JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Abortnemnd gjør valgsituasjonen mer traumatisk

Abortnemndene svikter som forvaltningsorgan når arbeidet deres måles mot krav til rettssikkerhet og menneskerettigheter som er innarbeida i norsk lov.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
4100
20240426
4100
20240426

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Abort

Abortlovutvalgets NOU 2023:29 er nyttig lesning når vi skal diskutere ny abortlovgivning. Den gir en grundig gjennomgang av abort i et menneskerettighetsperspektiv. For de som ikke har tid til å lese en hel NOU, kan jeg varmt anbefale heftet fra Kvinnebevegelsens abortutvalg: «En abortpolitikk for framtiden».

Kvinnebevegelsens abortutvalg vil bidra til en opplyst debatt. I heftet belyser vi abort fra mange vinkler, også hvilke etiske refleksjoner kvinner gjør før vi bestemmer oss for abort eller ikke. Det handler om relasjoner til partner, til allerede fødte barn, til omsorgsforpliktelser, om praktiske forhold og økonomi på kort og lang sikt.

Kvinner gjør valg om abort nettopp fordi vi vet at en graviditet kan være starten på en livslang forpliktelse som mor. De etiske refleksjonene kvinner gjør, vitner om respekt for barns rettigheter og et ønske om at de skal ha gode liv.

Til Dag og Tid nr. 15 sier Kamzy Gunaratnam: «Det kvinner treng, er rettleiing og oppfølging, ikkje å møte i nemnd.» Jeg er hjertens enig.

Leder i abortutvalget la vekt på at dagens lov blei til i ei tid da kvinner hadde en annen stilling i samfunnet enn i dag, og at utdaterte forestillinger om kvinners moral og etikk prega forarbeidene.

Morten Magelssen sier i Dag og Tid nr. 16 at «det har skjedd noko meiningsfullt i nemnda. Nemlig at ein ekstern instans har teke interessene til fosteret i betraktning og vege det opp mot grunnen kvinna har til å velje abort». Kvinner som forteller om erfaringene med å møte i nemnd, oppfatter ikke at det skjer noe meningsfullt i nemndsmøtet. De opplever det som krenkende og meningsløst.

Det er godt dokumentert at det å møte i abortnemnd gjør valgsituasjonene vanskeligere og mer traumatiske. Det er først når (om) nemnda har sagt ja, at prosessen med å være mottagelig for informasjon og omsorg kan begynne. Målet med all svangerskapsomsorg er friske mødre og barn. I dette arbeidet har abortnemndene ingen rolle og ikke noe ansvar.

Når Magelssen tviholder på at andre må inn i prosessen for at fosterets interesser skal ivaretas, så mener jeg at han underkjenner kvinners evner og kapasitet til å ivareta både framtidige barns og egne interesser.

Abortutvalget har undersøkt abortnemndenes praksis. De svikter som forvaltningsorgan når arbeidet deres måles mot krav til rettssikkerhet og menneskerettigheter som er innarbeida i norsk lov. En annen sammensetning av nemndene forandrer ikke det grunnleggende med abortnemndene, nemlig en umyndiggjøring av kvinner som i alle andre forhold i livet er myndige.

Det hadde vært oppklarende om Olaug Bollestad ville kommentere kvinners menneskerettigheter og abort. Jeg har til gode å lese innlegg fra Bollestad eller KrF som tar inn over seg kvinners negative erfaringer med abortnemndene. Hva mener Bollestad om det alvorlige inngrepet det er i en kvinnes liv om hun blir tvunget til å bære fram og ta livslangt ansvar for et barn når hun ikke ser seg i stand til det? Ingen veit hvor mange av de få som får avslag i nemnd, som føder levende barn, men vi veit at det hvert år reiser kvinner ut av landet for å ta abort fordi loven i Norge ikke ivaretar dem. Abortnemndene «redder» ingen fostre.

Når Bollestad i Dag og Tid nr. 16 knytter seinabort og fosterdiagnostikk til at det fødes færre barn med Downs syndrom, så fortsetter hun den stigmatiserende argumentasjonen som abortutvalget, og flere av oss, tar avstand fra. Tidlig ultralyd og tilbud om NIPT har også bidratt til færre dødfødsler og til at færre barn med utviklingsavvik dør i første leveuke.

Sjølbestemt abort til uke 18 er delvis en seier. Kvinnebevegelsen vil fortsette arbeidet for en lov uten nemnder. Med oss på laget har vi LO, bystyrene i Bergen og Oslo, Haukeland HF, «Interessegruppe for kvinner som har møtt i abortnemnd» og mange flere som leverte gode høringssvar.

Eli Aaby er jordmor og medlem i Kvinnebevegelsens abortutvalg.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Abort

Abortlovutvalgets NOU 2023:29 er nyttig lesning når vi skal diskutere ny abortlovgivning. Den gir en grundig gjennomgang av abort i et menneskerettighetsperspektiv. For de som ikke har tid til å lese en hel NOU, kan jeg varmt anbefale heftet fra Kvinnebevegelsens abortutvalg: «En abortpolitikk for framtiden».

Kvinnebevegelsens abortutvalg vil bidra til en opplyst debatt. I heftet belyser vi abort fra mange vinkler, også hvilke etiske refleksjoner kvinner gjør før vi bestemmer oss for abort eller ikke. Det handler om relasjoner til partner, til allerede fødte barn, til omsorgsforpliktelser, om praktiske forhold og økonomi på kort og lang sikt.

Kvinner gjør valg om abort nettopp fordi vi vet at en graviditet kan være starten på en livslang forpliktelse som mor. De etiske refleksjonene kvinner gjør, vitner om respekt for barns rettigheter og et ønske om at de skal ha gode liv.

