JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Det faglige fundamentet

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3336
20230210
3336
20230210

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Spørjegransking

I Dag og Tid 3. februar blir Frode Berglund, forsker ved SSB, intervjuet av Jon Hustad om HL-senterets undersøkelser av antisemittisme og muslimfiendtlighet. De er blitt kritisert av Morten Strøksnes og kritikken besvart i tidligere nummer. Berglunds generelle synspunkter på opplegget for intervjuundersøkelser og feilkilder en må være oppmerksom på, har jeg ingen innvendinger mot. (Med ett unntak, som jeg kommer tilbake til.) Spørsmålet er hvor relevante de er for dette prosjektet.

Det kan nesten virke som om han ikke tror prosjektgruppa er kjent med og har arbeidet målbevisst med disse metodeproblemene. Det er kanskje litt overraskende på bakgrunn av Berglunds studietid på Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, der jeg var ansvarlig for pensumbok og undervisning i forskningsmetode. Også andre i prosjektgruppa og Kantar (ei analyse-, informasjons- og rådgivingsgruppe red. merk.) har lang erfaring med surveyforskning. Vi har alle investert mye tid og omtanke i å gjøre kvaliteten til undersøkelsene best mulig. Resultatet foreligger i form av tre store rapporter og en bok.

Det er i de tre rundene i 2011, 2017 og 2021/22 gjennomført omfattende pretester av ulike deler av spørreskjemaet, i form av fokusgrupper og prøveintervjuer. Tolkningsproblemer er grundig diskutert i rapportene, og indeksene som brukes for å måle antisemittisme og muslimfiendtlighet, er validitetstestet. Det er klart at mange kan oppleve påstandene som brukes for å måle fordommer, som vanskelige å besvare. Hensikten er å avdekke hvem som ikke har problemer med å støtte slike generaliserende utsagn, som det er rimelige å tolke som tegn på fordomsfullhet. Det vil selvsagt kunne diskuteres om nivået for negative oppfatninger som indeksene avdekker er det helt riktige. Men uansett gir målene mulighet for å analysere hva som øker sjansen for å ha negative holdninger, og hvordan de utvikler seg over tid. Dette er analysert i rapportene, og det er ingen ting i resultatene i seg selv som tyder på metodemessige svakheter i undersøkelsene. De gir derfor viktig informasjon med tanke på å motarbeide negative holdninger overfor minoriteter.

Det ene punktet der jeg er uenig med Berglund, gjelder utsagnet om at en svarprosent på 6 for utvalget av innvandrere fra muslimske land er «for lite». Dette er en vanlig oppfatning, men mitt poeng er at det ikke er svarprosenten i seg selv som er avgjørende for skjevheten i utvalget, men hvor systematisk eller tilfeldig bortfallet er. Jeg har selv analysert bortfallet i Norsk Monitor, der svarprosenten nå er kommet helt ned i 1 prosent. Til tross for dette er det god overensstemmelse med offentlig statistikk som valgresultater eller SSBs undersøkelser med langt høyere svarprosenter. Her vil Berglund og interesserte lesere kunne ha nytte av disse tre artiklene:

Hellevik, O. (2015). Hva betyr respondentbortfallet i intervjuundersøkelser? Tidsskrift for Samfunnsforskning. 56–2: 211–231.

Hellevik, O. (2016). Extreme nonresponse and response bias. A «worst case» analysis. Quality & Quantity. 50-5: 1969–1991. DOI: 10.1007/s11135-015-0246-5

Hellevik,O. (2023). Respondentbortfall og utvalgsskjevheter i Norsk Monitor. Analyser etter 2021-runden. Notat. Ipsos.

Ottar Hellevik er professor emeritus og medlem av prosjektgruppa.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Spørjegransking

I Dag og Tid 3. februar blir Frode Berglund, forsker ved SSB, intervjuet av Jon Hustad om HL-senterets undersøkelser av antisemittisme og muslimfiendtlighet. De er blitt kritisert av Morten Strøksnes og kritikken besvart i tidligere nummer. Berglunds generelle synspunkter på opplegget for intervjuundersøkelser og feilkilder en må være oppmerksom på, har jeg ingen innvendinger mot. (Med ett unntak, som jeg kommer tilbake til.) Spørsmålet er hvor relevante de er for dette prosjektet.

Det kan nesten virke som om han ikke tror prosjektgruppa er kjent med og har arbeidet målbevisst med disse metodeproblemene. Det er kanskje litt overraskende på bakgrunn av Berglunds studietid på Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, der jeg var ansvarlig for pensumbok og undervisning i forskningsmetode. Også andre i prosjektgruppa og Kantar (ei analyse-, informasjons- og rådgivingsgruppe red. merk.) har lang erfaring med surveyforskning. Vi har alle investert mye tid og omtanke i å gjøre kvaliteten til undersøkelsene best mulig. Resultatet foreligger i form av tre store rapporter og en bok.

Det er i de tre rundene i 2011, 2017 og 2021/22 gjennomført omfattende pretester av ulike deler av spørreskjemaet, i form av fokusgrupper og prøveintervjuer. Tolkningsproblemer er grundig diskutert i rapportene, og indeksene som brukes for å måle antisemittisme og muslimfiendtlighet, er validitetstestet. Det er klart at mange kan oppleve påstandene som brukes for å måle fordommer, som vanskelige å besvare. Hensikten er å avdekke hvem som ikke har problemer med å støtte slike generaliserende utsagn, som det er rimelige å tolke som tegn på fordomsfullhet. Det vil selvsagt kunne diskuteres om nivået for negative oppfatninger som indeksene avdekker er det helt riktige. Men uansett gir målene mulighet for å analysere hva som øker sjansen for å ha negative holdninger, og hvordan de utvikler seg over tid. Dette er analysert i rapportene, og det er ingen ting i resultatene i seg selv som tyder på metodemessige svakheter i undersøkelsene. De gir derfor viktig informasjon med tanke på å motarbeide negative holdninger overfor minoriteter.

Det ene punktet der jeg er uenig med Berglund, gjelder utsagnet om at en svarprosent på 6 for utvalget av innvandrere fra muslimske land er «for lite». Dette er en vanlig oppfatning, men mitt poeng er at det ikke er svarprosenten i seg selv som er avgjørende for skjevheten i utvalget, men hvor systematisk eller tilfeldig bortfallet er. Jeg har selv analysert bortfallet i Norsk Monitor, der svarprosenten nå er kommet helt ned i 1 prosent. Til tross for dette er det god overensstemmelse med offentlig statistikk som valgresultater eller SSBs undersøkelser med langt høyere svarprosenter. Her vil Berglund og interesserte lesere kunne ha nytte av disse tre artiklene:

Hellevik, O. (2015). Hva betyr respondentbortfallet i intervjuundersøkelser? Tidsskrift for Samfunnsforskning. 56–2: 211–231.

Hellevik, O. (2016). Extreme nonresponse and response bias. A «worst case» analysis. Quality & Quantity. 50-5: 1969–1991. DOI: 10.1007/s11135-015-0246-5

Hellevik,O. (2023). Respondentbortfall og utvalgsskjevheter i Norsk Monitor. Analyser etter 2021-runden. Notat. Ipsos.

Ottar Hellevik er professor emeritus og medlem av prosjektgruppa.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis