JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Forførarisk vakkert – men tradisjonstru?

Juleklassikaren sjarmerer og varmar, men er vågal i høve til tradisjonslovnaden.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Amalie Krogh Sundbø som Sonja på Folketeateret.

Amalie Krogh Sundbø som Sonja på Folketeateret.

Foto: Scenekvelder

Amalie Krogh Sundbø som Sonja på Folketeateret.

Amalie Krogh Sundbø som Sonja på Folketeateret.

Foto: Scenekvelder

2519
20211203
2519
20211203

Folketeatret/ Scenekvelder:

Sverre Brandt/Johan Halvorsen:

Reisen til julestjernen

Regi: Lars Jacobsen
Koreografi: Thea Bay
Musikkarr.: Per Chr. Revholt
Musikalsk leiing: Bendik Eide

Det udøyelege barnestykket Reisen til julestjernen har vore noko omstridt sidan førre og førebels siste gongen Nationaltheatret henta det fram att. Den gongen vart den kristne julebodskapen (som faktisk aldri har vore dominerande) omhyggeleg nøytralisert vekk, rollebesetninga var samansett med omsyn til fargerikt fellesskap og til dels kjønnsnøytral – og både skurkane og kongen vart gjorde til klovnar i staden for autoritetar.

Arvingane til dramatikaren Sverre Brandt likte ikkje dette og overlét deretter spelerettane til andre aktørar enn Nationaltheatret. No går stykket på Folketeateret, i føretaket Scenekvelders administrasjon.

Framsyninga på Folke­teateret er både visuelt og musikalsk retteleg ein festkveld. Det nærast primitivt enkle eventyret med ditto enkel moral appellerer enno i innpakkinga av nydeleg ballett, fint plastisk komediespel og mykje annan augnelyst, for ikkje å snakke om den vakre musikken.

I dag rår teateret over andre og mange fleire verkemiddel enn i 1924, då stykket hadde urpremiere, og det er ikkje å undrast over at ein vert freista til å nytte seg av dette. Bakprojeksjonar av film når Sonja flyg av garde med nordavinden – og ho sjølv som kjem flygande i stropp ut over teatersalen, det høyrer ikkje med i dei gamle scenetilvisingane. Men det er flott, og det passar inn her.

Likevel kunne det vere artig å vite kva rettshavarane meiner om framsyninga, for her er det òg gjort andre små endringar som er diskutable. I songnummera kjem det små tekstjusteringar som er overraskande for oss som har sett stykket mange gonger før. Heksa har fått ein eigen song, det gjer henne ørlite meir til «showdame» enn vi har tenkt oss henne, og dotter hennar kjem òg aktivt inn i handlinga tidlegare enn før. Og denne gongen er det ingen englar på himmelstigen stjerna kjem ned frå.

Det hadde ikkje vore naudsynt å nemne dette, om ikkje det var for førehandsomtalen, der det har vore lova at no skulle «Julestjernen» spelast som i gode gamle dagar. Heilt slik er det sanneleg ikkje blitt. Men grunnvollen i denne rørande barnekomedien står støtt likevel – og lever godt og vakkert vidare på Folketeateret.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Folketeatret/ Scenekvelder:

Sverre Brandt/Johan Halvorsen:

Reisen til julestjernen

Regi: Lars Jacobsen
Koreografi: Thea Bay
Musikkarr.: Per Chr. Revholt
Musikalsk leiing: Bendik Eide

Det udøyelege barnestykket Reisen til julestjernen har vore noko omstridt sidan førre og førebels siste gongen Nationaltheatret henta det fram att. Den gongen vart den kristne julebodskapen (som faktisk aldri har vore dominerande) omhyggeleg nøytralisert vekk, rollebesetninga var samansett med omsyn til fargerikt fellesskap og til dels kjønnsnøytral – og både skurkane og kongen vart gjorde til klovnar i staden for autoritetar.

Arvingane til dramatikaren Sverre Brandt likte ikkje dette og overlét deretter spelerettane til andre aktørar enn Nationaltheatret. No går stykket på Folketeateret, i føretaket Scenekvelders administrasjon.

Framsyninga på Folke­teateret er både visuelt og musikalsk retteleg ein festkveld. Det nærast primitivt enkle eventyret med ditto enkel moral appellerer enno i innpakkinga av nydeleg ballett, fint plastisk komediespel og mykje annan augnelyst, for ikkje å snakke om den vakre musikken.

I dag rår teateret over andre og mange fleire verkemiddel enn i 1924, då stykket hadde urpremiere, og det er ikkje å undrast over at ein vert freista til å nytte seg av dette. Bakprojeksjonar av film når Sonja flyg av garde med nordavinden – og ho sjølv som kjem flygande i stropp ut over teatersalen, det høyrer ikkje med i dei gamle scenetilvisingane. Men det er flott, og det passar inn her.

Likevel kunne det vere artig å vite kva rettshavarane meiner om framsyninga, for her er det òg gjort andre små endringar som er diskutable. I songnummera kjem det små tekstjusteringar som er overraskande for oss som har sett stykket mange gonger før. Heksa har fått ein eigen song, det gjer henne ørlite meir til «showdame» enn vi har tenkt oss henne, og dotter hennar kjem òg aktivt inn i handlinga tidlegare enn før. Og denne gongen er det ingen englar på himmelstigen stjerna kjem ned frå.

Det hadde ikkje vore naudsynt å nemne dette, om ikkje det var for førehandsomtalen, der det har vore lova at no skulle «Julestjernen» spelast som i gode gamle dagar. Heilt slik er det sanneleg ikkje blitt. Men grunnvollen i denne rørande barnekomedien står støtt likevel – og lever godt og vakkert vidare på Folketeateret.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis