgt å se bort fra studier som bare har laboratorieresultat. Dette forklarer hvorfor FHI over tid har unnlatt å formidle noe av den svære kunnskapsøkningen om hva long covid skyldes, og hva som foregår på cellenivå i ulike organer i kroppen. Man vurderer rett og slett ikke de studiene som undersøker slike mekanismer. Herunder faller de fleste artikler i ledende medisinske tidsskrift som Nature, Science og Cell.

Det forklarer også hvorfor FHI ikke synes oppdatert på at det nå er bortimot konsensus om at viral persistens, at viruset fortsatt finnes i ulike vev i kroppen og forårsaker sykdom, er en av mekanismene bak long covid, eller at det er funnet mange ulike biomarkører ved long covid, som tilsier at long covid er en egen sykdom som skiller seg fra andre kjente sykdommer, inkludert ME/CSF.

FHI har rett og slett med sine kriterier valgt å kun vurdere epidemiologien ved long covid. Det er derfor heller ikke overraskende at Aavitsland ikke synes å kjenne til at de studiene jeg har valgt å referere til, bare er noen blant flere med liknende resultat.

Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid, og at de derfor ikke kan uttale seg om dette. Pasienter, helsepersonell og samfunn må kunne stole på at den informasjonen som kommer fra at vår nasjonale kunnskapsleverandør, er solid og kunnskapsbasert.

I sitt svar til White insinuerer Aavitsland også at de nesten syv tusen studiene som ikke når opp til FHIs arbitrære seleksjonskriterier, har så lav kvalitet at de ikke burde vært publisert. Med dette bekrefter han at FHI i praksis fornekter den delen av vitenskapen som ikke interesserer dem.

I all sin argumentasjon har fagdirektør Aavitsland på vegne av vårt Folkehelseinstitutt gjennom hele dette ordskiftet valgt å formulere seg slik at man minimerer betydningen av langtidsfølger etter covid-19. Hvorfor? Her bør FHI sin direktør på banen for å forklare.

Regjeringen bør snarest be om en redegjørelse om det som er kommet frem her, og vurdere nødvendige tiltak for at Norge skal ha en forsvarlig tilnærming til spørsmålene rundt senvirkninger etter covid-19 og mulige implikasjoner for vårt samfunn, nå og i fremtiden.

Gunhild Alvik Nyborg er lege og sosialøkonom.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Covid-19

I en føljetong i Dag og Tid om senskader etter covid-19 er det gradvis avdekket at FHI synes å ha en uvanlig praksis og holdning til vurdering av kunnskapsgrunnlaget. Det er derfor nødvendig med nok et tilsvar.

Jeg må først gjenta min anmodning fra 19. april om at fagdirektør ved FHI Preben Aavitsland avstår fra å komme med spekulasjoner om hva jeg mener, siden han i sitt svar til meg i Dag og Tid 26. april fortsetter å komme med alvorlige anklager om at jeg blant annet ikke «ser poenget med kritisk gransking av litteraturen».

Aavitsland fortsetter med en tendensiøs presentasjon av resultatene fra FHI sin rapport om overdødelighet, noe Richard Aubrey White, selv biostatistiker ved FHI, påpekte i sitt tilsvar i Dag og Tid 3. mai. Det er besynderlig at fagdirektøren uttaler seg i strid med instituttets egen statistiker, som påpeker at han uttaler seg som privatperson.

White føyer seg dermed inn i en etter hvert lang rekke fagfolk som Aavitsland på vegne av FHI motsier i dette ordskiftet.

Aavitsland insinuerer at jeg er selektiv når jeg velger referanser for å underbygge mine påstander. Selv velger han i sitt tilsvar 26. april å vise til en systematisk litteraturoversikt over hjertesykdom etter covid-19 som sammenlikner ulike utfallsmål mot kvaliteten i underlagsstudiene. Han påpeker at de dårligste studiene fant at «47 prosent hadde skade på hjartemuskelen etter covid-19, medan dei betre studiane synte at talet var berre 0,35 prosent». Aavitsland har her valgt seg ut ett av 17 ulike utfallsmål fra denne studien, og ett av tre resultater med klart lavest forekomst (se artikkelens figur 3). Han nevner ikke at de beste studiene fant en type svikt ved hjertets pumpefunksjon hos 5,5 prosent, som var høyere enn man fant i de svakere studiene, eller at de beste studiene fant unormale hjerterelaterte funn hos hele 9,1 prosent etter gjennomgått covid-19.

Referansen Aavitsland selv har valgt, viser dermed at hjerteforandringer etter covid-19 er ganske vanlig, noe som bør bekymre. Aavitsland er dermed selv svært selektiv i sin rapportering, i retning av å minimere alvorligheten av resultatene.

Det er også verdt å merke seg at Aavitsland avfeier en studie med studiepopulasjon på 95 millioner som «dårlig». Hva skal til for at FHI klassifiserer en studie som god?

Svaret kan vi kanskje finne i et svar fra Aavitsland til White i Dag og Tid 10. mai, der han forklarer hvorfor ingen av de 6918 vitenskapelige artiklene FHI valgte ut til sin siste systematiske litteraturgjennomgang, oppfylte FHIs egne kriterier. FHI vil kun se på studier på omikronvarianten, med en oppfølging på mer enn seks måneder, flere enn tre hundre smittede deltakere, og kontrollgruppe.

Man har dermed valgt å se bort fra all kunnskap om tidligere varianters langtidseffekter, og alle mindre studier, uavhengig av kvaliteten på disse.

Men Aavitsland skriver at FHI også har valgt å se bort fra studier som bare har laboratorieresultat. Dette forklarer hvorfor FHI over tid har unnlatt å formidle noe av den svære kunnskapsøkningen om hva long covid skyldes, og hva som foregår på cellenivå i ulike organer i kroppen. Man vurderer rett og slett ikke de studiene som undersøker slike mekanismer. Herunder faller de fleste artikler i ledende medisinske tidsskrift som Nature, Science og Cell.

