Den fallende interessen for lærerutdanning
Utdanning
Jan Inge Sørbø peker på at lærerutdanningen er blitt et 5-årig masterstudium som en mulig årsak til den svake søkningen i til utdanningen.
Det er neppe tilfellet. Lærerutdanningen ble 5-årig i 2017. Fra før den tid, og fram til 2019, ble studieplassene på lærerutdanningen for trinn 5–10 stort sett fylt opp. I 2020 var tallet 94 prosent oppfylling, som så sank til 81 og 74 prosent i 2021 og 2022.
For utdanninga for trinn 1–7 er tallene lavere. I perioden 2012–16 ble bare ca 74 prosent av plassene fylt. Etter at utdanningen ble gjort 5-årig, steg dette tallet til ca 89 prosent i perioden 2017–20. Det sank så til 85 prosent i 2021 og videre til 76 prosent i fjor.
Søkningen til den ene utdanningen fikk altså et oppsving da utdanningen ble 5-årig; for den andre holdt den seg noen år.
Karl Øyvind Jordell er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
kr 99 for dei fyrste to månadene.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Utdanning
Jan Inge Sørbø peker på at lærerutdanningen er blitt et 5-årig masterstudium som en mulig årsak til den svake søkningen i til utdanningen.
Det er neppe tilfellet. Lærerutdanningen ble 5-årig i 2017. Fra før den tid, og fram til 2019, ble studieplassene på lærerutdanningen for trinn 5–10 stort sett fylt opp. I 2020 var tallet 94 prosent oppfylling, som så sank til 81 og 74 prosent i 2021 og 2022.
For utdanninga for trinn 1–7 er tallene lavere. I perioden 2012–16 ble bare ca 74 prosent av plassene fylt. Etter at utdanningen ble gjort 5-årig, steg dette tallet til ca 89 prosent i perioden 2017–20. Det sank så til 85 prosent i 2021 og videre til 76 prosent i fjor.
Søkningen til den ene utdanningen fikk altså et oppsving da utdanningen ble 5-årig; for den andre holdt den seg noen år.
Karl Øyvind Jordell er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.