Medisin

Elektrosjokk ‒ svar til Slettebø

Elektrokonvulsiv behandling, ofte kalla elektrosjokk, blir brukt mot blant anna depresjon.
Publisert

Haldor Slettebø kritiserer professor John Read i sitt svar til meg for at han «langt fra tilfeldig» har valgt ut tidligere elektrosjokkpasienter til å være med i undersøkelsen. Det som står i rapporten til Read, er at han kontaktet mental helse-organisasjoner i alle fem verdensdeler, blant annet 44 nasjonale grupper som er medlemmer av Mental Health Europe. Dette er den største undersøkelse noensinne av pasienter som har fått elektrosjokk. Den bør i høy grad tas alvorlig.

Og undersøkelsen er tatt alvorlig av en rekke tidsskrifter som har referert fra den: Journal of Medical Ethics, et underbruk av den prestisjefylte British Medical Journal; Journal of Affective Disorders Reports; International Journal of Mental Health Nursing; Health Care for Women International; International Journal of Mental Health; Ethical Human Psychology and Psychiatry.

I Slettebøs svar står det under bildet: «Elektrisk stimulering av hjernen», og i den opprinnelige artikkelen: «Elektrokonvulsiv behandling er ein medisinsk prosedyre som går ut på å stimulera hjernen med elektrisk straum for å få utløyst eit epilepsiliknande, kontrollert krampeanfall – med kortvarige rykkingar i armar og bein. Stimuleringa skjer med svak straum under narkose.»

Hvordan er det mulig å karakterisere en strømstyrke på 0,5 til 0,9 ampere (og ca. 240 volt) gjennom hjernen som «stimulering» og «svak strøm»? Den strømstyrken gjennom brystet er dødelig, og det fremkaller altså et epilepsiliknende anfall.

Dette sa tidligere president i American Epilepsy Society, Steven C. Schachter, etter en konferanse i Rovaniemi i Finland i 2001 om faren for hjerneskade ved epileptiske anfall: «Denne viktige konferansen undersøkte om det var vitenskapelig dokumentasjon på at isolerte, korte anfall har negativ effekt på hjernefunksjon. Dokumentasjonen tyder på at disse anfallene har en negativ virking og muligvis resulterer i tap av bestemte hjerneceller.»

Det er en kjent sak at sjokk av forskjellige typer kan endre et mentalt mønster, og ved elektrosjokk blir de mentale bildene og energiene som forårsaker en bestemt depresjon, voldsomt kastet rundt, slik at diagnosebildet kan bli endret, og når også hukommelsen generelt blir svekket, og man er blitt satt under dyp bedøvelse, ja, så kan en bestemt plage komme ut av syne. Men dette gjøres ved en kraftig voldshandling som etterlater et alvorlig traume, og det at det dekkes over av anestesi, gjør ikke traumet mindre potent og potensielt skadelig for personen i fortsettelsen.

Digital tilgang – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement