Rått og sterkt
Engelen frå Kobane er intenst og nærgåande om krigsgalskap.
Madalena Sousa Helly-Hansen er åleine på scena.
Foto: Thor Brødreskift
Hordaland Teater
Henry Naylor:
Engelen frå Kobane
Omsett av Elise Risnes Eikevik
Regi: Miriam Prestøy Lie
Med: Madalena Sousa Helly-Hansen
Sjeldan har eg sett ein monolog ha så lite monologpreg som denne. Det kjem av ein regi med sterk vekt på rørsle, og ein skodespelar som heile tida agerer med heile seg og slik dreg oss inn i framsyninga. Resultatet er sterkt og godt.
Med eit minimum av rekvisittar og med avgrensa fysisk spelerom tar Madalena Sousa Helly-Hansen oss med til byen Kobane heilt nord i Syria, på eitt tidspunkt ein av frontane i kampen mot IS. Der kjem vi tett inn innpå ei ung jente, kurdiske Rehana, som sterkt mot sin vilje får lære kva borgarkrig er, og kva terroristane i IS kan vere i stand til. Historia byggjer på lagnaden til ei ung kvinne som truleg berre var ein fiksjon, men det Rehana opplever og blir utsett for, skal vere henta frå ulike syriske lagnader.
Historia går ikkje direkte inn i krigens gru, men tek først vegen om Rehana, far hennar og den vesle garden deira med frukttre som er heilagdomen til faren. Han vil helst at ho skal ta over garden, men ho vil bli advokat. Så kjem krigen, og IS og veltar alle planar. Familien er jesidi-kristne, og i tillegg til det regionale får også den religiøse dimensjonen ein plass i det som skjer.
Alt dette blir vove fint saman i ei framsyning full av energi, angst og ytre og indre dramatikk, der den eine aktøren, som òg veit å nytte den enkle scenografien, tek rommet i eige på overtydande vis.
Jan H. LandrO
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Hordaland Teater
Henry Naylor:
Engelen frå Kobane
Omsett av Elise Risnes Eikevik
Regi: Miriam Prestøy Lie
Med: Madalena Sousa Helly-Hansen
Sjeldan har eg sett ein monolog ha så lite monologpreg som denne. Det kjem av ein regi med sterk vekt på rørsle, og ein skodespelar som heile tida agerer med heile seg og slik dreg oss inn i framsyninga. Resultatet er sterkt og godt.
Med eit minimum av rekvisittar og med avgrensa fysisk spelerom tar Madalena Sousa Helly-Hansen oss med til byen Kobane heilt nord i Syria, på eitt tidspunkt ein av frontane i kampen mot IS. Der kjem vi tett inn innpå ei ung jente, kurdiske Rehana, som sterkt mot sin vilje får lære kva borgarkrig er, og kva terroristane i IS kan vere i stand til. Historia byggjer på lagnaden til ei ung kvinne som truleg berre var ein fiksjon, men det Rehana opplever og blir utsett for, skal vere henta frå ulike syriske lagnader.
Historia går ikkje direkte inn i krigens gru, men tek først vegen om Rehana, far hennar og den vesle garden deira med frukttre som er heilagdomen til faren. Han vil helst at ho skal ta over garden, men ho vil bli advokat. Så kjem krigen, og IS og veltar alle planar. Familien er jesidi-kristne, og i tillegg til det regionale får også den religiøse dimensjonen ein plass i det som skjer.
Alt dette blir vove fint saman i ei framsyning full av energi, angst og ytre og indre dramatikk, der den eine aktøren, som òg veit å nytte den enkle scenografien, tek rommet i eige på overtydande vis.
Jan H. LandrO
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Å forveksla aggressor med forsvarar
«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»
Den nyfødde kalven.
Foto: Hilde Lussand Selheim
Ei ny Ameline er fødd
Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.