Det forklarer også hvorfor FHI ikke synes oppdatert på at det nå er bortimot konsensus om at viral persistens, at viruset fortsatt finnes i ulike vev i kroppen og forårsaker sykdom, er en av mekanismene bak long covid, eller at det er funnet mange ulike biomarkører ved long covid, som tilsier at long covid er en egen sykdom som skiller seg fra andre kjente sykdommer, inkludert ME/CSF.

FHI har rett og slett med sine kriterier valgt å kun vurdere epidemiologien ved long covid. Det er derfor heller ikke overraskende at Aavitsland ikke synes å kjenne til at de studiene jeg har valgt å referere til, bare er noen blant flere med liknende resultat.

Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid, og at de derfor ikke kan uttale seg om dette. Pasienter, helsepersonell og samfunn må kunne stole på at den informasjonen som kommer fra at vår nasjonale kunnskapsleverandør, er solid og kunnskapsbasert.

I sitt svar til White insinuerer Aavitsland også at de nesten syv tusen studiene som ikke når opp til FHIs arbitrære seleksjonskriterier, har så lav kvalitet at de ikke burde vært publisert. Med dette bekrefter han at FHI i praksis fornekter den delen av vitenskapen som ikke interesserer dem.

I all sin argumentasjon har fagdirektør Aavitsland på vegne av vårt Folkehelseinstitutt gjennom hele dette ordskiftet valgt å formulere seg slik at man minimerer betydningen av langtidsfølger etter covid-19. Hvorfor? Her bør FHI sin direktør på banen for å forklare.

Regjeringen bør snarest be om en redegjørelse om det som er kommet frem her, og vurdere nødvendige tiltak for at Norge skal ha en forsvarlig tilnærming til spørsmålene rundt senvirkninger etter covid-19 og mulige implikasjoner for vårt samfunn, nå og i fremtiden.

Gunhild Alvik Nyborg er lege og sosialøkonom.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Natur er ikkje berre idyll. Kvart år blir over 100.000 lam og sau borte på beite, dei fleste døyr av sjukdom eller ulukker.

Natur er ikkje berre idyll. Kvart år blir over 100.000 lam og sau borte på beite, dei fleste døyr av sjukdom eller ulukker.

Foto: Paul Kleiven / NTB

KunnskapFeature

Dauden i utmarka

Ei framtid utan konflikt mellom rovdyr og beitedyr er ikkje tenkjeleg.

Arve Nilsen
Natur er ikkje berre idyll. Kvart år blir over 100.000 lam og sau borte på beite, dei fleste døyr av sjukdom eller ulukker.

Natur er ikkje berre idyll. Kvart år blir over 100.000 lam og sau borte på beite, dei fleste døyr av sjukdom eller ulukker.

Foto: Paul Kleiven / NTB

KunnskapFeature

Dauden i utmarka

Ei framtid utan konflikt mellom rovdyr og beitedyr er ikkje tenkjeleg.

Arve Nilsen
Det norske damelandslaget etter å ha vunne sitt fyrste EM. F.v. trenar Leif-Erik Stabell, Torild Heskje, Gunn Tove Vist, Bodil Nyheim Øigarden, Liv Marit Grude, ikkje-spelande kaptein Anne-Lill Hellemann, Marianne Harding og Ann Karin Fuglestad.

Det norske damelandslaget etter å ha vunne sitt fyrste EM. F.v. trenar Leif-Erik Stabell, Torild Heskje, Gunn Tove Vist, Bodil Nyheim Øigarden, Liv Marit Grude, ikkje-spelande kaptein Anne-Lill Hellemann, Marianne Harding og Ann Karin Fuglestad.

Foto: Torild Heskje

Frå bridgeverdaKunnskap
Erlend Skjetne

EM-eufori

Det tyske Ensemble Polyharmonique.

Det tyske Ensemble Polyharmonique.

Foto frå nettsida til gruppa

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Lite skakande

Ungdomsverka til Heinichen og Telemann treng meir livfull musisering.

Jack Grealish iført dei minste leggbeskyttarane det er mogleg å oppdrive. 

Jack Grealish iført dei minste leggbeskyttarane det er mogleg å oppdrive. 

Foto: Darko Vojinovic / AP / NTB

SportFeature
Maren

Lukta av leggbeskyttarar

Leggen er klart ein utsett kroppsdel i fotball.

Det er berre to ferieområde ved Svartehavet som er tilgjengelege for ukrainarar i det frie Ukraina: Mykolaiv og Odesa fylke. Her frå Svartehavet i 2020.

Det er berre to ferieområde ved Svartehavet som er tilgjengelege for ukrainarar i det frie Ukraina: Mykolaiv og Odesa fylke. Her frå Svartehavet i 2020.

Foto: Sergei Poliakov / AP / NTB

Samfunn

Krig invaderer sommaren

Førre helg kunne hotell i Odesa melde «Fullt» for første gong sidan starten på fullskalakrigen.

Andrej Kurkov
Det er berre to ferieområde ved Svartehavet som er tilgjengelege for ukrainarar i det frie Ukraina: Mykolaiv og Odesa fylke. Her frå Svartehavet i 2020.

Det er berre to ferieområde ved Svartehavet som er tilgjengelege for ukrainarar i det frie Ukraina: Mykolaiv og Odesa fylke. Her frå Svartehavet i 2020.

Foto: Sergei Poliakov / AP / NTB

Samfunn

Krig invaderer sommaren

Førre helg kunne hotell i Odesa melde «Fullt» for første gong sidan starten på fullskalakrigen.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis