Historie
Ble Norges Bank ranet under krigen, slik Sæveraas påstår?
I sin foreløpig siste replikk 20. juni i Dag og Tid skriver Torgeir Sæveraas at okkupasjonsmakten «hadde rana til seg midler frå Noregs Bank». Hva bygger han påstanden på? Rygg skriver at banken hadde det beste forhold til okkupasjonsmaktens innsatte kontakt, direktør Sattler. De ble aldri utsatt for hverken vold eller trusler. Det var da heller ikke nødvendig, siden banken aktivt gikk inn for å effektuere okkupasjonsmakten og Quisling-regimets økonomiske politikk.
Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 kontaktet Sattler Rygg og tilbød ham sine fortsatte tjenester. Norges Bank takket ja, utstyrte ham med en attest og bestilte bil for ham og hans bagasje. Hvilken bankledelse ville ha ønsket en raner tilbake til banken? Antagelig bare en som var ubevisst på hva den hadde vært med på. Sattler derimot var fullt klar over sin rolle, han utnyttet bankledelsens naivitet og benyttet anledningen de ga ham til å rømme fra landet. Dermed ble norsk politi og britisk etterretning snytt for både å arrestere og avhøre ham om hans virksomhet i Norges Bank og i andre okkuperte lands sentralbanker. Ryggs apologetiske fremstilling ble stående uimotsagt og autoritativ.
Slik blir den også brukt av Sæveraas. Den betraktes som så autoritativ at vår kronikk i Klassekampen 8. mai 2025 har utløst truende brev. Vi kjenner kilden godt, men stiller oss samtidig kritiske til den. Kommissarisk statsråd for Finansdepartementet, Erling Sandberg, er en vel så viktig kilde til saken. Han konkluderte blant annet med at okkupasjonskontoen hadde gitt Nazi-Tyskland «ubegrenset kjøpekraft» i Norge.
I tillegg til å gi nazistene tilgang til 300 milliarder kroner bisto Norges Bank aktivt i de dokumenterte ranene av våre eksilmyndigheter, jøder, motstandsfolk og flyktninger. 10.000 bomapper på norske flykninger er registrert, flertallet bekreftet ranet. Ryggs instrukser fra 5. desember 1942 og utover, om hvordan plyndringene skulle foregå i bankene, kom etter deportasjonen av jødene og etter at Quisling-regimet hadde begynt å nyordne det norske samfunnet i nasjonalsosialistisk retning.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
