Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Dag og Tids line

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1735
20230505
1735
20230505

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Det samiske

I eit krast innlegg i Dag og Tid førre veke ymtar Ánde Somby om «mørke celler», at «noko er illeluktande», og at Dag og Tid i serien «Om det norske og det samiske» kjem med ei dritpakke til det samiske samfunnet. Til slutt stiller han spørsmålet om Dag og Tid må sjåast på som eit samefiendtleg medium.

Det er skuffande at ein vitskapleg tilsett i jus ved eit universitet kjem med slike alvorlege insinuasjonar utan å grunngje dei skikkeleg. At Dag og Tid på Sombys oppmoding skal måtte erklæra seg for eller mot det samiske samfunnet, er urimeleg, og det gjev grunn til å spørje om Somby har skjøna kva slags rolle pressa har, og korleis ordskiftet bør gå føre seg i eit fritt og demokratisk samfunn.

Ein kan vera samd eller usamd med Strøksnes’ utgreiingar, vektleggingar og synspunkt. Ein kan òg diskutera om Strøksnes har lukkast med si framstilling. Men det er ikkje noko samefiendtleg i tekstane hans. Utgangspunktet hans er ein respekt for samane, samisk historie og kultur.

Innlegget til Somby syner at det er altfor lite for rom for sakleg usemje rundt mange av dei temaa serien «Om det norske og det samiske» tek opp. Det Somby kallar «det samiske samfunn», rommar eit stort mangfald, med ulike meiningar og til og med interessemotsetnader. Nokre av desse kjem ofte fram i samane sitt eige politiske organ, Sametinget.

Etter mitt syn er Dag og Tid-serien til Strøksnes grundig og interessant, men har samstundes brodd, slik ein god tekst skal ha. Dag og Tid legg vekt på å ta opp alle tema på fritt grunnlag, og vi oppmodar til eit ope og konstruktivt ordskifte der ein ikkje tillegg motstandaren vikarierande og ufine motiv.

Svein Gjerdåker er ansvarleg redaktør i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Det samiske

I eit krast innlegg i Dag og Tid førre veke ymtar Ánde Somby om «mørke celler», at «noko er illeluktande», og at Dag og Tid i serien «Om det norske og det samiske» kjem med ei dritpakke til det samiske samfunnet. Til slutt stiller han spørsmålet om Dag og Tid må sjåast på som eit samefiendtleg medium.

Det er skuffande at ein vitskapleg tilsett i jus ved eit universitet kjem med slike alvorlege insinuasjonar utan å grunngje dei skikkeleg. At Dag og Tid på Sombys oppmoding skal måtte erklæra seg for eller mot det samiske samfunnet, er urimeleg, og det gjev grunn til å spørje om Somby har skjøna kva slags rolle pressa har, og korleis ordskiftet bør gå føre seg i eit fritt og demokratisk samfunn.

Ein kan vera samd eller usamd med Strøksnes’ utgreiingar, vektleggingar og synspunkt. Ein kan òg diskutera om Strøksnes har lukkast med si framstilling. Men det er ikkje noko samefiendtleg i tekstane hans. Utgangspunktet hans er ein respekt for samane, samisk historie og kultur.

Innlegget til Somby syner at det er altfor lite for rom for sakleg usemje rundt mange av dei temaa serien «Om det norske og det samiske» tek opp. Det Somby kallar «det samiske samfunn», rommar eit stort mangfald, med ulike meiningar og til og med interessemotsetnader. Nokre av desse kjem ofte fram i samane sitt eige politiske organ, Sametinget.

Etter mitt syn er Dag og Tid-serien til Strøksnes grundig og interessant, men har samstundes brodd, slik ein god tekst skal ha. Dag og Tid legg vekt på å ta opp alle tema på fritt grunnlag, og vi oppmodar til eit ope og konstruktivt ordskifte der ein ikkje tillegg motstandaren vikarierande og ufine motiv.

Svein Gjerdåker er ansvarleg redaktør i Dag og Tid.

Fleire artiklar

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Familien Nerdrum ved garden i Stavern.

Foto: Agnete Brun / NRK

KunstKultur
Kaj Skagen

Ikkje alt er politikk

Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.

Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB

HelseSamfunn
Marita Liabø

– ADHD-diagnosen skal henge høgt

Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Forfattar og siviløkonom Martin Bech Holte har vore både forskar i samfunnsøkonomi og leiar i næringslivet.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar
Gjermund BakkeliHaga

Når rikdom blir eit problem

Martin Bech Holte kjem med ein diskutabel analyse og friske fråspark i Landet som ble for rikt.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov
Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Eit russisk droneåtak råkar ei bustadblokk i Kyiv 10. januar.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Ingen Uber i Belarus

Å forstyrre GPS-system handlar ikkje berre om å forvirre russiske dronar. Det gjeld å dirigere dei slik at dei forlèt ukrainsk luftrom fullstendig.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis