JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

KronikkOrdskifte

IPCC og norsk klimadebatt

Kravet om at vindturbinane skal rivast, er like unisont som det er klimapolitisk vanvittig.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Greta Thunberg demonstrerer mot vindturbinene på Fosen.

Greta Thunberg demonstrerer mot vindturbinene på Fosen.

Foto: Alf Simensen / NTB

Greta Thunberg demonstrerer mot vindturbinene på Fosen.

Greta Thunberg demonstrerer mot vindturbinene på Fosen.

Foto: Alf Simensen / NTB

6414
20230512
6414
20230512

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Klima

Den 20. mars publiserte FNs Klimapanel (IPCC) den siste rapporten sin. Rapporten er ei oppsummering og samanstilling (ein «syntese») av dei tre delrapportane som kom i 2022, og utgjer IPCCs sjette rapporteringsrunde sidan den første rapporten kom i 1990.

Denne siste rapporten seier såleis i grunnen ikkje mykje nytt utover det vi finn i dei tre delrapportane som han bygger på. Det som likevel har vekt merksemd, er at IPCC nå opnar for at 1,5-gradersmålet kan vise seg å vere urealistisk. Det går for seint å få ned utsleppa. Likevel går dei fleste kommentarar ut på at vi må halde fast på målet, og vi må styrke innsatsen.

Klimatiltak

Sett i høve til den norske klimadebatten er noko av det mest interessante ved rapporten at han inneheld eit oversyn over kva klimatiltak som på kort sikt har størst sjanse for å føre oss – i alle fall litt – nærmare målet. Diagrammet er klipt ut frå figur 7 i rapporten. Det er særleg grunn til å merke seg dei blå delane av søylene. Dette er slike tiltak som kan gjennomførast på relativt kort sikt og til relativt låge kostnader.

Her ser vi at det IPCC reknar vil gje størst gevinst, er å satse på utbygging av sol- og vindkraft. Solenergi er nok enda viktigare i meir solrike strøk enn her i Norden. Men også her ligg det truleg store gevinstar å henta på utbygging av solbasert energi, både som store «solenergiparkar» og desentralisert på bustader og alle slag bygningar.

På den andre sida har vi her i Norden, og ikkje minst Noreg, store naturlege fortrinn for utbygging av vindkraft på land og ikkje minst til havs.

Greta Thunberg

Vi ser samtidig at satsing på bioenergi kjem relativt dårleg ut. Det gjeld både som drivstoff for køyretøy og som elektrisitetsproduksjon med CO2-lagring (BECCS). Her verkar det å vere langt meir å hente på ulike former for energieffektivisering. Kjernekraft får ikkje stor plass på kort sikt, men vi merkar oss at det, i motsetnad til kva som ofte blir hevda, er relativt kostnadseffektivt, skal vi tru denne rapporten.

Dette oversynet grip rett inn i aktuell norsk klimadebatt. Eller kanskje det er rettare å seie at det grip inn i eit nærmast uforklarleg paradoks i den norske klima- og miljødebatten. I ei tid da klima- og miljøaktivistar – og også forskarar – klagar på styresmaktene for å gjere for lite og for seint for å «redde klimaet», opplever vi i desse dagar at store delar av den norske miljø- og klimarørsla, og med det svenske klimaikonet Greta Thunberg i spissen, aksjonerer for å få rive meir enn 150 vindmøller på Fosen. Bakgrunnen er kjend nok: Høgsterett har dømt konsesjonen ugyldig fordi han strir mot samane sitt folkerettslege vern som urfolk. Men høgsterett krev ikkje riving. Dommen opnar for ny gjennomgang av konsesjonsvilkåra og betre «avbøtande tiltak» for reinnæringa.

Frå miljø- og klimaaktivistane er likevel kravet unisont. Her er det ikkje rom for kompromiss og minnelege ordningar med reinnæringa. Refleksjonar over det klimapolitiske vanviddet det vil vere å rive meir enn 150 vindturbinar, er så godt som fråverande hos dei som elles brukar å rope høgast og skulde politikarane for handlingslamming og «bla, bla, bla» i klimapolitikken.

Det same gjeld dei partia på Stortinget som likar å stå fram som pådrivarar på regjeringa i klimakampen. Kravet om at vindturbinane skal rivast, er like unisont som det er klimapolitisk vanvittig.

Konflikt

Men Fosen-saka er ikkje eit einstaka tilfelle. Ho er ein del av eit omfattande mønster der klimatiltak som på ein eller anna måte kjem i konflikt med naturverninteresser, eller som folk synest kjem for tett inn på seg, samlar massiv motstand. Mest tydeleg kjem dette til uttrykk i konfliktane omkring utbygging av vindkraft, der organisasjonen Motvind Norge har samla om lag 20.000 medlemmer til kamp mot utbygging av norsk vindkraft på land og til havs. Klimaspørsmålet er i våre dagar i ferd med fullstendig å drukne i kampen mot vindkraft, samtidig som IPCC nå gjer det tydeleg at rask utbygging av vindkraft vil vere noko av det mest effektive som kan gjerast for å bremse den globale oppvarminga.

