Abortnemnd gjør valgsituasjonen mer traumatisk
Abortnemndene svikter som forvaltningsorgan når arbeidet deres måles mot krav til rettssikkerhet og menneskerettigheter som er innarbeida i norsk lov.
Les også
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Les også
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Les også
Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.
Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB
Blottet for etiske refleksjoner
Les også
Khamzy Gunaratnam (Ap)
Foto: Vidar Ruud / NTB
Avfeiar abortkritikk frå KrF
Les også
Foto: Stortinget
Ein sjølvsagd rett til abort?
Les også
Aborttala stig også med dagens lov
Les også
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Les også
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Les også
Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.
Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB
Blottet for etiske refleksjoner
Les også
Khamzy Gunaratnam (Ap)
Foto: Vidar Ruud / NTB
Avfeiar abortkritikk frå KrF
Les også
Foto: Stortinget
Ein sjølvsagd rett til abort?
Les også
Aborttala stig også med dagens lov
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Abort
Abortlovutvalgets NOU 2023:29 er nyttig lesning når vi skal diskutere ny abortlovgivning. Den gir en grundig gjennomgang av abort i et menneskerettighetsperspektiv. For de som ikke har tid til å lese en hel NOU, kan jeg varmt anbefale heftet fra Kvinnebevegelsens abortutvalg: «En abortpolitikk for framtiden».
Kvinnebevegelsens abortutvalg vil bidra til en opplyst debatt. I heftet belyser vi abort fra mange vinkler, også hvilke etiske refleksjoner kvinner gjør før vi bestemmer oss for abort eller ikke. Det handler om relasjoner til partner, til allerede fødte barn, til omsorgsforpliktelser, om praktiske forhold og økonomi på kort og lang sikt.
Kvinner gjør valg om abort nettopp fordi vi vet at en graviditet kan være starten på en livslang forpliktelse som mor. De etiske refleksjonene kvinner gjør, vitner om respekt for barns rettigheter og et ønske om at de skal ha gode liv.
Til Dag og Tid nr. 15 sier Kamzy Gunaratnam: «Det kvinner treng, er rettleiing og oppfølging, ikkje å møte i nemnd.» Jeg er hjertens enig.
Leder i abortutvalget la vekt på at dagens lov blei til i ei tid da kvinner hadde en annen stilling i samfunnet enn i dag, og at utdaterte forestillinger om kvinners moral og etikk prega forarbeidene.
Morten Magelssen sier i Dag og Tid nr. 16 at «det har skjedd noko meiningsfullt i nemnda. Nemlig at ein ekstern instans har teke interessene til fosteret i betraktning og vege det opp mot grunnen kvinna har til å velje abort». Kvinner som forteller om erfaringene med å møte i nemnd, oppfatter ikke at det skjer noe meningsfullt i nemndsmøtet. De opplever det som krenkende og meningsløst.
Det er godt dokumentert at det å møte i abortnemnd gjør valgsituasjonene vanskeligere og mer traumatiske. Det er først når (om) nemnda har sagt ja, at prosessen med å være mottagelig for informasjon og omsorg kan begynne. Målet med all svangerskapsomsorg er friske mødre og barn. I dette arbeidet har abortnemndene ingen rolle og ikke noe ansvar.
Når Magelssen tviholder på at andre må inn i prosessen for at fosterets interesser skal ivaretas, så mener jeg at han underkjenner kvinners evner og kapasitet til å ivareta både framtidige barns og egne interesser.
Abortutvalget har undersøkt abortnemndenes praksis. De svikter som forvaltningsorgan når arbeidet deres måles mot krav til rettssikkerhet og menneskerettigheter som er innarbeida i norsk lov. En annen sammensetning av nemndene forandrer ikke det grunnleggende med abortnemndene, nemlig en umyndiggjøring av kvinner som i alle andre forhold i livet er myndige.
Det hadde vært oppklarende om Olaug Bollestad ville kommentere kvinners menneskerettigheter og abort. Jeg har til gode å lese innlegg fra Bollestad eller KrF som tar inn over seg kvinners negative erfaringer med abortnemndene. Hva mener Bollestad om det alvorlige inngrepet det er i en kvinnes liv om hun blir tvunget til å bære fram og ta livslangt ansvar for et barn når hun ikke ser seg i stand til det? Ingen veit hvor mange av de få som får avslag i nemnd, som føder levende barn, men vi veit at det hvert år reiser kvinner ut av landet for å ta abort fordi loven i Norge ikke ivaretar dem. Abortnemndene «redder» ingen fostre.
Når Bollestad i Dag og Tid nr. 16 knytter seinabort og fosterdiagnostikk til at det fødes færre barn med Downs syndrom, så fortsetter hun den stigmatiserende argumentasjonen som abortutvalget, og flere av oss, tar avstand fra. Tidlig ultralyd og tilbud om NIPT har også bidratt til færre dødfødsler og til at færre barn med utviklingsavvik dør i første leveuke.
Sjølbestemt abort til uke 18 er delvis en seier. Kvinnebevegelsen vil fortsette arbeidet for en lov uten nemnder. Med oss på laget har vi LO, bystyrene i Bergen og Oslo, Haukeland HF, «Interessegruppe for kvinner som har møtt i abortnemnd» og mange flere som leverte gode høringssvar.
Eli Aaby er jordmor og medlem i Kvinnebevegelsens abortutvalg.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Abort
Abortlovutvalgets NOU 2023:29 er nyttig lesning når vi skal diskutere ny abortlovgivning. Den gir en grundig gjennomgang av abort i et menneskerettighetsperspektiv. For de som ikke har tid til å lese en hel NOU, kan jeg varmt anbefale heftet fra Kvinnebevegelsens abortutvalg: «En abortpolitikk for framtiden».
Kvinnebevegelsens abortutvalg vil bidra til en opplyst debatt. I heftet belyser vi abort fra mange vinkler, også hvilke etiske refleksjoner kvinner gjør før vi bestemmer oss for abort eller ikke. Det handler om relasjoner til partner, til allerede fødte barn, til omsorgsforpliktelser, om praktiske forhold og økonomi på kort og lang sikt.
Kvinner gjør valg om abort nettopp fordi vi vet at en graviditet kan være starten på en livslang forpliktelse som mor. De etiske refleksjonene kvinner gjør, vitner om respekt for barns rettigheter og et ønske om at de skal ha gode liv.
Til Dag og Tid nr. 15 sier Kamzy Gunaratnam: «Det kvinner treng, er rettleiing og oppfølging, ikkje å møte i nemnd.» Jeg er hjertens enig.
Leder i abortutvalget la vekt på at dagens lov blei til i ei tid da kvinner hadde en annen stilling i samfunnet enn i dag, og at utdaterte forestillinger om kvinners moral og etikk prega forarbeidene.
Morten Magelssen sier i Dag og Tid nr. 16 at «det har skjedd noko meiningsfullt i nemnda. Nemlig at ein ekstern instans har teke interessene til fosteret i betraktning og vege det opp mot grunnen kvinna har til å velje abort». Kvinner som forteller om erfaringene med å møte i nemnd, oppfatter ikke at det skjer noe meningsfullt i nemndsmøtet. De opplever det som krenkende og meningsløst.
Det er godt dokumentert at det å møte i abortnemnd gjør valgsituasjonene vanskeligere og mer traumatiske. Det er først når (om) nemnda har sagt ja, at prosessen med å være mottagelig for informasjon og omsorg kan begynne. Målet med all svangerskapsomsorg er friske mødre og barn. I dette arbeidet har abortnemndene ingen rolle og ikke noe ansvar.
Når Magelssen tviholder på at andre må inn i prosessen for at fosterets interesser skal ivaretas, så mener jeg at han underkjenner kvinners evner og kapasitet til å ivareta både framtidige barns og egne interesser.
Abortutvalget har undersøkt abortnemndenes praksis. De svikter som forvaltningsorgan når arbeidet deres måles mot krav til rettssikkerhet og menneskerettigheter som er innarbeida i norsk lov. En annen sammensetning av nemndene forandrer ikke det grunnleggende med abortnemndene, nemlig en umyndiggjøring av kvinner som i alle andre forhold i livet er myndige.
Det hadde vært oppklarende om Olaug Bollestad ville kommentere kvinners menneskerettigheter og abort. Jeg har til gode å lese innlegg fra Bollestad eller KrF som tar inn over seg kvinners negative erfaringer med abortnemndene. Hva mener Bollestad om det alvorlige inngrepet det er i en kvinnes liv om hun blir tvunget til å bære fram og ta livslangt ansvar for et barn når hun ikke ser seg i stand til det? Ingen veit hvor mange av de få som får avslag i nemnd, som føder levende barn, men vi veit at det hvert år reiser kvinner ut av landet for å ta abort fordi loven i Norge ikke ivaretar dem. Abortnemndene «redder» ingen fostre.
Når Bollestad i Dag og Tid nr. 16 knytter seinabort og fosterdiagnostikk til at det fødes færre barn med Downs syndrom, så fortsetter hun den stigmatiserende argumentasjonen som abortutvalget, og flere av oss, tar avstand fra. Tidlig ultralyd og tilbud om NIPT har også bidratt til færre dødfødsler og til at færre barn med utviklingsavvik dør i første leveuke.
Sjølbestemt abort til uke 18 er delvis en seier. Kvinnebevegelsen vil fortsette arbeidet for en lov uten nemnder. Med oss på laget har vi LO, bystyrene i Bergen og Oslo, Haukeland HF, «Interessegruppe for kvinner som har møtt i abortnemnd» og mange flere som leverte gode høringssvar.
Eli Aaby er jordmor og medlem i Kvinnebevegelsens abortutvalg.
Les også
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Les også
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Les også
Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.
Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB
Blottet for etiske refleksjoner
Les også
Khamzy Gunaratnam (Ap)
Foto: Vidar Ruud / NTB
Avfeiar abortkritikk frå KrF
Les også
Foto: Stortinget
Ein sjølvsagd rett til abort?
Fleire artiklar
Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.
Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB
Nato-toppen som sa det han tenkte
Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.
President Joe Biden og visepresident Kamala Harris i august 2023. Den økonomiske politikken deira bidrog til å få ned arbeidsløysa, men inflasjonen som tok av i 2022, gjorde større inntrykk.
Foto: Evan Vucci / AP / NTB
Harris blir heimsøkt av inflasjonen
Kanskje vart presidentvalet i USA 2024 avgjort ved bensinpumpene og i matbutikkane.
Noreg er på tredjeplass i kokainbruk i Europa.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB
– Meiningslaust å straffe sjuke
Ronny Rene Raveen, tidlegare politimann og rusmisbrukar, vil ha avkriminalisering av rusmisbrukarar og unge opp til 25 år.
«Moren» utanfor Munchmuseet.
Foto: Heiko Junge / NTB
«Kva slags motiv hadde Emin for å støype ein salbar skulptur i bronse i tre utgåver under konkurransen?»
Hans Rotmo var ein flåkjefta rabulist og provokatør, skriv Audun Skjervøy.
Hans Rotmo (1948–2024)
«Det er eit før og eit etter Vømmøl Spellmannslag.»