Humor i skuggelandskap
Velspelt komedie om kvinnevennskap mot ein dyster bakgrunn.
Linn Løvik, Christine Hope og Reny Gaassand Folgerø i komedien av Peter Quilter.
Foto: Andreas Roksvåg
Det Vestnorske Teateret
Peter Quilter:
Steg for steg
Regi og omsetjing til bokmål (ikkje «norsk» som det står på teaterets heimeside):
Frode Gjerløw
Omsett til nynorsk av Christine Hope
Det spesielle med dette humoristiske kammerspelet er at det er den kvinnelege utgåva av komedien The Hill, som handlar om tre menn. Den engelske dramatikaren har altså skrive to kjønna komediar om nett same tema – tre venner som dreg til fjells for å minnast og ære ein nyss død venn. Det kunne vore interessant å sjå dei to versjonane sett mot kvarandre, så å seie.
Nett denne bakgrunnen med den døde venninna og minna om henne, ligg som ein klangbotn for mykje av det som skjer. Her møter vi tre kvinner i 40–50-åra: Monica (Linn Løvvik), som skal gifte seg – men ikkje er heilt trygg på at ho har valt rett, den lesbiske Silje (Reny Gaassand Folgerø) som er ute av eit forhold og slit med det, og Bodil (Christine Hope), som er meir interessert i kafébesøk enn fjellturar, og som dessutan ber på sjølvmordstankar.
Ulike er dei, men minna om avdøde Rebecca held dei saman. Medan dei strever seg mot toppen, speler dei tre ut mykje av det vi assosierer med vennskap – krangling, omsorg, kjærleik og litt baksnakking. Det er attkjennande (også for ein mann), og Quilter har hylla det heile inn i eit komikkens og humorens skjer, som dei tre godt samspelte aktørane med fin timing veit å ta vel vare på.
Noka regulær latterbombe er ikkje dette, til det er tapet av ei god venninne for nært. Men vi humrar og småler, og får oppleve situasjonar vi kan nikke attkjennande til. Feelgood med skuggar langs kanten.
Jan H. Landro
Jan H. Landro er forfattar, journalist og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det Vestnorske Teateret
Peter Quilter:
Steg for steg
Regi og omsetjing til bokmål (ikkje «norsk» som det står på teaterets heimeside):
Frode Gjerløw
Omsett til nynorsk av Christine Hope
Det spesielle med dette humoristiske kammerspelet er at det er den kvinnelege utgåva av komedien The Hill, som handlar om tre menn. Den engelske dramatikaren har altså skrive to kjønna komediar om nett same tema – tre venner som dreg til fjells for å minnast og ære ein nyss død venn. Det kunne vore interessant å sjå dei to versjonane sett mot kvarandre, så å seie.
Nett denne bakgrunnen med den døde venninna og minna om henne, ligg som ein klangbotn for mykje av det som skjer. Her møter vi tre kvinner i 40–50-åra: Monica (Linn Løvvik), som skal gifte seg – men ikkje er heilt trygg på at ho har valt rett, den lesbiske Silje (Reny Gaassand Folgerø) som er ute av eit forhold og slit med det, og Bodil (Christine Hope), som er meir interessert i kafébesøk enn fjellturar, og som dessutan ber på sjølvmordstankar.
Ulike er dei, men minna om avdøde Rebecca held dei saman. Medan dei strever seg mot toppen, speler dei tre ut mykje av det vi assosierer med vennskap – krangling, omsorg, kjærleik og litt baksnakking. Det er attkjennande (også for ein mann), og Quilter har hylla det heile inn i eit komikkens og humorens skjer, som dei tre godt samspelte aktørane med fin timing veit å ta vel vare på.
Noka regulær latterbombe er ikkje dette, til det er tapet av ei god venninne for nært. Men vi humrar og småler, og får oppleve situasjonar vi kan nikke attkjennande til. Feelgood med skuggar langs kanten.
Jan H. Landro
Jan H. Landro er forfattar, journalist og fast teatermeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Isbilar er ikkje noko nytt, men heller ikkje nokon garanti for kvalitet.
Foto via Wikimedia Commons
Isbilen spelar høgt, men taper på kvalitet.
Kor mykje vatn er det eigentleg mogleg å ha i ein iskrem og framleis få han til å likne ein fløyteis?
Foto: Seth Wenig / AP / NTB
Eit teikn på frustrasjon
Korkje Trump eller Biden har i røynda full kontroll på auke og fall i inflasjon eller kriminalitet.
Else Hagen: «Familie» (1950), olje på lerret. Rolf E. Stenersens samling / Munchmuseet.
Etterlysing og turné
Else Hagen er i dag eit ukjent namn for mange, men det er i endring.
Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik meiner det er nødvendig å styrke den vidaregåande skulen si studieførebuande rolle.
Gorm Kallestad / NTB
Studieopptak og skulifisering
Statsråden gjer rett i å avvise opptaksprøver som hovudveg til høgare utdanning.
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.