JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Det evige Russland?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1984
20230505
1984
20230505

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Grenser

Kaj Skagen har i Dag og Tid nr. 16 ein interessant gjennomgang av ulike framlegg til oppdeling av det russiske imperiet. Han har nok langt på veg rett i å karakterisera desse tankane som ein leik på internett. Men det er likevel verdt å hugse at då dei to andre imperia i utkanten av Europa; Austerrike-Ungarn og Det osmanske riket, fall frå einannan etter den fyrste verdskrigen, klarte bolsjevikane å konsolidera det russiske imperiet under nytt namn.

Ikkje berre det, etter den andre verdskrigen klarte dei jamvel å utvide imperiemakta si vestover i Europa.

Slik sett har Sovjetunionen, og no Russland, stått imot ei generell utvikling i Europa og Midtausten som går frå multietniske imperium til nasjonalstatar. Denne utviklinga har ikkje alltid vore vakker, slik fragmenteringa av det tidlegare Jugoslavia syner. Og sjølvsagt kan inga grense, trekt på eit kart eller på ei slagmark, syte for full etnisk einsretting på noka side.

Men trongen til sjølvstyre på etnisk og kulturelt grunnlag er ei reell drivkraft i historia og ikkje berre ein intellektuell konstruksjon. Det kan vi i dag sjå mellom anna i Etiopia, der oromoar, amharaer og tigrayanarar slåst mot sentralmakta og mot kvarandre. Eller i dei nye nasjonalstatane som England og Frankrike for hundre år sidan konstruerte av Det osmanske riket, der kurdarar, amazighar og andre minoritetar framleis slit med å oppnå anerkjenning for identiteten sin.

Russland er i dag er eit imperium med grenser fastsett gjennom militære erobringar og med ei dominerande og mange underordna folkegrupper. Putin projiserer med militære styrkar imperiemakta ikkje berre til område som formelt er russiske, slik som Tsjetsjenia, men òg til nabostatar som Georgia og Ukraina. Av Ukraina har han jamvel annektert store område.

Slik har han sjølv sett grensene til riket sitt i spel. Insistering på at dei grensene vi ser i dag, ikkje skal rokkast ved, kan ein òg sjå som ein leik på internett.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Grenser

Kaj Skagen har i Dag og Tid nr. 16 ein interessant gjennomgang av ulike framlegg til oppdeling av det russiske imperiet. Han har nok langt på veg rett i å karakterisera desse tankane som ein leik på internett. Men det er likevel verdt å hugse at då dei to andre imperia i utkanten av Europa; Austerrike-Ungarn og Det osmanske riket, fall frå einannan etter den fyrste verdskrigen, klarte bolsjevikane å konsolidera det russiske imperiet under nytt namn.

Ikkje berre det, etter den andre verdskrigen klarte dei jamvel å utvide imperiemakta si vestover i Europa.

Slik sett har Sovjetunionen, og no Russland, stått imot ei generell utvikling i Europa og Midtausten som går frå multietniske imperium til nasjonalstatar. Denne utviklinga har ikkje alltid vore vakker, slik fragmenteringa av det tidlegare Jugoslavia syner. Og sjølvsagt kan inga grense, trekt på eit kart eller på ei slagmark, syte for full etnisk einsretting på noka side.

Men trongen til sjølvstyre på etnisk og kulturelt grunnlag er ei reell drivkraft i historia og ikkje berre ein intellektuell konstruksjon. Det kan vi i dag sjå mellom anna i Etiopia, der oromoar, amharaer og tigrayanarar slåst mot sentralmakta og mot kvarandre. Eller i dei nye nasjonalstatane som England og Frankrike for hundre år sidan konstruerte av Det osmanske riket, der kurdarar, amazighar og andre minoritetar framleis slit med å oppnå anerkjenning for identiteten sin.

Russland er i dag er eit imperium med grenser fastsett gjennom militære erobringar og med ei dominerande og mange underordna folkegrupper. Putin projiserer med militære styrkar imperiemakta ikkje berre til område som formelt er russiske, slik som Tsjetsjenia, men òg til nabostatar som Georgia og Ukraina. Av Ukraina har han jamvel annektert store område.

Slik har han sjølv sett grensene til riket sitt i spel. Insistering på at dei grensene vi ser i dag, ikkje skal rokkast ved, kan ein òg sjå som ein leik på internett.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis