Israel

Dag T. Elgvin

Dag og Tid skal ha ros for å ta opp viktige temaer i Samtalen hver uke, og rett før påske fikk professor Hilde Henriksen Waage si hva hun mente om rettsreformen i Israel. Utsagnet «Likud vil ha sterkare politisk styring over rettsvesenet» hadde vært riktig hvis hun hadde presisert at det kun gjelder utnevnelse av dommere. Men hun trakk det i en annen retning: «Om vi overfører dette til Noreg, ville det vere som om Stortinget med simpelt fleirtal kunne setje høgsterettsdomen i Fosen-saka til side.» Dette er kort og godt feil. Det er ikke noe forslag om at Knesset skal kunne sette til side en dom fra en rettssak.

Hun konkluderte at «demokratiet har rotnet på rot», og grunnene var at velferdsstaten ikke er det den var og at fagforeningene er svekket. Ingen av delene har med styringen av landet å gjøre. Det tredje momentet hennes var at landet «ikkje klarer å danne stabile regjeringar». Det er merkelig at hun sier dette nå når landet endelig har fått sin første regjering på flere år med solid flertall: 64 mot opposisjonens 46 mandater, de arabiske partiene holdt utenfor.

Derimot er det en annen grunn til at demokratiet kan sies å ha råtnet: Johan Sverdrups ideal «All makt i denne sal!» gjelder ikke. Høyesterett har vetorett både over Knesset og regjeringen! Retten kan sette til side lover og annullere vedtak, til og med stoppe utnevnelser av statsråder og rådgivere bare ved å erklære at noe er «urimelig», helt subjektivt. Når vi legger til at dommerne i Høyesterett har makt til å bestemme hvem som skal bli nye dommere, ser vi at maktfordelingsprinsippet ikke gjelder. Demokratiet skulle være folkestyre, i Israel er det blitt et juriststyre. Slik har det vært i 30 år.

Han som fikk innført dette, daværende høyesterettsjustitiarius Aharon Barak, sa i 2016: «Man må huske at Høyesterett er én familie, selv om det er ulike meninger. Statens beste krever en samstemt domstol, der relasjonene er som i en familie, med alle meningsforskjeller. Du kan ikke ta noen som ikke er familie, inn i systemet.» De utnevner altså «sine egne». Målene til regjeringen er at Høyesterett skal representere hele bredden av verdier og livssyn i Israel, at folkets valgte representanter skal ha øverst makt, og at «urimelig» ikke skal være grunn for å annullere vedtak, men ha klare regler.

Ikke alle vil ha det slik. Flere hundre tusen mennesker har vært villig til å lamme landet med generalstreik for å stoppe reformen. Professoren sa at demonstrantene «protesterer for å verne rettsstaten». Jeg vil legge til: de udemokratiske sidene av rettsstaten. Dypest sett betyr det at de ikke godtar valgresultatet. Det demokratiske sinnelaget er borte.

Netanyahu har satt reformen på vent og gått i forhandlinger med opposisjonen med mål om å komme til enighet. Det blir ikke lett – helt fra januar har opposisjonsleder Jair Lapid sagt at reformen vil bety diktatur. I så fall er det diktatur i Norge nå, så påstanden er latterlig. Jeg håper dypt og inderlig at forhandlingene vil skape en mer forsonlig tone og samle fløyene.