Å forebygge demens
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Medisin
Haldor Slettebø har en artikkel i Dag og Tid (2. september 2022) med tittel «Demens». Dette er et aktuelt tema. Slettebø nevner blant annet hvordan god livsstil (mosjon, sosialt liv og sunt kosthold) kan forebygge demens, særlig Alzheimers sykdom. Dette er riktig ettersom hjerneceller modner og utvikler seg bedre ved mosjon og aktivitet. Stress og inaktivitet virker motsatt.
Slettebø avslutter artikkelen med håpet om en vidundermedisin. Men ikke alle tror på mirakler. Det finnes flere forskergrupper i verden som er på jakt etter forklaringen på proteinavleiringen i hjernevevet, noe som er hovedgrunnen til Alzheimer. De fleste resultater peker mot oksidativt stress, særlig i mitokondriene i nervevevet, men også i celleveggene som fører nervesignaler.
Mitokondriene er cellens «energiverk» og produserer energi som cellene trenger for å utføre alle livsprosesser. Produksjonen av energi i mitokondriene skaper i tillegg «forurensende avfall» som består av såkalte frie radikaler. De som inneholder oksygen, er kalt ROS (Reactive Oxygen Species). Frie radikaler er molekyler som stjeler elektroner fra sine naboer. Dette kalles oksidativt stress fordi viktige molekyler i cellene blir oksidert (de taper bort elektroner) av frie radikaler og mister dermed sin funksjon. Antioksidanter er molekyler som beskytter kroppen fra oksidativt stress fordi de tilbyr sine egne elektroner til frie radikaler. Kroppen selv produserer flere viktige antioksidanter, og mange får vi også gjennom kostholdet.
Oksidasjon av selve antioksidantene endrer ikke kroppens funksjon. Noen oksiderte antioksidanter forsvinner fra kroppen, andre blir regenerert til sin opprinnelige funksjon av kroppens egne mekanismer.
Hormonet melatonin er kjent for å regulere kroppens døgnrytme, men det har vist seg at i tillegg er melatonin en meget effektiv antioksidant som beskytter mitokondriene fra oksidativt stress. Dessverre minker produksjonen av melatonin i mennesker i takt med stigende alder, særlig etter man har passert 50 år.
Flere studier viser at ROS i mitokondriene angriper sentralnervesystem og forårsaker nevrodegenerative sykdommer som inkluderer Alzheimer, Parkinson og vanlig aldersdemens. Derfor er det viktig at eldre mennesker får i seg nok melatonin for å minske faren for å bli dement i høy alder.
Melatonin er ikke vidundermedisinen som Slettebø etterlyser, men den er en viktig faktor for å forebygge demens. Det finnes flere andre livsviktige molekyler som beskytter vår kropp mot alvorlige sykdommer inkludert demens. Noen av disse er antioksidanter, andre har sentral rolle i kroppens metabolisme. Livsstil, høy alder og genetiske feil bidrar til mangelen på disse stoffene i kroppene våre. Her er det plass til mye forskning for å forebygge disse sykdommene og forlenge livet.
Dr. Peter Dvergsdal er allmennlege.
Jiri Muller er forskar med doktorgrad i teoretisk kjemi fra Universitet i Durham i Storbritannia.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Medisin
Haldor Slettebø har en artikkel i Dag og Tid (2. september 2022) med tittel «Demens». Dette er et aktuelt tema. Slettebø nevner blant annet hvordan god livsstil (mosjon, sosialt liv og sunt kosthold) kan forebygge demens, særlig Alzheimers sykdom. Dette er riktig ettersom hjerneceller modner og utvikler seg bedre ved mosjon og aktivitet. Stress og inaktivitet virker motsatt.
Slettebø avslutter artikkelen med håpet om en vidundermedisin. Men ikke alle tror på mirakler. Det finnes flere forskergrupper i verden som er på jakt etter forklaringen på proteinavleiringen i hjernevevet, noe som er hovedgrunnen til Alzheimer. De fleste resultater peker mot oksidativt stress, særlig i mitokondriene i nervevevet, men også i celleveggene som fører nervesignaler.
Mitokondriene er cellens «energiverk» og produserer energi som cellene trenger for å utføre alle livsprosesser. Produksjonen av energi i mitokondriene skaper i tillegg «forurensende avfall» som består av såkalte frie radikaler. De som inneholder oksygen, er kalt ROS (Reactive Oxygen Species). Frie radikaler er molekyler som stjeler elektroner fra sine naboer. Dette kalles oksidativt stress fordi viktige molekyler i cellene blir oksidert (de taper bort elektroner) av frie radikaler og mister dermed sin funksjon. Antioksidanter er molekyler som beskytter kroppen fra oksidativt stress fordi de tilbyr sine egne elektroner til frie radikaler. Kroppen selv produserer flere viktige antioksidanter, og mange får vi også gjennom kostholdet.
Oksidasjon av selve antioksidantene endrer ikke kroppens funksjon. Noen oksiderte antioksidanter forsvinner fra kroppen, andre blir regenerert til sin opprinnelige funksjon av kroppens egne mekanismer.
Hormonet melatonin er kjent for å regulere kroppens døgnrytme, men det har vist seg at i tillegg er melatonin en meget effektiv antioksidant som beskytter mitokondriene fra oksidativt stress. Dessverre minker produksjonen av melatonin i mennesker i takt med stigende alder, særlig etter man har passert 50 år.
Flere studier viser at ROS i mitokondriene angriper sentralnervesystem og forårsaker nevrodegenerative sykdommer som inkluderer Alzheimer, Parkinson og vanlig aldersdemens. Derfor er det viktig at eldre mennesker får i seg nok melatonin for å minske faren for å bli dement i høy alder.
Melatonin er ikke vidundermedisinen som Slettebø etterlyser, men den er en viktig faktor for å forebygge demens. Det finnes flere andre livsviktige molekyler som beskytter vår kropp mot alvorlige sykdommer inkludert demens. Noen av disse er antioksidanter, andre har sentral rolle i kroppens metabolisme. Livsstil, høy alder og genetiske feil bidrar til mangelen på disse stoffene i kroppene våre. Her er det plass til mye forskning for å forebygge disse sykdommene og forlenge livet.
Dr. Peter Dvergsdal er allmennlege.
Jiri Muller er forskar med doktorgrad i teoretisk kjemi fra Universitet i Durham i Storbritannia.
Fleire artiklar
Butikkvindauge i Worth Avenue i Palm Beach i Florida.
Alle foto: Håvard Rem
Det blonde reservatet
PALM BEACH: Krig og folkevandring verkar inn på alle vestlege val. Eit amerikansk presidentval kan verka andre vegen òg.
Lewis Lapham på Lapham’s Quarterly-kontoret ved Union Square på Manhattan.
Ein lang marsj mot idiotveldet
NEW YORK: Sett frå minnestunda for Lewis Lapham ser den politiske dagsordenen i USA mindre ny ut.
VINNAREN: På søndag vart Herbert Kickls Fridomsparti (FPÖ) for første gongen største parti i det austerrikske parlamentsvalet. Får partiet makt, vil dei jobbe for å oppheve sanksjonar mot Russland.
Foto: Lisa Leutner / Reuters/ NTB
Politikk i grenseland
Austerrikarane ser på seg sjølv som ein fredsnasjon. Likevel røystar ein tredel på prorussiske høgrepopulistar.
Eldspåsetting og steinkasting i Ramels veg i Rosengård i Malmö. Ivar Hippe har intervjua innbyggarar i utsette bydelar i Vest-Sverige.
Foto: Johan Nilsson / TT / AP / NTB
– Det kjem til å bli stygt
Ivar Hippe fekk lyst til å sjå nærmare på dei svenske tilstandane. Etter tre års arbeid er Sverige 2024: Beretninger om et land i krise her. Staten må ta styring, seier han.
Yrka med det høgste sjukefråværet er kvinnedominerte med relasjonelt arbeid og høge emosjonelle krav, skriv Lill Sverresdatter Larsen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Langvarig overbelastning gir rekordhøyt sykefravær
«Vi har lenge drevet en dugnad for å holde skuta flytende.»