Ikkje-kommunikasjon i barndomsheimen
Tett og fint spel mellom menneske som ikkje har stort å seie til kvarandre.
Ameli Isungset (t.v.) spelar den høggravide kvinna. Her saman med Peiman Azizpour og Kristi-Helene J. Engeberg.
Foto: Den Nationale Scene
Den Nationale Scene, Teaterkjelleren
Jon Fosse:
Namnet
Regi: Trine Wiggen
Scenografi: Ingrid Tønder
Kostyme: Ane Aasheim
Musikk: Lars Vaular
Trine Wiggens regi er tru mot Fosses tekst, og dei seks i ensemblet gjer dette til eit velfungerande kammerspel med eit tempo som kanskje ligg i overkant av det forfattaren innbyr til.
Scenograf Ingrid Tønder har laga eit forseggjort dokkehus med seks rom, verdig eit større og meir komplekst drama. Namnet treng knapt dette, og framsyninga rettferdiggjer det heller ikkje. Og rapparen Lars Vaulars musikk gjer lite til eller frå; eit spesialskrive songnummer er berre hengt på heilt til slutt.
Likevel: Framsyninga har mange kvalitetar, især i det fine samspelet i eit stykke som set store krav til musikalitet, timing, pausering og samkøyring. Ikkje alle kjenner seg like heime i det nynorske, men det tek seg fort opp.
Namnet er ein studie i framandskap og skadde familierelasjonar. Den høggravide jenta (Ameli Isungset Agbota) kjem med barnefaren (Kristian Berg Jåtten) til foreldreheimen for å føde. Foreldra er ikkje varsla, og mor til jenta (Sissel Ingri Tank-Nielsen) har ikkje eingong fortalt han som skal bli bestefar (Bjørn Willberg Andersen), at eit barn er på veg. Personane snakkar heile tida forbi kvarandre, kommuniserer ikkje i det heile. Barnefaren tek opp att og opp att at han ikkje kjenner seg velkomen, jenta klandrar han for ikkje å bry seg om henne og barnet, og foreldra hennar må stadig gå og leggje seg.
Dette skaper både smått absurde og komiske situasjonar, noko regi og spel tek godt vare på.
Jan H. Landro
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den Nationale Scene, Teaterkjelleren
Jon Fosse:
Namnet
Regi: Trine Wiggen
Scenografi: Ingrid Tønder
Kostyme: Ane Aasheim
Musikk: Lars Vaular
Trine Wiggens regi er tru mot Fosses tekst, og dei seks i ensemblet gjer dette til eit velfungerande kammerspel med eit tempo som kanskje ligg i overkant av det forfattaren innbyr til.
Scenograf Ingrid Tønder har laga eit forseggjort dokkehus med seks rom, verdig eit større og meir komplekst drama. Namnet treng knapt dette, og framsyninga rettferdiggjer det heller ikkje. Og rapparen Lars Vaulars musikk gjer lite til eller frå; eit spesialskrive songnummer er berre hengt på heilt til slutt.
Likevel: Framsyninga har mange kvalitetar, især i det fine samspelet i eit stykke som set store krav til musikalitet, timing, pausering og samkøyring. Ikkje alle kjenner seg like heime i det nynorske, men det tek seg fort opp.
Namnet er ein studie i framandskap og skadde familierelasjonar. Den høggravide jenta (Ameli Isungset Agbota) kjem med barnefaren (Kristian Berg Jåtten) til foreldreheimen for å føde. Foreldra er ikkje varsla, og mor til jenta (Sissel Ingri Tank-Nielsen) har ikkje eingong fortalt han som skal bli bestefar (Bjørn Willberg Andersen), at eit barn er på veg. Personane snakkar heile tida forbi kvarandre, kommuniserer ikkje i det heile. Barnefaren tek opp att og opp att at han ikkje kjenner seg velkomen, jenta klandrar han for ikkje å bry seg om henne og barnet, og foreldra hennar må stadig gå og leggje seg.
Dette skaper både smått absurde og komiske situasjonar, noko regi og spel tek godt vare på.
Jan H. Landro
Fleire artiklar
Skodespelarane Joseph Engel (Bastien) og Sara Montpetit (Chloé) i regidebuten til Charlotte Le Bon.
Foto: Cinemateket
Søte sommarskrømt
Falcon Lake er ein ven og var knalldebut frå Quebec.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Foto: Terje Pedersen / NTB
Kva er alternativet til EØS-medlemskap?
Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.
Foto: Privat
Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid
«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»