Leikent frå kvinneuniverset
God tekst og fint samspel viser kva det vil seie å vere kvinne i verda.
Dei fire skodespelarane fyller 16 roller med fin timing, skriv Jan H. Landro.
Foto: Espen Nyttingnes
Teater Vestland i Åsane Kulturhus
Lene Therese Teigen:
Mødrevariasjonar
Musikk: Tov Ramstad
Regi: Lene Therese Teigen
Scenografi og kostyme: Christine Lohre
I ein alvorsmunter leik gir dette nyskrivne stykket både god underhaldning og mat for tanken. På knappe to timar tek Mødrevariasjonar, som på turné i Vestland til og med 18. mars, oss gjennom svangerskap, fødsel, barsel, amming, moderskap og eit tidsspenn på ti år. Også abort og skilsmisse. Her er mangt sjølv ein mann kan kjenne att, og her er hevdvunne klisjear som framleis synest ha noko for seg.
Fire skodespelarar deler på 16 roller. Forutan å spele fire førstegongsfødande, gir kvar av dei liv til tre andre kvinner i den næraste krinsen – mødrer, tanter, systrer, bestemødrer. Det er 30 år gamle Kristine (Oda Alisøy) med ambisjonar om å bli ei god mor, 19 år gamle Sara (Carina Furseth) utan barnefar, 38 år gamle Ingrid (Idun Losnegård), odelsjente og akademikar, og 43 år gamle Marianne (Katrine Lunde Mackenzie), lesbisk psykolog som ventar prøverøyrsunge. Fire hovudpersonar og fire lagnader som utviklar seg i ulike retningar, somme ganske annleis enn ein i utgangspunktet skulle tru. Scenografien med rampar i ulike storleikar skal både symbolisere vestlandsnaturen og «bakke opp og bakke ned»-tilværet livet som ung mor byr på.
I byrjinga er det forvirrande med alle desse personane, men gradvis fell vi inn i det. Framsyninga er eit kollektivt prosjekt med godt samspel og fin taiming. Likevel er det grunn til å framheve Idun Losnegård som stødig både som førstegongsmor og som den innpåslitne mora til Kristin. Likeins gjer det inntrykk å sjå Katrine Lunde Mackenzie som ei mentalt skadd kvinne etter ein fødselstragedie.
Jan H. Landro
Jan H. Landro er forfattar, journalist og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Teater Vestland i Åsane Kulturhus
Lene Therese Teigen:
Mødrevariasjonar
Musikk: Tov Ramstad
Regi: Lene Therese Teigen
Scenografi og kostyme: Christine Lohre
I ein alvorsmunter leik gir dette nyskrivne stykket både god underhaldning og mat for tanken. På knappe to timar tek Mødrevariasjonar, som på turné i Vestland til og med 18. mars, oss gjennom svangerskap, fødsel, barsel, amming, moderskap og eit tidsspenn på ti år. Også abort og skilsmisse. Her er mangt sjølv ein mann kan kjenne att, og her er hevdvunne klisjear som framleis synest ha noko for seg.
Fire skodespelarar deler på 16 roller. Forutan å spele fire førstegongsfødande, gir kvar av dei liv til tre andre kvinner i den næraste krinsen – mødrer, tanter, systrer, bestemødrer. Det er 30 år gamle Kristine (Oda Alisøy) med ambisjonar om å bli ei god mor, 19 år gamle Sara (Carina Furseth) utan barnefar, 38 år gamle Ingrid (Idun Losnegård), odelsjente og akademikar, og 43 år gamle Marianne (Katrine Lunde Mackenzie), lesbisk psykolog som ventar prøverøyrsunge. Fire hovudpersonar og fire lagnader som utviklar seg i ulike retningar, somme ganske annleis enn ein i utgangspunktet skulle tru. Scenografien med rampar i ulike storleikar skal både symbolisere vestlandsnaturen og «bakke opp og bakke ned»-tilværet livet som ung mor byr på.
I byrjinga er det forvirrande med alle desse personane, men gradvis fell vi inn i det. Framsyninga er eit kollektivt prosjekt med godt samspel og fin taiming. Likevel er det grunn til å framheve Idun Losnegård som stødig både som førstegongsmor og som den innpåslitne mora til Kristin. Likeins gjer det inntrykk å sjå Katrine Lunde Mackenzie som ei mentalt skadd kvinne etter ein fødselstragedie.
Jan H. Landro
Jan H. Landro er forfattar, journalist og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.