JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

«Dersom vi skal forstå Magnus Lagabøte, må vi nytta kjelder frå tida då han levde.»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Steinhovudet er ein kopi av ein skulptur av Magnus Lagabøte, som heng i Stavanger domkyrkje. Fotografiet høyrer til utstillinga  «Med lova i hand: Magnus Lagabøtes landslov, 1274–2024» på Nasjonalbiblioteket. Foto: Gorm K. Gaare/Nasjonalbiblioteket

Steinhovudet er ein kopi av ein skulptur av Magnus Lagabøte, som heng i Stavanger domkyrkje. Fotografiet høyrer til utstillinga «Med lova i hand: Magnus Lagabøtes landslov, 1274–2024» på Nasjonalbiblioteket. Foto: Gorm K. Gaare/Nasjonalbiblioteket

Steinhovudet er ein kopi av ein skulptur av Magnus Lagabøte, som heng i Stavanger domkyrkje. Fotografiet høyrer til utstillinga  «Med lova i hand: Magnus Lagabøtes landslov, 1274–2024» på Nasjonalbiblioteket. Foto: Gorm K. Gaare/Nasjonalbiblioteket

Steinhovudet er ein kopi av ein skulptur av Magnus Lagabøte, som heng i Stavanger domkyrkje. Fotografiet høyrer til utstillinga «Med lova i hand: Magnus Lagabøtes landslov, 1274–2024» på Nasjonalbiblioteket. Foto: Gorm K. Gaare/Nasjonalbiblioteket

1502
20240301
1502
20240301

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Historie

Dersom vi skal forstå Magnus Lagabøte, må vi nytta kjelder frå tida då han levde.

Vi må vurdera dei ut frå tida då dei vart til, og vi må vere sjølvkritiske med omsyn til vår eiga tolking; det er fort gjort å harmonisere kjeldene ut frå det ein ønsker å finne.

Jørn Øyrehagen Sunde refererer berre til sekundærkjelder frå vår eiga tid når han i Dag og Tid 24. februar 2024 held fast ved påstanden sin om at Magnus Lagabøte var Noregs sjette Magnus-konge.

Mellom anna viser han til ei omdatering av ein notis i Gottskalks annalar.

Dei fyldige notisane i dei islandske annalane til presten Gottskalk for åra 1274–1276 skil seg ut. Det er semje om at dei er henta frå den uferdige Magnuss saga som Sturla Thordsson skreiv. Ingen har påstått at notisane er fullstendige om kva som hende det året. Vi kan difor ikkje bruke notisen for året 1275 som prov for at erkebiskop Jon Raude ikkje var til stades da kong Magnus vitja Frostatinget og Øyratinget. Sjølvsagt var han der, slik dei andre bispane var til stades på lagtinga i deira bispedøme da Landsloven vart lagd fram. Og sjølvsagt ønskte kong Magnus at erkebispen skulle delta i tinget, sjølv om fleire historikarar (meg sjølv medrekna) har meint at dei var i konflikt.

Olav-relikvien blei boren fram da vesle Eirik Magnusson vart teken til konge på Øyratinget. Den øvste vaktaren av den var erkebiskopen.

Eldbjørg Haug er professor emerita.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Historie

Dersom vi skal forstå Magnus Lagabøte, må vi nytta kjelder frå tida då han levde.

Vi må vurdera dei ut frå tida då dei vart til, og vi må vere sjølvkritiske med omsyn til vår eiga tolking; det er fort gjort å harmonisere kjeldene ut frå det ein ønsker å finne.

Jørn Øyrehagen Sunde refererer berre til sekundærkjelder frå vår eiga tid når han i Dag og Tid 24. februar 2024 held fast ved påstanden sin om at Magnus Lagabøte var Noregs sjette Magnus-konge.

Mellom anna viser han til ei omdatering av ein notis i Gottskalks annalar.

Dei fyldige notisane i dei islandske annalane til presten Gottskalk for åra 1274–1276 skil seg ut. Det er semje om at dei er henta frå den uferdige Magnuss saga som Sturla Thordsson skreiv. Ingen har påstått at notisane er fullstendige om kva som hende det året. Vi kan difor ikkje bruke notisen for året 1275 som prov for at erkebiskop Jon Raude ikkje var til stades da kong Magnus vitja Frostatinget og Øyratinget. Sjølvsagt var han der, slik dei andre bispane var til stades på lagtinga i deira bispedøme da Landsloven vart lagd fram. Og sjølvsagt ønskte kong Magnus at erkebispen skulle delta i tinget, sjølv om fleire historikarar (meg sjølv medrekna) har meint at dei var i konflikt.

Olav-relikvien blei boren fram da vesle Eirik Magnusson vart teken til konge på Øyratinget. Den øvste vaktaren av den var erkebiskopen.

Eldbjørg Haug er professor emerita.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis