Varierte og viktige meldingar frå ein stadig meir samspelt trio.
Jazz
Helge Lien Trio:
Guzuguzu
Helge Lien, piano, Frode Berg, bass og Per Oddvar Johansen, trommer. OZELLA OZ070CD
Helge Lien har vore på jakt i det japanske språket og funne onomatopoetikon – lydord – som han har brukt som titlar på åtte av dei ni låtane på den nye plata. Dei byrjar med torevêr («Gorogoro») og avsluttar med stille regn («Shitoshito»).
Som så ofte når Helge Lien gjev ut plater, har han komponert det meste av materialet sjølv. Det gjeld utan unnatak her. Komposisjonane held alltid høgt nivå, og her tykkjer eg det er spesielt vellukka fordi han gjennom låtmaterialet får fram alle dei sterke sidene ved trioen. Dette er svært godt illustrert i låten «Garari» («fullstendig»). Låten byrjar med ein kort trommeintro, Lien kjem inn og utvidar klangpaletten med å grafsa oppi flygelet før han spelar eit kort tema med venstrehanda unisont med Berg. Berg tek det vidare med nydeleg strykebass, og det heile munnar ut i eit langt kor av Lien oppå eit ostinat av Berg med intenst svingande trommespel av Johansen. Dei vender attende til temaet, og Berg avsluttar om mogeleg endå vakrare med bogen. Dette er eitt av fleire høgdepunkt på plata.
Eit anna høgdepunkt er tolkinga av «Jasmin», den einaste låten som blei spelt inn i ein studiosession for seg. Temaet er vakkert og tydeleg inspirert av norsk folkemusikk. Lien improviserer rundt ein låg borduntone i klaveret à la Keith Jarrett.
Assosiasjonar til Jarrett får ein også med den sprelske og skiftande låten «Kurukuru» («snurrar rundt») i tillegg til eit flott basskor. Heilt nedpå tek dei det med «Shitoshito». Her får Lien boltra seg i balladetempo til eit vispekomp som berre Per Oddvar Johansen kan. Nok eit blinkskot frå ein trio som sannsynlegvis ikkje kan laga dårlege plater.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans kulturarbeidar og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Jazz
Helge Lien Trio:
Guzuguzu
Helge Lien, piano, Frode Berg, bass og Per Oddvar Johansen, trommer. OZELLA OZ070CD
Helge Lien har vore på jakt i det japanske språket og funne onomatopoetikon – lydord – som han har brukt som titlar på åtte av dei ni låtane på den nye plata. Dei byrjar med torevêr («Gorogoro») og avsluttar med stille regn («Shitoshito»).
Som så ofte når Helge Lien gjev ut plater, har han komponert det meste av materialet sjølv. Det gjeld utan unnatak her. Komposisjonane held alltid høgt nivå, og her tykkjer eg det er spesielt vellukka fordi han gjennom låtmaterialet får fram alle dei sterke sidene ved trioen. Dette er svært godt illustrert i låten «Garari» («fullstendig»). Låten byrjar med ein kort trommeintro, Lien kjem inn og utvidar klangpaletten med å grafsa oppi flygelet før han spelar eit kort tema med venstrehanda unisont med Berg. Berg tek det vidare med nydeleg strykebass, og det heile munnar ut i eit langt kor av Lien oppå eit ostinat av Berg med intenst svingande trommespel av Johansen. Dei vender attende til temaet, og Berg avsluttar om mogeleg endå vakrare med bogen. Dette er eitt av fleire høgdepunkt på plata.
Eit anna høgdepunkt er tolkinga av «Jasmin», den einaste låten som blei spelt inn i ein studiosession for seg. Temaet er vakkert og tydeleg inspirert av norsk folkemusikk. Lien improviserer rundt ein låg borduntone i klaveret à la Keith Jarrett.
Assosiasjonar til Jarrett får ein også med den sprelske og skiftande låten «Kurukuru» («snurrar rundt») i tillegg til eit flott basskor. Heilt nedpå tek dei det med «Shitoshito». Her får Lien boltra seg i balladetempo til eit vispekomp som berre Per Oddvar Johansen kan. Nok eit blinkskot frå ein trio som sannsynlegvis ikkje kan laga dårlege plater.
Lars Mossefinn
Lars Mossefinn er frilans kulturarbeidar og fast jazzmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.