Ujamt
Svik og forviklingar på kvitt papir.
Kenneth Homstad spelar Benedikt, medan Mari Hauge Einbu har rolla som Beatrice.
Foto: Bengt Wanselius
Trøndelag Teater, Hovedscenen
William Shakespeare:
Stor ståhei for ingenting
Omsett av André Bjerke
Regi: Runar Hodne
Scenografi: Serge von Arx
Kostyme: Maria Gyllenhoff
Det mest originale ved denne oppsetjinga er at ikkje berre heile (den enkle) scenografien, men også rekvisittane, til dømes sverd og fleire blåseinstrument, er laga av kvitt papir. Papir blir likeins nytta til å markere grenser mellom folk når lengder av industripapir blir rulla ut på scenen. Dette grepet fungerer godt, ein viss komisk effekt har det også.
Spesielt er det elles at regissøren lèt første akt spele seg ut i lobbyen, før vi blir geleida inn i teatersalen. Poenget med det verkar meir uklart. Effekten like så, især fordi det blir eit for langt opphald før publikum har funne plassane sine. Inne i salen får vi servert hovudbolken av Shakespeares gamle historie om forviklingar og svik, mistak og narrespel. Somme scenar er komiske fulltreffarar medan andre verkar slappare. Med tanke på at regissør Runar Hodne har vore nokså tru mot originalteksten, blir det desto vanskelegare å skjøne kvifor han ved kutt i teksten har gjort løysinga på floken unødvendig brå.
Ensemblespelet er fint, og skodespelarprestasjonane gjennomgåande bra. I dei mest utprega komiske rollene utmerker Mari Hauge Einbu og Kenneth Homstad seg, men framsyninga som heilskap høyrer ikkje til dei mest minneverdige. Menneskets dårskap i Shakespeares tapping har vore synt fram på meir overtydande vis enn dette.
Jan H. Landro
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Trøndelag Teater, Hovedscenen
William Shakespeare:
Stor ståhei for ingenting
Omsett av André Bjerke
Regi: Runar Hodne
Scenografi: Serge von Arx
Kostyme: Maria Gyllenhoff
Det mest originale ved denne oppsetjinga er at ikkje berre heile (den enkle) scenografien, men også rekvisittane, til dømes sverd og fleire blåseinstrument, er laga av kvitt papir. Papir blir likeins nytta til å markere grenser mellom folk når lengder av industripapir blir rulla ut på scenen. Dette grepet fungerer godt, ein viss komisk effekt har det også.
Spesielt er det elles at regissøren lèt første akt spele seg ut i lobbyen, før vi blir geleida inn i teatersalen. Poenget med det verkar meir uklart. Effekten like så, især fordi det blir eit for langt opphald før publikum har funne plassane sine. Inne i salen får vi servert hovudbolken av Shakespeares gamle historie om forviklingar og svik, mistak og narrespel. Somme scenar er komiske fulltreffarar medan andre verkar slappare. Med tanke på at regissør Runar Hodne har vore nokså tru mot originalteksten, blir det desto vanskelegare å skjøne kvifor han ved kutt i teksten har gjort løysinga på floken unødvendig brå.
Ensemblespelet er fint, og skodespelarprestasjonane gjennomgåande bra. I dei mest utprega komiske rollene utmerker Mari Hauge Einbu og Kenneth Homstad seg, men framsyninga som heilskap høyrer ikkje til dei mest minneverdige. Menneskets dårskap i Shakespeares tapping har vore synt fram på meir overtydande vis enn dette.
Jan H. Landro
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.