Palestinakonflikten
Det jødiske nasjonalhjemmet
I Dag og Tid 2. mai trakk Lars Gule frem et moment vi sjelden ser: Transjordan ble ikke tatt ut, men lagt til Palestina-mandatet for at det kunne gis som et emirat til den arabiske prins Abdullah. Emiratet ble opprettet i 1921, ikke det året Gule skrev.
I de andre punktene i innlegget hans der han mener jeg skriver feil eller mistyder, er det nok han som misforstår.
Da jeg skrev at Balfour-erklæringen gikk ut på at «jødene burde få et ’nasjonalt hjem’ (les en stat)», oppfattet han det som at jeg mente at «nasjonalt hjem» betyr stat. Poenget mitt var at politikere mente en stat da de vedtok et «nasjonalt hjem».
Fire uttalelser:
1) Tre dager før erklæringen ble lagt frem i 2017, sa Balfour i regjeringsmøtet: «Det involverer ikke nødvendigvis den snarlige etableringen av en selvstendig stat, noe som er en sak for gradvis utvikling.» (Bjørn Hildrum: Israels land etter internasjonal lov, 2018, s. 116.)
2) Tre måneder senere sa Balfour: «Mitt personlige håp er at jødene vil gjøre det godt i Palestina og etter hvert grunnlegge en jødisk stat. Nå er det opp til dem, vi har gitt dem deres mulighet.» (Ragnar Hatlem: Palestina – Israels historiske og folkerettslige legitimitet, 2024, s. 107.)
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