Dei fleste vil vere samde i at det knyter seg problem og konfliktar til så vel vindkraft som til energi frå solceller. Det er arealkrevjande og fører til betydelege ressurs- og forureiningsproblem. Det som oftast blir halde fram, er konflikten med omsynet til biologisk mangfald. Dette er reelle konfliktar, som til liks med konflikten med reinnæringa vi krevja avveging og kompromiss.

Men like kompromisslaus som miljørørsla har vore i Fosen-saka, like kompromisslaus er ho i alle andre saker som har å gjere med fysiske inngrep for å bygge ut fornybar energi. Det alternativet som stendig fleire etter kvart peikar på, satsing på kjernekraft, blir også møtt med massiv motstand frå same hald. Dette er heller ikkje eit problemfritt alternativ, men det ville løyse mange av dei arealproblema som vind- og solkraft heilt opplagt møter på.

Diagrammet er frå figur 7 i rappprten. Dei blå delane av søylene viser tiltak som kan gjennomførast på realtivt kort sikt og til relativt låge kostnader.

Diagrammet er frå figur 7 i rappprten. Dei blå delane av søylene viser tiltak som kan gjennomførast på realtivt kort sikt og til relativt låge kostnader.

Trugsmål mot tiltak

I dag er det ikkje «klimaskeptikarane» eller organisasjonen Klimarealistane som er den største trusselen mot fornuftige tiltak for å få ned utsleppa i tråd med tilrådingane frå IPCC, det er paradoksalt nok store delar av naturvernet og miljørørsla. Dei fleste av desse påstår rett nok at dei har tillit til klimavitskapen, og dei kritiserer politikarane for å gjere for lite, for seint, for ikkje å «lytte til vitskapen» og for å ikkje ta 1,5-gradersmålet alvorleg.

Like fullt stiller dei kompromisslaust opp i fremste rekke for å aksjonere mot dei tiltaka som vitskapen peikar på som dei viktigaste og mest nærliggande for å erstatte bruken av olje, kol og gass og dermed få ned utsleppa. Blir dei spurde om kva dei alternativt vil gjere for å få ned utsleppa, er som regel svaret at den norske olje- og gassverksemda må avviklast snarast.

Dette er for det første ikkje eit kortsiktig tiltak som kan få ned utsleppa innan 2030, slik politikarane og miljørørsla er samde om må til. For det andre er vilkåret for på lengre sikt å få avvikla karbonnæringane at det blir bygd ut store mengder utsleppsfri energi som kan erstatte oljen, kolet og gassen. Det er dette denne rørsla står i fremste rekke for å aksjonere mot.

Jon Naustdalslid er forfattar og skribent og tidlegare instituttsjef ved Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR).

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Klima

Den 20. mars publiserte FNs Klimapanel (IPCC) den siste rapporten sin. Rapporten er ei oppsummering og samanstilling (ein «syntese») av dei tre delrapportane som kom i 2022, og utgjer IPCCs sjette rapporteringsrunde sidan den første rapporten kom i 1990.

Denne siste rapporten seier såleis i grunnen ikkje mykje nytt utover det vi finn i dei tre delrapportane som han bygger på. Det som likevel har vekt merksemd, er at IPCC nå opnar for at 1,5-gradersmålet kan vise seg å vere urealistisk. Det går for seint å få ned utsleppa. Likevel går dei fleste kommentarar ut på at vi må halde fast på målet, og vi må styrke innsatsen.

Klimatiltak

Sett i høve til den norske klimadebatten er noko av det mest interessante ved rapporten at han inneheld eit oversyn over kva klimatiltak som på kort sikt har størst sjanse for å føre oss – i alle fall litt – nærmare målet. Diagrammet er klipt ut frå figur 7 i rapporten. Det er særleg grunn til å merke seg dei blå delane av søylene. Dette er slike tiltak som kan gjennomførast på relativt kort sikt og til relativt låge kostnader.

Her ser vi at det IPCC reknar vil gje størst gevinst, er å satse på utbygging av sol- og vindkraft. Solenergi er nok enda viktigare i meir solrike strøk enn her i Norden. Men også her ligg det truleg store gevinstar å henta på utbygging av solbasert energi, både som store «solenergiparkar» og desentralisert på bustader og alle slag bygningar.

På den andre sida har vi her i Norden, og ikkje minst Noreg, store naturlege fortrinn for utbygging av vindkraft på land og ikkje minst til havs.

Greta Thunberg

Vi ser samtidig at satsing på bioenergi kjem relativt dårleg ut. Det gjeld både som drivstoff for køyretøy og som elektrisitetsproduksjon med CO2-lagring (BECCS). Her verkar det å vere langt meir å hente på ulike former for energieffektivisering. Kjernekraft får ikkje stor plass på kort sikt, men vi merkar oss at det, i motsetnad til kva som ofte blir hevda, er relativt kostnadseffektivt, skal vi tru denne rapporten.