Til Dag og Tid nr. 15 sier Kamzy Gunaratnam: «Det kvinner treng, er rettleiing og oppfølging, ikkje å møte i nemnd.» Jeg er hjertens enig.

Leder i abortutvalget la vekt på at dagens lov blei til i ei tid da kvinner hadde en annen stilling i samfunnet enn i dag, og at utdaterte forestillinger om kvinners moral og etikk prega forarbeidene.

Morten Magelssen sier i Dag og Tid nr. 16 at «det har skjedd noko meiningsfullt i nemnda. Nemlig at ein ekstern instans har teke interessene til fosteret i betraktning og vege det opp mot grunnen kvinna har til å velje abort». Kvinner som forteller om erfaringene med å møte i nemnd, oppfatter ikke at det skjer noe meningsfullt i nemndsmøtet. De opplever det som krenkende og meningsløst.

Det er godt dokumentert at det å møte i abortnemnd gjør valgsituasjonene vanskeligere og mer traumatiske. Det er først når (om) nemnda har sagt ja, at prosessen med å være mottagelig for informasjon og omsorg kan begynne. Målet med all svangerskapsomsorg er friske mødre og barn. I dette arbeidet har abortnemndene ingen rolle og ikke noe ansvar.

Når Magelssen tviholder på at andre må inn i prosessen for at fosterets interesser skal ivaretas, så mener jeg at han underkjenner kvinners evner og kapasitet til å ivareta både framtidige barns og egne interesser.

Abortutvalget har undersøkt abortnemndenes praksis. De svikter som forvaltningsorgan når arbeidet deres måles mot krav til rettssikkerhet og menneskerettigheter som er innarbeida i norsk lov. En annen sammensetning av nemndene forandrer ikke det grunnleggende med abortnemndene, nemlig en umyndiggjøring av kvinner som i alle andre forhold i livet er myndige.

Det hadde vært oppklarende om Olaug Bollestad ville kommentere kvinners menneskerettigheter og abort. Jeg har til gode å lese innlegg fra Bollestad eller KrF som tar inn over seg kvinners negative erfaringer med abortnemndene. Hva mener Bollestad om det alvorlige inngrepet det er i en kvinnes liv om hun blir tvunget til å bære fram og ta livslangt ansvar for et barn når hun ikke ser seg i stand til det? Ingen veit hvor mange av de få som får avslag i nemnd, som føder levende barn, men vi veit at det hvert år reiser kvinner ut av landet for å ta abort fordi loven i Norge ikke ivaretar dem. Abortnemndene «redder» ingen fostre.

Når Bollestad i Dag og Tid nr. 16 knytter seinabort og fosterdiagnostikk til at det fødes færre barn med Downs syndrom, så fortsetter hun den stigmatiserende argumentasjonen som abortutvalget, og flere av oss, tar avstand fra. Tidlig ultralyd og tilbud om NIPT har også bidratt til færre dødfødsler og til at færre barn med utviklingsavvik dør i første leveuke.

Sjølbestemt abort til uke 18 er delvis en seier. Kvinnebevegelsen vil fortsette arbeidet for en lov uten nemnder. Med oss på laget har vi LO, bystyrene i Bergen og Oslo, Haukeland HF, «Interessegruppe for kvinner som har møtt i abortnemnd» og mange flere som leverte gode høringssvar.

Eli Aaby er jordmor og medlem i Kvinnebevegelsens abortutvalg.

Emneknaggar

Fleire artiklar

President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Få dagar før det amerikanske presidentvalet er det klart at Donald Trump kan bli vald.

Kva kan ein Trump-siger få å seia for verda, for Europa og for Noreg?

Halvor Tjønn
President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

President Donald Trump held valkampmøte i Traverse i Michigan 25. oktober.

Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Få dagar før det amerikanske presidentvalet er det klart at Donald Trump kan bli vald.

Kva kan ein Trump-siger få å seia for verda, for Europa og for Noreg?

Halvor Tjønn
Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB

IntervjuSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Nato-toppen som sa det han tenkte

Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.

President Joe Biden og visepresident Kamala Harris i august 2023. Den økonomiske politikken deira bidrog til å få ned arbeidsløysa, men inflasjonen som tok av i 2022, gjorde større inntrykk.

President Joe Biden og visepresident Kamala Harris i august 2023. Den økonomiske politikken deira bidrog til å få ned arbeidsløysa, men inflasjonen som tok av i 2022, gjorde større inntrykk.

Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Harris blir heimsøkt av inflasjonen

Kanskje vart presidentvalet i USA 2024 avgjort ved bensinpumpene og i matbutikkane.

Noreg er på tredjeplass i kokainbruk i Europa.

Noreg er på tredjeplass i kokainbruk i Europa.

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Samfunn
Sofie May Rånes

– Meiningslaust å straffe sjuke

Ronny Rene Raveen, tidlegare politimann og rusmisbrukar, vil ha avkriminalisering av rusmisbrukarar og unge opp til 25 år.

Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Foto: Marit Hommedal / NTB

ØkonomiSamfunn

Med skulane som hjørnesteinar

Det er dyrt å drive ein halvfull skule. Men kostnaden ved å flytte elevane om skulen blir nedlagd, er vanskelegare å rekne ut.

Marita Liabø
Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Høyanger i Vestland er ein relativt urban industristad, men talet på innbyggarar går éin veg. I fjor mista dei Tronvik, ei ruseining med 50 tilsette under Helse Førde. Å miste den vidaregåande skulen vil vere endå ein spikar i kista.

Foto: Marit Hommedal / NTB

ØkonomiSamfunn

Med skulane som hjørnesteinar

Det er dyrt å drive ein halvfull skule. Men kostnaden ved å flytte elevane om skulen blir nedlagd, er vanskelegare å rekne ut.

Marita Liabø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis