JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Å forebygge demens

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2977
20221104
2977
20221104

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Medisin

Haldor Slettebø har en artikkel i Dag og Tid (2. september 2022) med tittel «Demens». Dette er et aktuelt tema. Slettebø nevner blant annet hvordan god livsstil (mosjon, sosialt liv og sunt kosthold) kan forebygge demens, særlig Alzheimers sykdom. Dette er riktig ettersom hjerneceller modner og utvikler seg bedre ved mosjon og aktivitet. Stress og inaktivitet virker motsatt.

Slettebø avslutter artikkelen med håpet om en vidundermedisin. Men ikke alle tror på mirakler. Det finnes flere forskergrupper i verden som er på jakt etter forklaringen på proteinavleiringen i hjernevevet, noe som er hovedgrunnen til Alzheimer. De fleste resultater peker mot oksidativt stress, særlig i mitokondriene i nervevevet, men også i celleveggene som fører nervesignaler.

Mitokondriene er cellens «energiverk» og produserer energi som cellene trenger for å utføre alle livsprosesser. Produksjonen av energi i mitokondriene skaper i tillegg «forurensende avfall» som består av såkalte frie radikaler. De som inneholder oksygen, er kalt ROS (Reactive Oxygen Species). Frie radikaler er molekyler som stjeler elektroner fra sine naboer. Dette kalles oksidativt stress fordi viktige molekyler i cellene blir oksidert (de taper bort elektroner) av frie radikaler og mister dermed sin funksjon. Antioksidanter er molekyler som beskytter kroppen fra oksidativt stress fordi de tilbyr sine egne elektroner til frie radikaler. Kroppen selv produserer flere viktige antioksidanter, og mange får vi også gjennom kostholdet.

Oksidasjon av selve antioksidantene endrer ikke kroppens funksjon. Noen oksiderte antioksidanter forsvinner fra kroppen, andre blir regenerert til sin opprinnelige funksjon av kroppens egne mekanismer.

Hormonet melatonin er kjent for å regulere kroppens døgnrytme, men det har vist seg at i tillegg er melatonin en meget effektiv antioksidant som beskytter mitokondriene fra oksidativt stress. Dessverre minker produksjonen av melatonin i mennesker i takt med stigende alder, særlig etter man har passert 50 år.

Flere studier viser at ROS i mitokondriene angriper sentralnervesystem og forårsaker nevrodegenerative sykdommer som inkluderer Alzheimer, Parkinson og vanlig aldersdemens. Derfor er det viktig at eldre mennesker får i seg nok melatonin for å minske faren for å bli dement i høy alder.

Melatonin er ikke vidundermedisinen som Slettebø etterlyser, men den er en viktig faktor for å forebygge demens. Det finnes flere andre livsviktige molekyler som beskytter vår kropp mot alvorlige sykdommer inkludert demens. Noen av disse er antioksidanter, andre har sentral rolle i kroppens metabolisme. Livsstil, høy alder og genetiske feil bidrar til mangelen på disse stoffene i kroppene våre. Her er det plass til mye forskning for å forebygge disse sykdommene og forlenge livet.

Dr. Peter Dvergsdal er allmennlege.

Jiri Muller er forskar med doktorgrad i teoretisk kjemi fra Universitet i Durham i Storbritannia.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Medisin

Haldor Slettebø har en artikkel i Dag og Tid (2. september 2022) med tittel «Demens». Dette er et aktuelt tema. Slettebø nevner blant annet hvordan god livsstil (mosjon, sosialt liv og sunt kosthold) kan forebygge demens, særlig Alzheimers sykdom. Dette er riktig ettersom hjerneceller modner og utvikler seg bedre ved mosjon og aktivitet. Stress og inaktivitet virker motsatt.

Slettebø avslutter artikkelen med håpet om en vidundermedisin. Men ikke alle tror på mirakler. Det finnes flere forskergrupper i verden som er på jakt etter forklaringen på proteinavleiringen i hjernevevet, noe som er hovedgrunnen til Alzheimer. De fleste resultater peker mot oksidativt stress, særlig i mitokondriene i nervevevet, men også i celleveggene som fører nervesignaler.

Mitokondriene er cellens «energiverk» og produserer energi som cellene trenger for å utføre alle livsprosesser. Produksjonen av energi i mitokondriene skaper i tillegg «forurensende avfall» som består av såkalte frie radikaler. De som inneholder oksygen, er kalt ROS (Reactive Oxygen Species). Frie radikaler er molekyler som stjeler elektroner fra sine naboer. Dette kalles oksidativt stress fordi viktige molekyler i cellene blir oksidert (de taper bort elektroner) av frie radikaler og mister dermed sin funksjon. Antioksidanter er molekyler som beskytter kroppen fra oksidativt stress fordi de tilbyr sine egne elektroner til frie radikaler. Kroppen selv produserer flere viktige antioksidanter, og mange får vi også gjennom kostholdet.

Oksidasjon av selve antioksidantene endrer ikke kroppens funksjon. Noen oksiderte antioksidanter forsvinner fra kroppen, andre blir regenerert til sin opprinnelige funksjon av kroppens egne mekanismer.

Hormonet melatonin er kjent for å regulere kroppens døgnrytme, men det har vist seg at i tillegg er melatonin en meget effektiv antioksidant som beskytter mitokondriene fra oksidativt stress. Dessverre minker produksjonen av melatonin i mennesker i takt med stigende alder, særlig etter man har passert 50 år.

Flere studier viser at ROS i mitokondriene angriper sentralnervesystem og forårsaker nevrodegenerative sykdommer som inkluderer Alzheimer, Parkinson og vanlig aldersdemens. Derfor er det viktig at eldre mennesker får i seg nok melatonin for å minske faren for å bli dement i høy alder.

Melatonin er ikke vidundermedisinen som Slettebø etterlyser, men den er en viktig faktor for å forebygge demens. Det finnes flere andre livsviktige molekyler som beskytter vår kropp mot alvorlige sykdommer inkludert demens. Noen av disse er antioksidanter, andre har sentral rolle i kroppens metabolisme. Livsstil, høy alder og genetiske feil bidrar til mangelen på disse stoffene i kroppene våre. Her er det plass til mye forskning for å forebygge disse sykdommene og forlenge livet.

Dr. Peter Dvergsdal er allmennlege.

Jiri Muller er forskar med doktorgrad i teoretisk kjemi fra Universitet i Durham i Storbritannia.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Foto: Majid Asgaripour / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Knivbyte i Midtausten

Med det iranske missilåtaket mot Israel hevar Iran kniven direkte mot Israel.

Cecilie Hellestveit
Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Foto: Majid Asgaripour / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Knivbyte i Midtausten

Med det iranske missilåtaket mot Israel hevar Iran kniven direkte mot Israel.

Cecilie Hellestveit
Butikkvindauge i Worth Avenue i Palm Beach i Florida.

Butikkvindauge i Worth Avenue i Palm Beach i Florida.

Alle foto: Håvard Rem

UtanriksSamfunn
Håvard Rem

Det blonde reservatet

PALM BEACH: Krig og folkevandring verkar inn på alle vestlege val. Eit amerikansk presidentval kan verka andre vegen òg.

Lewis Lapham på Lapham’s Quarterly-kontoret ved Union Square på Manhattan.

Lewis Lapham på Lapham’s Quarterly-kontoret ved Union Square på Manhattan.

UtanriksSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Ein lang marsj mot idiotveldet

NEW YORK: Sett frå minnestunda for Lewis Lapham ser den politiske dagsordenen i USA mindre ny ut.

VINNAREN: På søndag vart Herbert Kickls Fridomsparti (FPÖ) for første gongen største parti i det austerrikske parlamentsvalet. Får partiet makt, vil dei jobbe for å oppheve sanksjonar mot Russland.

VINNAREN: På søndag vart Herbert Kickls Fridomsparti (FPÖ) for første gongen største parti i det austerrikske parlamentsvalet. Får partiet makt, vil dei jobbe for å oppheve sanksjonar mot Russland.

Foto: Lisa Leutner / Reuters/ NTB

KommentarSamfunn
Sigurd Arnekleiv Bækkelund

Politikk i grenseland

Austerrikarane ser på seg sjølv som ein fredsnasjon. Likevel røystar ein tredel på prorussiske høgrepopulistar.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB

ØkonomiSamfunn

Pengegaloppen i ferjetoppen

Det står ei Norled-ferje her og ei Torghatten-ferje der – innstilte. Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.

Marita Liabø
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB

ØkonomiSamfunn

Pengegaloppen i ferjetoppen

Det står ei Norled-ferje her og ei Torghatten-ferje der – innstilte. Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.

Marita Liabø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis