Ved livets ytterpunkt
Enkel og velspelt versjon av populær Fosse-roman.
Stig Amdam er åleine på scena.
Foto: Øystein Klakegg
Hordaland Teater
Jon Fosse:
Morgon og kveld
Tilrettelagt av Hildegun Riise
Regi: Terje Skonseng Naudeer
Lys: Fabian F. den Otter
Sjølv om Jon Fosse har nok av skodespel å ta av, freistar også nokre av romanane hans til scenisk utprøving. Hordaland Teater har gripe fatt i tilrettelegginga Hildegun Riise for eit par år sidan gjorde av Morgon og kveld for Nationaltheatret. Denne versjonen er endå meir minimalistisk enn den førre, men det minimalistiske kler denne enkle, strålande teksten om livets ytterpunkt – fødsel og død.
Rekvisittane på scenegolvet er enkle og få: ei seng, ein stol, ein krakk og eit par gummistøvlar. Like enkelt er det som skjer på scenen i denne monologen. Stig Amdam kjem inn, stiller seg framfor publikum og gir oss fødselsscenen utan fakter og geberdar av noko slag. Han lèt oss straks skjøne at her er det teksten, orda, som tel. Slik er det gjennom heile framsyninga, sjølv om spelet blir noko meir dynamisk i hovuddelen, som omhandlar Johannes’ overgang frå livet til døden.
Fabian F. den Otters lyssetting er også svært enkel, nesten spinkel, til tider, men verknadsfull, og ho strekar under teksten og spelet.
Det er eit stille alvor og ei velgjerande ro over heile framsyninga. Amdam lèt aldri skodespelaren skygge for teksten, det er som om han berre vil vere eit instrument for dei religiøse og eksistensielle aspekta i denne romanen, som Fosse meiner i alle fall ikkje skal gjere folk meir redde for å døy.
Etter å ha sett to nokså ulike sceniske versjonar av Morgon og kveld, gode på kvart sitt vis, må eg likevel konkludere med at romanen er best.
Jan H. Landro
Jan H. Landro er journalist og forfattar og fast skribent i
Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Hordaland Teater
Jon Fosse:
Morgon og kveld
Tilrettelagt av Hildegun Riise
Regi: Terje Skonseng Naudeer
Lys: Fabian F. den Otter
Sjølv om Jon Fosse har nok av skodespel å ta av, freistar også nokre av romanane hans til scenisk utprøving. Hordaland Teater har gripe fatt i tilrettelegginga Hildegun Riise for eit par år sidan gjorde av Morgon og kveld for Nationaltheatret. Denne versjonen er endå meir minimalistisk enn den førre, men det minimalistiske kler denne enkle, strålande teksten om livets ytterpunkt – fødsel og død.
Rekvisittane på scenegolvet er enkle og få: ei seng, ein stol, ein krakk og eit par gummistøvlar. Like enkelt er det som skjer på scenen i denne monologen. Stig Amdam kjem inn, stiller seg framfor publikum og gir oss fødselsscenen utan fakter og geberdar av noko slag. Han lèt oss straks skjøne at her er det teksten, orda, som tel. Slik er det gjennom heile framsyninga, sjølv om spelet blir noko meir dynamisk i hovuddelen, som omhandlar Johannes’ overgang frå livet til døden.
Fabian F. den Otters lyssetting er også svært enkel, nesten spinkel, til tider, men verknadsfull, og ho strekar under teksten og spelet.
Det er eit stille alvor og ei velgjerande ro over heile framsyninga. Amdam lèt aldri skodespelaren skygge for teksten, det er som om han berre vil vere eit instrument for dei religiøse og eksistensielle aspekta i denne romanen, som Fosse meiner i alle fall ikkje skal gjere folk meir redde for å døy.
Etter å ha sett to nokså ulike sceniske versjonar av Morgon og kveld, gode på kvart sitt vis, må eg likevel konkludere med at romanen er best.
Jan H. Landro
Jan H. Landro er journalist og forfattar og fast skribent i
Dag og Tid.
Fleire artiklar
Christian Treutmann-orgelet frå 1737 i stiftskyrkja St. Georg i Grauhof.
Foto via Wikimedia Commons
Monumental pedal
Masaaki Suzukis frasering gjev rom for smertelege dissonansar.
Trålar utanfor Måløy sentrum.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Barents blues, også et flytende samfunn
Min tiårige til-og-fra-periode i den tøffe trålbobla har preget meg nokså sterkt.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Salman Rushdie har skrive 15 romanar. Den siste boka handlar om knivåtaket på han i 2022.
Foto: Rachel Eliza Griffiths
Ein takk til livet
Salman Rushdie nyttar språket som terapi.