En omstilling i tråd med Parisavtalen?

Noe av det mest løfterike, men samtidig mest diffuse, som kom ut av budsjettenigheten på rødgrønn side, var Omstillingskommisjonen.

Kampen om å tolke kommisjonens betydning er i full gang: MDG snakker om Omstillingskommisjonen som et «paradigmeskifte» og sier at den skal «skrive det siste kapittelet i norsk oljehistorie» – mens Offshore Norge kaller kommisjonen «et konstruktivt bidrag til å videreutvikle sokkelen».

Alt skal i alle fall ikke bli som før. Når man skal omstille seg og starte med noe nytt, må man slutte med noe gammelt.

I selve mandatet står det at Omstillingskommisjonen skal «vurdere ulike scenarier og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne». Utgangspunktet er «avtakende olje- og gassproduksjon» i Norge, og «en økende fornybarandel i Europa på bekostning av fossil energibruk».

Omstillingen skal være «i tråd med Norges klimaforpliktelser». Hvilke forpliktelser er så det?

Som Dag og Tid skrev 5. desember, er klimaloven fra 2017 blant Norges klimaforpliktelser – og dersom man skal ta klimaloven på alvor, «er det på høg tid å planlegge sluttfasen på sokkelen».