Dette oversynet grip rett inn i aktuell norsk klimadebatt. Eller kanskje det er rettare å seie at det grip inn i eit nærmast uforklarleg paradoks i den norske klima- og miljødebatten. I ei tid da klima- og miljøaktivistar – og også forskarar – klagar på styresmaktene for å gjere for lite og for seint for å «redde klimaet», opplever vi i desse dagar at store delar av den norske miljø- og klimarørsla, og med det svenske klimaikonet Greta Thunberg i spissen, aksjonerer for å få rive meir enn 150 vindmøller på Fosen. Bakgrunnen er kjend nok: Høgsterett har dømt konsesjonen ugyldig fordi han strir mot samane sitt folkerettslege vern som urfolk. Men høgsterett krev ikkje riving. Dommen opnar for ny gjennomgang av konsesjonsvilkåra og betre «avbøtande tiltak» for reinnæringa.

Frå miljø- og klimaaktivistane er likevel kravet unisont. Her er det ikkje rom for kompromiss og minnelege ordningar med reinnæringa. Refleksjonar over det klimapolitiske vanviddet det vil vere å rive meir enn 150 vindturbinar, er så godt som fråverande hos dei som elles brukar å rope høgast og skulde politikarane for handlingslamming og «bla, bla, bla» i klimapolitikken.

Det same gjeld dei partia på Stortinget som likar å stå fram som pådrivarar på regjeringa i klimakampen. Kravet om at vindturbinane skal rivast, er like unisont som det er klimapolitisk vanvittig.

Konflikt

Men Fosen-saka er ikkje eit einstaka tilfelle. Ho er ein del av eit omfattande mønster der klimatiltak som på ein eller anna måte kjem i konflikt med naturverninteresser, eller som folk synest kjem for tett inn på seg, samlar massiv motstand. Mest tydeleg kjem dette til uttrykk i konfliktane omkring utbygging av vindkraft, der organisasjonen Motvind Norge har samla om lag 20.000 medlemmer til kamp mot utbygging av norsk vindkraft på land og til havs. Klimaspørsmålet er i våre dagar i ferd med fullstendig å drukne i kampen mot vindkraft, samtidig som IPCC nå gjer det tydeleg at rask utbygging av vindkraft vil vere noko av det mest effektive som kan gjerast for å bremse den globale oppvarminga.

Dei fleste vil vere samde i at det knyter seg problem og konfliktar til så vel vindkraft som til energi frå solceller. Det er arealkrevjande og fører til betydelege ressurs- og forureiningsproblem. Det som oftast blir halde fram, er konflikten med omsynet til biologisk mangfald. Dette er reelle konfliktar, som til liks med konflikten med reinnæringa vi krevja avveging og kompromiss.

Men like kompromisslaus som miljørørsla har vore i Fosen-saka, like kompromisslaus er ho i alle andre saker som har å gjere med fysiske inngrep for å bygge ut fornybar energi. Det alternativet som stendig fleire etter kvart peikar på, satsing på kjernekraft, blir også møtt med massiv motstand frå same hald. Dette er heller ikkje eit problemfritt alternativ, men det ville løyse mange av dei arealproblema som vind- og solkraft heilt opplagt møter på.

Diagrammet er frå figur 7 i rappprten. Dei blå delane av søylene viser tiltak som kan gjennomførast på realtivt kort sikt og til relativt låge kostnader.

Diagrammet er frå figur 7 i rappprten. Dei blå delane av søylene viser tiltak som kan gjennomførast på realtivt kort sikt og til relativt låge kostnader.

Trugsmål mot tiltak

I dag er det ikkje «klimaskeptikarane» eller organisasjonen Klimarealistane som er den største trusselen mot fornuftige tiltak for å få ned utsleppa i tråd med tilrådingane frå IPCC, det er paradoksalt nok store delar av naturvernet og miljørørsla. Dei fleste av desse påstår rett nok at dei har tillit til klimavitskapen, og dei kritiserer politikarane for å gjere for lite, for seint, for ikkje å «lytte til vitskapen» og for å ikkje ta 1,5-gradersmålet alvorleg.

Like fullt stiller dei kompromisslaust opp i fremste rekke for å aksjonere mot dei tiltaka som vitskapen peikar på som dei viktigaste og mest nærliggande for å erstatte bruken av olje, kol og gass og dermed få ned utsleppa. Blir dei spurde om kva dei alternativt vil gjere for å få ned utsleppa, er som regel svaret at den norske olje- og gassverksemda må avviklast snarast.

Dette er for det første ikkje eit kortsiktig tiltak som kan få ned utsleppa innan 2030, slik politikarane og miljørørsla er samde om må til. For det andre er vilkåret for på lengre sikt å få avvikla karbonnæringane at det blir bygd ut store mengder utsleppsfri energi som kan erstatte oljen, kolet og gassen. Det er dette denne rørsla står i fremste rekke for å aksjonere mot.

Jon Naustdalslid er forfattar og skribent og tidlegare instituttsjef ved Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR).

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis