Energi

Ola Blokkum

I fredagens avis leste vi en kronikk skrevet av Jon Naustdalslid.

Han bygger sin artikkel på Klimapanelets (IPCC) siste rapport, som sier at vindkraft skal redde klimaet. En verdensdekkende prognose kan ofte være en farlig veiviser når en skal vurdere lokale tiltak. Naustdalslid er tydeligvis overbevist om at ved å installere tilstrekkelig med vindturbiner vil vi unngå en klimakrise og i tillegg dekke det fremtidige energibehovet.

Jeg vet ikke hvor flink Naustdalslid er på konsekvensanalyse, men skulle Norge følge oppskriften, ville landet vært teppebelagt med vindturbiner hvor transportveier slynger seg mellom turbinene, og naturmangfoldet ville få seg en varig knekk. Det er vel et fremtidsbilde som de fleste ønsker å unngå. Det er ikke en slik natur vi ønsker å overgi til våre barnebarn.

Naustdalslid er freidig nok til å dømme klimarørsla nord og ned. Greta Thunberg har ifølge han villedet folk med store negative konsekvenser. Det er tillatt å være salig i sin tro, men skal den allmenngjøres, må den være tuftet på mer enn en energitabell og synsing.

Men har vi noen alternativer til vindturbiner, det være seg til lands eller til havs? En energikilde som mange norske politikere faktisk fornekter, er kjernekraft. De vil ikke engang utrede hva en slik energikilde kan bidra med. Kjernekraft har vært belemret med myter som indikerer katastrofale konsekvenser med radioaktiv stråling og påfølgende høy dødsrate.

Sammenlignet med andre energikilder er kjernekraft den som har forårsaket færrest dødsfall. Her topper kullindustrien statistikken. I tillegg er den en av de store klimatruslene. De kjernekraftreaktorene som i dag er under utvikling, er såkalte fjerde generasjon. Flere typer er i prøvedrift. Saltsmeltereaktoren (SMR) er den mest kjente. Det er en såkalt passiv reaktor som er absolutt eksplosjonssikker. Den kan i tillegg bruke radioaktivt avfall som brensel og redusere det radioaktive avfallet med 90 prosent, som dermed reduserer den påkrevde lagringstiden for å ufarliggjøre avfallet.

Her kan for eksempel brukt brensel fra Norges seks reaktorer brennes opp. Saltsmeltereaktorene kan bruke uran og thorium som brensel og i tillegg redusere lageret radioaktivt avfall. Ut fra dette perspektivet burde en fremskynde oppstarten av disse reaktorene. For Norge er det mest aktuelt med mindre modulære reaktorer som kan bygges lokalt. Dette reduserer behovet for store overføringslinjer (monstermaster).

En må ikke glemme at Norge var et av de seks første landene som bygde kjernekraftverk, på Kjeller i 1951. Kun stormaktene kom oss i forkjøpet. Frem til midten av 70-årene utarbeidet NVE planer for utbygging av atomkraftverk samt forslag til plassering rundt om i landet. Ulykkene i Tsjernobyl og Fukushima har vært medvirkende til at den videre utvikling ble satt på full stopp. Radioaktiv stråling har vært det store skremslet. Den totale strålingen i området rund Fukushima etter ulykken er mindre en den naturlige vi har i Norge. (Strålenivået måles i «sievert».)

Vi er kanskje ved et paradigmeskifte. Folkeopinionen i ferd med å snu. Meningsmålingen viser et knapt flertall for at Norge bør vurdere bygging av kjernekraft. De fleste politiske partier humper etter, men Stortinget stemte den 9. mai likevel nei til et forslag om å bygge opp kompetanse innen kjernekraft. Det på tross av at partiene med unntak av SV uttalte seg positivt i de respektive landsmøtene.

Kjernekraft er naturens beste venn. Ingen ødeleggelse av natur og naturmangfold. Ved å ta i bruk mindre modulære reaktorer kan en nyttiggjøre seg norsk verdensledende kunnskap innen tunnelbygging og plassere dem i fjell.

Levetiden for et kjernekraftverk er 80–100 år. Vindturbiner har en levetid på 20–25 år. Deretter vil de sannsynligvis bli erstattet av stadig større og høyere turbiner med dertil større naturødeleggelser.

Trond Moen har initiert selskapet Norsk Kjernekraft AS og ser muligheten for bygging av reaktorer i Norge innen en tiårsperiode.

På Kjeller arbeider selskapet Thor Energy med produksjon av kjernekraftbrensel som i dag eksporteres.

Det er vel riktig å si at Norge allerede har et kjernekraftverk innen sine grenser. Et amerikansk atomdrevet marinefartøy har fått oppholdstillatelse i Tromsø.

Fra å være et foregangsland må vel Norge i dag defineres som en sinke.

Ola Blokkum er deltakar i kjernekraftprogrammet i NVE.