Ytringsfridom

Dag Hallvard
Ystgaard

I sin leder i Dag og Tid 27. januar stiller redaktøren det betimelige spørsmålet hvorfor Tyrkia er med i Nato. Og videre hvordan Sverige, som et demokratisk velfungerende land, kan nektes medlemskap i en organisasjon som har som formål å verne om demokratiet, av et autoritært regime i den samme organisasjonen.

Så langt, alt vel. Men hvordan rimer dette med det vi presenteres for i starten av lederen? Her omtales en viss brenning av en koran i Stockholm som idiotisk, og mannen bak brenninga for ekstremist. Bakteppet er her at Tyrkia bruker koranbrenningen som påskudd for å nekte Sverige medlemskap i Nato.

Jeg har ingen inngående kjennskap til eller kunnskap om Rasmus Paludan, som jeg går ut fra redaktøren har i tankene, annet enn at han brenner koraner, både titt og ofte. Hvordan redaktøren, som i den samme lederen slår fast at «ein av dei viktigaste føresetnadene for demokratiet er ytringsfridom – som sjølvsagt også må gjelda ytringar vi ikkje likar», kan mene at dette kvalifiserer til en omtale som idioti og ekstrem, forstår jeg rett og slett ikke.

Som redaktøren sjøl sier: Du kan like en ytring eller mislike den. Men ved å ta så til de grader avstand fra Paludans ytring som koranbrenningen er, har han i realiteten også tatt avstand fra selve ytringsfriheten. Så lenge Paludan, eller for den slags skyld Sian i Norge, ikke får brenne sine koraner i fred, vil det være behov for alle oss andre, og spesielt redaktører, å fortsette å kjempe for ytringsfriheten. Det kan vi aldri gi oss på!

Dag Hallvard Ystgaard er journalist, hev vore.