Å forebygge demens
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Medisin
Haldor Slettebø har en artikkel i Dag og Tid (2. september 2022) med tittel «Demens». Dette er et aktuelt tema. Slettebø nevner blant annet hvordan god livsstil (mosjon, sosialt liv og sunt kosthold) kan forebygge demens, særlig Alzheimers sykdom. Dette er riktig ettersom hjerneceller modner og utvikler seg bedre ved mosjon og aktivitet. Stress og inaktivitet virker motsatt.
Slettebø avslutter artikkelen med håpet om en vidundermedisin. Men ikke alle tror på mirakler. Det finnes flere forskergrupper i verden som er på jakt etter forklaringen på proteinavleiringen i hjernevevet, noe som er hovedgrunnen til Alzheimer. De fleste resultater peker mot oksidativt stress, særlig i mitokondriene i nervevevet, men også i celleveggene som fører nervesignaler.
Mitokondriene er cellens «energiverk» og produserer energi som cellene trenger for å utføre alle livsprosesser. Produksjonen av energi i mitokondriene skaper i tillegg «forurensende avfall» som består av såkalte frie radikaler. De som inneholder oksygen, er kalt ROS (Reactive Oxygen Species). Frie radikaler er molekyler som stjeler elektroner fra sine naboer. Dette kalles oksidativt stress fordi viktige molekyler i cellene blir oksidert (de taper bort elektroner) av frie radikaler og mister dermed sin funksjon. Antioksidanter er molekyler som beskytter kroppen fra oksidativt stress fordi de tilbyr sine egne elektroner til frie radikaler. Kroppen selv produserer flere viktige antioksidanter, og mange får vi også gjennom kostholdet.
Oksidasjon av selve antioksidantene endrer ikke kroppens funksjon. Noen oksiderte antioksidanter forsvinner fra kroppen, andre blir regenerert til sin opprinnelige funksjon av kroppens egne mekanismer.
Hormonet melatonin er kjent for å regulere kroppens døgnrytme, men det har vist seg at i tillegg er melatonin en meget effektiv antioksidant som beskytter mitokondriene fra oksidativt stress. Dessverre minker produksjonen av melatonin i mennesker i takt med stigende alder, særlig etter man har passert 50 år.
Flere studier viser at ROS i mitokondriene angriper sentralnervesystem og forårsaker nevrodegenerative sykdommer som inkluderer Alzheimer, Parkinson og vanlig aldersdemens. Derfor er det viktig at eldre mennesker får i seg nok melatonin for å minske faren for å bli dement i høy alder.
Melatonin er ikke vidundermedisinen som Slettebø etterlyser, men den er en viktig faktor for å forebygge demens. Det finnes flere andre livsviktige molekyler som beskytter vår kropp mot alvorlige sykdommer inkludert demens. Noen av disse er antioksidanter, andre har sentral rolle i kroppens metabolisme. Livsstil, høy alder og genetiske feil bidrar til mangelen på disse stoffene i kroppene våre. Her er det plass til mye forskning for å forebygge disse sykdommene og forlenge livet.
Dr. Peter Dvergsdal er allmennlege.
Jiri Muller er forskar med doktorgrad i teoretisk kjemi fra Universitet i Durham i Storbritannia.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Medisin
Haldor Slettebø har en artikkel i Dag og Tid (2. september 2022) med tittel «Demens». Dette er et aktuelt tema. Slettebø nevner blant annet hvordan god livsstil (mosjon, sosialt liv og sunt kosthold) kan forebygge demens, særlig Alzheimers sykdom. Dette er riktig ettersom hjerneceller modner og utvikler seg bedre ved mosjon og aktivitet. Stress og inaktivitet virker motsatt.
Slettebø avslutter artikkelen med håpet om en vidundermedisin. Men ikke alle tror på mirakler. Det finnes flere forskergrupper i verden som er på jakt etter forklaringen på proteinavleiringen i hjernevevet, noe som er hovedgrunnen til Alzheimer. De fleste resultater peker mot oksidativt stress, særlig i mitokondriene i nervevevet, men også i celleveggene som fører nervesignaler.
Mitokondriene er cellens «energiverk» og produserer energi som cellene trenger for å utføre alle livsprosesser. Produksjonen av energi i mitokondriene skaper i tillegg «forurensende avfall» som består av såkalte frie radikaler. De som inneholder oksygen, er kalt ROS (Reactive Oxygen Species). Frie radikaler er molekyler som stjeler elektroner fra sine naboer. Dette kalles oksidativt stress fordi viktige molekyler i cellene blir oksidert (de taper bort elektroner) av frie radikaler og mister dermed sin funksjon. Antioksidanter er molekyler som beskytter kroppen fra oksidativt stress fordi de tilbyr sine egne elektroner til frie radikaler. Kroppen selv produserer flere viktige antioksidanter, og mange får vi også gjennom kostholdet.
Oksidasjon av selve antioksidantene endrer ikke kroppens funksjon. Noen oksiderte antioksidanter forsvinner fra kroppen, andre blir regenerert til sin opprinnelige funksjon av kroppens egne mekanismer.
Hormonet melatonin er kjent for å regulere kroppens døgnrytme, men det har vist seg at i tillegg er melatonin en meget effektiv antioksidant som beskytter mitokondriene fra oksidativt stress. Dessverre minker produksjonen av melatonin i mennesker i takt med stigende alder, særlig etter man har passert 50 år.
Flere studier viser at ROS i mitokondriene angriper sentralnervesystem og forårsaker nevrodegenerative sykdommer som inkluderer Alzheimer, Parkinson og vanlig aldersdemens. Derfor er det viktig at eldre mennesker får i seg nok melatonin for å minske faren for å bli dement i høy alder.
Melatonin er ikke vidundermedisinen som Slettebø etterlyser, men den er en viktig faktor for å forebygge demens. Det finnes flere andre livsviktige molekyler som beskytter vår kropp mot alvorlige sykdommer inkludert demens. Noen av disse er antioksidanter, andre har sentral rolle i kroppens metabolisme. Livsstil, høy alder og genetiske feil bidrar til mangelen på disse stoffene i kroppene våre. Her er det plass til mye forskning for å forebygge disse sykdommene og forlenge livet.
Dr. Peter Dvergsdal er allmennlege.
Jiri Muller er forskar med doktorgrad i teoretisk kjemi fra Universitet i Durham i Storbritannia.
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.