Bok
Undergang og framhald
Livshjulet er ei diktsamling som kan kallast både sprelsk og monoton.
Cornelius Jakhelln har gjeve ut ei rekke bøker sidan debuten i 2001. No er han busett i Berlin.
Foto: Tronn Hansen / Cappelen Damm
Cornelius Jakhelln skriv både prosa og dikt, er forfattar og musikar og kombiner gjerne mytar, teknologi og matematikk i eit laussleppt, oppfinnsamt og skarpsindig språkunivers. Satire kan blande seg inn, samstundes som store tankar og kjensler bryt mot kvarandre.
I den tiande diktboka, Livshjulet, gjer forfattaren opp status. Han grip mot det som ligg attom verda, mot den tidlause krafta som genererer tida og livet.
Samstundes rettar dikta seg mot eit akutt her og no: Eget er blitt far. Den hendinga, som både representerer ei gjentaking og ei unik nyskaping, er navet i dikta. Byrjinga til dette individet involverer egets kjærleik til barnets mor, eigen oppvekst, mor og far og slekta bakover i tid.
Fødsel og død
Det nye mennesket gjer at rekka av generasjonar og vekslinga mellom fødsel og død vert lyst opp. Hendinga vert biletlagd, variert og plassert i den store kosmiske samanhengen, men også spegla konkret av at forfattaren siterer frå sine tidlegare bøker – og at liner frå enkeltdikt opptrer fleire stader.
Sjølv om poeten strekar under at «Poesien har fortsatt sekk på ryggen/ Ullfrakk og utgåtte militærstøvler», har erfaringa av å bli far konsekvensar for egets forhold til seg sjølv. Det ser ein av det kontrastfylte og storslegne biletet som dominerer i den fjerde og siste avdelinga: Ungen i fars armar plassert i ein barndomsheim under riving. Byrjinga og slutten bit seg sjølv i halen.
Digital tilgang – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
