Ordskifte
Det store elbilsluket
Noreg har vore ein viktig marknad for elbilprodusentane. Mange av elbilane har kome inn til Noregs største bilhamn, i Drammen.
Foto: Heiko Junge / NTB
Finanspolitikkutvalget har nettopp kommet med sin rapport for 2026. Utvalget er et fagøkonomisk uavhengig utvalg nedsatt av Finansdepartementet. Rapporten har mange gode vurderinger av den rådende skatte- og avgiftspolitikken i Norge. De enorme skattelettelsene, eller subsidiene, til elbilsatsingen kritiseres også sterkt, og utvalget konkluderer med at omleggingen fra fossilbil til elbil har skjedd på en ineffektiv måte.
Subsidiene. Ja, kostnadene ved den norske elbilsatsingen har vært enorm. Hovedsakelig i form av offentlige subsidier gjennom avgiftsfritak, men også som kjøreprivilegier og billige ferger. Det inngår ingen engangsavgift ved kjøp av elbilen. Helt fram til ganske nylig har det heller ikke vært noen merverdiavgift. Elbilen slipper også veibruksavgiften. Dette er en avgift som innkreves ved kjøp av olje og diesel, og som nå er rundt 4 kroner per liter bensin og 2,70 per liter diesel.
Finansdepartementet har tidligere beregnet at hvis bilavgiftene hadde blitt videreført fra nivået i 2007, ville staten fått 540 milliarder kroner mer i inntekt fra bruken av privatbiler i perioden 2007–2025. I tillegg kommer bortfall av merverdiavgift på 100 milliarder, altså til sammen reduserte avgiftsinntekter på 640 milliarder etter 2007. Nå gir ikke dette beløpet uttrykk for den faktiske skatteletten til elbilbruken fordi kjøpet av biler ville vært lavere uten avgiftsfritakene. Men uansett regnemåte, subsidiene har vært kjempestore.
Miljøbil? Miljømessig gjør elbilen like mye skade ved kjøringen som fossilbilen, og dette poengteres også av Finanspolitikkutvalget. Det er ingen forskjell i trafikkulykker som fører til død og personskader. De materielle skadene er omtrent like, og en elbil skaper de samme køproblemene i byene som en fossilbil. Den eneste merkbare forskjellen er klimagassutslippene ved selve kjøringen.
Statistikken over klimagassutslipp fra SSB viser at utslippene fra kjøring med personbiler i Norge var på 5,5 millioner tonn i 2010, mens de var 3,5 millioner tonn i 2024. En stor andel av denne nedgangen på 2 millioner tonn kan tilskrives overgang til elbil. I tillegg må det tas hensyn til at antall fossilbiler ville vært høyere nå enn i 2010 uten elbilen. Flere andre faktorer spiller også inn, men et grovt anslag kan være at selve kjøringen med elbil nå kan bety 3 millioner tonn årlig mindre CO2-utslipp i Norge enn uten elbiler. Til sammenlikning er de samlete norske årlige klimagassutslippene noe over 40 millioner tonn.
Men denne kjøreeffekten, eller direkte effekten, motsvares i betydelig grad av en rekke indirekte effekter. I en artikkel publisert av forskere ved NTNU i 2025 analyseres klimagassutslippene over hele bilens livsløp, fra produksjon til vraking. Hovedfunnet er at hele to tredjedeler av den direkte effekten blir borte når de indirekte effektene inkluderes. Viktige årsaker er at elbilpolitikken har ført til flere biler i den norske bilparken og mer bilkjøring og økte køproblemer i byene. Bilene har også blitt større og tyngre. Og høyere vekt betyr mer material- og råvarebruk, høyere klimagassutslipp og større naturødeleggelser ved produksjonen av bilene. Men disse indirekte virkningene teller ikke med i det norske klimaregnskapet fordi bilene produseres i utlandet.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
