JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Mektig Peer Gynt

Den franske utgåva av Peer Gynt er strålande frå byrjing til slutt.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Clémence Ardoin leverer ein kraftprestasjon i hovudrolla som Peer Gynt.

Clémence Ardoin leverer ein kraftprestasjon i hovudrolla som Peer Gynt.

Foto: Nationaltheatret

Clémence Ardoin leverer ein kraftprestasjon i hovudrolla som Peer Gynt.

Clémence Ardoin leverer ein kraftprestasjon i hovudrolla som Peer Gynt.

Foto: Nationaltheatret

2216
20180921
2216
20180921

Centre Dramatique National, Normandie-Rouen (Frankrike)

Henrik Ibsen:

Peer Gynt

Regi: David Bobée
Senografi: David Bobée og Aurélie Lemaignen
På fransk, teksta på engelsk

Dette er ein av dei mest teksttru oppsetjingane av Peer Gynt eg har sett. Det einaste påfallande fråværet er prestens tale i femte akt. Så godt som fri for teatrale påfunn er framsyninga òg. Likevel gjer ho uvanleg sterkt inntrykk. Det er som om regien byggjer opp mot eit klimaks som i andre oppsetjingar har vore opplevd som eit, dramaturgisk sett, antiklimaks – sluttscenen med Solveig.

Så godt som alt er med, også bryllaupsscena frå Hegstad gard, som i denne versjonen blir noko meir eksotisk enn vi er vane med. Men når Peer har kryssa Middelhavet og gjer seg til for dei rike «vennane» sine i Marokko, har regissøren tillate seg ei lita utskeiing. Først i form av ein underleg, halvt hallusinatorisk scene med nokre orangutangliknande skapningar, så ein «halvpornografisk» dans for den vakre Anita. For godt mål slenger han òg inn eit berømt sitat frå Shakespeares Richard III («Mitt kongerike for ein hest!»).

Når Peer kjem tilbake til gamlelandet, er det vanleg å la han vandre frå stasjon til stasjon inntil han kjem heim til Solveig. I staden samlar Bobée antagonistane, dei er heile tida til stades på scenen og gjer slik dei siste opptrinna meir fortetta, meir klaustrofobiske. Og praktfull og ikkje så lite rørande er sluttscenen med Solveig og mor Åse (som her får dukke opp att), og der dei andre skikkelsane gradvis sluttar seg kring den i meir enn ei meining heimkomne.

Heile vegen har regissøren hatt eit klart blikk for kva dette stykket «handlar om», og det har gitt tydeleg retning heilt fram. Innimellom har han kosta på seg fleire slåande tablå. Den scenografiske ramma er eit nedlagt tivoli, høveleg for ein som har leika seg gjennom livet.

Clémence Ardoin leverer ein kraftprestasjon i hovudrolla, vekslande mellom det emosjonelle, det brautande og det dødsalvorlege. Han er òg omgitt av medspelarar som i eitt og alt yter han motstand eller støtte, alt ettersom. I så måte er dette også eit strålande stykke ensemblespel.

Jan H. Landro

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Centre Dramatique National, Normandie-Rouen (Frankrike)

Henrik Ibsen:

Peer Gynt

Regi: David Bobée
Senografi: David Bobée og Aurélie Lemaignen
På fransk, teksta på engelsk

Dette er ein av dei mest teksttru oppsetjingane av Peer Gynt eg har sett. Det einaste påfallande fråværet er prestens tale i femte akt. Så godt som fri for teatrale påfunn er framsyninga òg. Likevel gjer ho uvanleg sterkt inntrykk. Det er som om regien byggjer opp mot eit klimaks som i andre oppsetjingar har vore opplevd som eit, dramaturgisk sett, antiklimaks – sluttscenen med Solveig.

Så godt som alt er med, også bryllaupsscena frå Hegstad gard, som i denne versjonen blir noko meir eksotisk enn vi er vane med. Men når Peer har kryssa Middelhavet og gjer seg til for dei rike «vennane» sine i Marokko, har regissøren tillate seg ei lita utskeiing. Først i form av ein underleg, halvt hallusinatorisk scene med nokre orangutangliknande skapningar, så ein «halvpornografisk» dans for den vakre Anita. For godt mål slenger han òg inn eit berømt sitat frå Shakespeares Richard III («Mitt kongerike for ein hest!»).

Når Peer kjem tilbake til gamlelandet, er det vanleg å la han vandre frå stasjon til stasjon inntil han kjem heim til Solveig. I staden samlar Bobée antagonistane, dei er heile tida til stades på scenen og gjer slik dei siste opptrinna meir fortetta, meir klaustrofobiske. Og praktfull og ikkje så lite rørande er sluttscenen med Solveig og mor Åse (som her får dukke opp att), og der dei andre skikkelsane gradvis sluttar seg kring den i meir enn ei meining heimkomne.

Heile vegen har regissøren hatt eit klart blikk for kva dette stykket «handlar om», og det har gitt tydeleg retning heilt fram. Innimellom har han kosta på seg fleire slåande tablå. Den scenografiske ramma er eit nedlagt tivoli, høveleg for ein som har leika seg gjennom livet.

Clémence Ardoin leverer ein kraftprestasjon i hovudrolla, vekslande mellom det emosjonelle, det brautande og det dødsalvorlege. Han er òg omgitt av medspelarar som i eitt og alt yter han motstand eller støtte, alt ettersom. I så måte er dette også eit strålande stykke ensemblespel.

Jan H. Landro

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis