Dei siste dødsdømde
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Historie
Førre veke fekk vi det siste programmet om dei som vart dødsdømde her i landet etter siste verdskrig. Programmet var på mange vis interessant, men etter mitt syn ubalansert.
Den kjende psykiateren og samfunnsreformatoren Johan Scharffenberg var ein av dei første som sa frå om faren ved Adolf Hitler, som han diagnostiserte gjennom 16 kronikkar i Arbeiderbladet i 1933. Under rettsoppgjeret i 1945 var han atter på ferde med sitt upopulære krav om at landssvikarane burde få sine juridiske rettar under oppgjeret.
Folkefleirtalet var for dødsstraff etter krigen, men Scharffenberg gjekk tidleg mot straumen og skilde seg ut da han skreiv ein artikkel i Arbeiderbladet, berre eit par veker etter kapitulasjonen, med argument mot dødsstraff. «Jeg skriver ikke ut fra en sentimental medfølelse med landsforræderi og terrorister, men ut fra en fast overbevisning om at dødsstraff vil være et skritt tilbake mot fortidens barbariske rettspleie.»
Vi fekk høyre mykje om Frode Fanebust, ein journalist i Stavanger, som arbeidde mot dødsstraff, og minister Ragnar Skanckes kamp for å bli frifunnen. Men Johan Scharffenberg var aldri nemnd. Kvifor?
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Historie
Førre veke fekk vi det siste programmet om dei som vart dødsdømde her i landet etter siste verdskrig. Programmet var på mange vis interessant, men etter mitt syn ubalansert.
Den kjende psykiateren og samfunnsreformatoren Johan Scharffenberg var ein av dei første som sa frå om faren ved Adolf Hitler, som han diagnostiserte gjennom 16 kronikkar i Arbeiderbladet i 1933. Under rettsoppgjeret i 1945 var han atter på ferde med sitt upopulære krav om at landssvikarane burde få sine juridiske rettar under oppgjeret.
Folkefleirtalet var for dødsstraff etter krigen, men Scharffenberg gjekk tidleg mot straumen og skilde seg ut da han skreiv ein artikkel i Arbeiderbladet, berre eit par veker etter kapitulasjonen, med argument mot dødsstraff. «Jeg skriver ikke ut fra en sentimental medfølelse med landsforræderi og terrorister, men ut fra en fast overbevisning om at dødsstraff vil være et skritt tilbake mot fortidens barbariske rettspleie.»
Vi fekk høyre mykje om Frode Fanebust, ein journalist i Stavanger, som arbeidde mot dødsstraff, og minister Ragnar Skanckes kamp for å bli frifunnen. Men Johan Scharffenberg var aldri nemnd. Kvifor?
Fleire artiklar
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.
Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons
Elektromagnetisk krigføring
Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.
Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.
Foto: Albert Madsen
Kapital, kjærleik og Scandinavian Star
Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
«Kald kveld» (1975), 51 x 64 cm. I dei seinare måleria lausriv Schultz seg frå dei strenge komposisjonsprinsippa og fører ein ny vitalitet inn i kunsten sin.
Verdien av det vakre
Telemark Kunstmuseum har løfta fram ein mellomkrigskunstnar som har vore gløymd altfor lenge. Fargekunstnaren Alexander Schultz (1901–1981) toler godt dagens lys.